Må gjøre energieffektivisering enklere

Må gjøre energieffektivisering enklere

Debatten om EU-regler og energikrav bidrar i liten grad til klarhet for boligeiere som vil investere i oppgraderinger, mener bransjeorganisasjonen Norsk takst.

– Vi trenger økt tempo i energieffektiviseringen, og gode rammebetingelser for å stimulere til dette. Det politiske ordskiftet bør fokusere mer på selve utfordringen, og litt mindre på spillet om ansvar og regjeringsdeltakelse, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han advarer mot å gjøre den opphetede diskusjonen om implementering av EU-direktiver på energiområdet til en lynavleder for de uløste spørsmålene som er viktige for eiere av bygg og boliger.

– Når klimamål, energikrav og selvråderett over ressurser sauses sammen vil mange aktører prøve å posisjonere seg og ta regi. Isteden trenger vi konkrete regler og virkemidler basert på bred, politisk aksept, slik at rammebetingelsene blir forutsigbare over tid.

Stort behov for oppgradering
Gjennom prosjektet «Tilstand Norge» har Norsk takst, sammen med softwareleverandøren iVerdi AS og Unbolt, de siste årene bidratt til å kartlegge vedlikeholdsetterslepet i norske boliger. Basert på en gjennomgang av over 265.000 enheter er dette etterslepet beregnet til over 50 milliarder kroner. For de over 81.000 eneboligene i datagrunnlaget betyr det et vedlikeholdsetterslep på omtrent 400.000 kr pr bolig.

– Mange boliger er teknisk sett i dårlig forfatning. All oppgradering bør nå ses i sammenheng med behov for energieffektivisering. Med de nasjonale ambisjoner som er fastsatt, henger dette uløselig sammen, sier Helgesen.

Problemet er at boligeierne i liten grad har råd til å oppgradere, og at det mangler tilstrekkelige incentiver til å gjøre tiltak for energieffektivisering til en del av planen, mener han.

Tydelige og romslige støtteordninger
Etterisolering, skifte av vinduer og montering av solcelleanlegg eller varmepumpe løftes gjerne frem som virkemidler for å redusere energibruken. Tiltakene blir ofte kostbare. For å lette byrden er det blitt pekt på for eksempel momsfritak og støtte med blant annet Enova og Husbanken som aktører.

 – Ordningene kan foreløpig oppleves som smale og lite treffsikre. Med større midler og inkludering av et bredere spekter av energirelevant vedlikehold ville man antakelig sett at oppgraderingene skjøt fart, sier Daniel Ø. Helgesen.

I tillegg trengs det god forbrukerveiledning med informasjon om alle støtteordninger samt fagmessige råd om de ulike tiltakenes økonomiske og energibesparende effekt, mener han, og lover at medlemmene i Norsk takst er klare til å bidra i dette.

En tilstandsrapport gir oversikt
Erfaringen viser at mange boligkjøpere bruker store ressurser på oppgraderinger rett etter overtakelse. God og riktig informasjon vil da gi ferske boligeiere mulighet til å prioritere oppgraderingene som er mest effektive for både lommeboka og miljøet.

–  Norsk takst mener derfor at vurdering av boligers energitilstand og forslag til prioriterte energitiltak bør inngå som standard i tilstandsrapporter ved boligsalg, og aller helst tas inn i forskrift om tryggere bolighandel, sier Helgesen

Han mener norske boligeiere har en stor oppgave foran seg når det gjelder generell oppgradering og energieffektivisering av boligene.

– For mange kan det da være nyttig å starte med å bestille en tilstandsrapport fra en takstingeniør sertifisert gjennom Norsk takst, avslutter Helgesen.

Vil stenge useriøse aktører ute fra markedet

Vil stenge useriøse aktører ute fra markedet

Mangelen på kompetansekrav for bygningssakkyndige utgjør en risiko for boligkundene, mener Norsk takst. Temaet står høyt på dagsordenen for bransjeorganisasjonens næringspolitiske arbeid.

– Det er uheldig for forbrukerne hvis dette hullet i en ellers vellykket reform blir stående åpent for lenge. Vi jobber for at det skal tettes, og har håp om å oppnå politisk gjennomslag på noe sikt, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Endringene i avhendingsloven, som ble iverksatt fra 2022, omfattet en rekke bestemmelser for å gjøre det tryggere å handle bolig. Norsk takst er positiv til reformen, men skuffet over at det ikke ble innført formelle krav til kompetanse for å kunne påta seg oppdrag som bygningssakkyndig.

– Det setter forbrukernes interesser i fare at hvem som helst kan tilby slike tjenester uten å ha de faglige forutsetningene i orden. En feilvurdering av boligens tilstand kan føre til omfattende tvister og store økonomiske tap, sier Helgesen.

I dialogen med politikere og myndigheter har Norsk takst temaet høyt på agendaen.

Holdningsendring i flere partier
Temaet ble diskutert i forbindelse med lovarbeidet, men det var på det tidspunktet ikke politisk flertall for å regulere kompetansekravene til bygningssakkyndige. Senere har det kommet signaler som tyder på at dette har endret seg.

– Flere av partiene som opprinnelig var skeptiske, ga allerede i 2023 uttrykk for at de var blitt mer positive til kompetansekrav, og åpnet for en fornyet diskusjon. Vi har derfor tro på at også dette vil falle på plass etter hvert, selv om det kanskje vil ta noe tid.

Kravet om en slik regulering støttes også av Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne, Forbrukerrådet og flere sentrale forsikringsaktører.

Tilbyr kunnskap og dokumentasjon
– Temaet ble etter vår mening ytterligere aktualisert da Regjeringen i fjor la frem sin omfattende boligmelding, der en rekke mål og innsatsområder ble blinket ut. Kompetente takstingeniører er en del av løsningen for å nå de ambisjonene som fastsettes, sier Helgesen.

Han mener stortingsmeldingen viste at medlemmene i Norsk takst fremover vil få en viktig rolle som formidlere av kunnskap og dokumentasjon, blant annet om boligers tilstand, skader og naturskader, energimerking og energieffektivitet.

– Mot en slik bakgrunn er det uheldig at politikerne ikke har definert faglige og dokumenterbare krav til rollen som bygningssakkyndig. Arbeidet med å få innført dette vil derfor fortsette.

Stiller strenge medlemskrav
Med røtter tilbake til 1957, har Norsk takst gjennom mange år stilt strenge krav til egne medlemmers kompetanse og sertifisering. Takstingeniørene må i tillegg følge vedtekter og etiske retningslinjer, og omfattes av krav til forsikring og etterutdanning. Det gir forbrukerne trygghet.

– Men kvalitetssikringen gjelder naturlig nok bare medlemmene, og det finnes andre aktører. Så det er på tide at bygningssakkyndiges kompetanse og sertifisering ikke kun er et personlig valg, men blir et offentlig krav, sier Daniel Ø. Helgesen.

Kontakt: Daniel Ø. Helgesen, adm. direktør Norsk takst, daniel@norsktakst.no

Norsk takst på toppmøte i Brussel – Ny standard for bærekraft og energieffektiv taksering lansert

Norsk takst på toppmøte i Brussel – Ny standard for bærekraft og energieffektiv taksering lansert

Norsk takst deltok nylig på TEGOVAs generalforsamling i Brussel, hvor den nye europeiske takseringsstandarden EVS 2025 ble lansert.


Den oppdaterte standarden styrker takstingeniørers verktøy for bærekraftig og energieffektiv verdivurdering, og sikrer økt kvalitet på tvers av landegrenser.

Norsk takst var tilstede under TEGOVAs (The European Group of Valuers’ Associations) årlige generalforsamling i Brussel i slutten av oktober. Som eneste nordiske aktør deltok Norsk takst aktivt i diskusjoner om sentrale bransjespørsmål, og administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen deltok sammen med advokat Camilla Brekke for å fremme norske interesser og styrke båndene til det europeiske fagmiljøet.

Lansering av EVS 2025 – en ny standard for fremtidens taksering
Hovedtemaet på årets generalforsamling var lanseringen av European Valuation Standards (EVS) 2025. Denne oppdaterte standarden gir takstingeniører over hele Europa verktøy for å møte de stadig økende kravene til bærekraft, energieffektivitet og klimabevissthet i verdivurdering. Blant de viktigste oppdateringene er:

  • EVS 6 Valuation and Energy Efficiency, som gir overordnet metodikk for å fastsette markedsverdi i en tid med rask energiomlegging og strenge krav til energieffektivisering.
  • Nye retningslinjer for taksering av landbrukseiendommer, med fokus på klimaendringer og teknologisk utvikling, som sikrer at denne viktige sektoren vurderes etter oppdaterte og presise metoder.
  • Utvidet innhold i Valuation and Sustainability-kapitlet, som reflekterer EUs grønne skifte og gir viktige føringer for taksering av fast eiendom.

-Med EVS 2025 får vi en fremtidsrettet standard som hjelper takstingeniører med å levere verdivurderinger av høy kvalitet, tilpasset dagens miljømessige og lovgivningsmessige krav, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

For våre medlemmer betyr dette en tydelig rettesnor som styrker deres kompetanse i møte med et stadig mer komplekst marked.

Internasjonalt kvalitetsstempel
EVS 2025 omfatter også sertifiseringskategoriene TEGOVA Residential Valuer (TRV) og Recognised European Valuer (REV), som fungerer som kvalitetsstempler på europeisk nivå. Norsk takst er akkreditert til å tilby disse sertifiseringene, noe som sikrer at norske takstingeniører har kompetanse som oppfyller EUs krav.

-Med TRV- eller REV-sertifiseringen kan bestillere være sikre på at takstingeniøren har den nødvendige kompetansen og erfaringen for å levere pålitelige vurderinger. Dette gir trygghet i oppdragsutførelsen og sikrer at takstrapportene gjenkjennes og respekteres på tvers av landegrenser, forklarer Helgesen.

Gjennom TEGOVAs rammeverk og sertifiseringer sikrer Norsk takst at norske takstingeniører holder et høyt faglig nivå som er tilpasset både nasjonale og europeiske krav. Med EVS 2025 styrker organisasjonen sin posisjon som en ledende aktør innen internasjonal taksering og bidrar til å forme fremtidens bærekraftige takseringspraksis i Europa.

Må ruste oss bedre mot ekstremvær

Må ruste oss bedre mot ekstremvær

Samarbeid og informasjonsdeling blir avgjørende for å tilpasse oss endringene som kommer, mente paneldeltakerne som diskuterte konsekvensene av mer ekstremvær under «Arendalsuka».

Mer uvær og store, klimatiske endringer får i økende grad konsekvenser for bygg og boliger, og det er viktig å samordne data og analyser som synliggjør hva slags forberedelser som må til, mente panelet som under den politiske festivalen «Arendalsuka» diskuterte hvordan ulike miljøer kan bidra.

Norsk takst hadde regien om arrangementet, der både fagfolk og politikere utvekslet synspunkter på hvilken standard fremtidens boliger må tilfredsstille, og om mer ekstremvær også begrenser hvor det kan bygges.

Må tåle 40 prosent mer
Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, viste til at sommeren har gitt oss mange påminnelser om at vi kan vente oss mer ekstremt og våtere vær, og anslo at bygg og boliger bør dimensjoneres for 40 prosent mer av dette fremover.

– Tilfeller som ekstremværet «Hans» kan man aldri være forberedt på, men de mange svært kraftige regnbygene blir mer vanlige og vil drive kostnadene oppover uten god forebygging. Derfor bør det brukes mer penger på det vi ikke ser, sa Hygen.

 Nils Håvar Øyås, takstingeniør og styremedlem i Norsk takst, pekte på drenering som et svakt punkt for mange boliger, særlig den delen av boligmassen som begynner å bli eldre.

– De er ikke dimensjonert for den 40 prosent-økningen Hygen refererer til, sa Øyås.

Han mente at takstapparatet kan spille en mye større forebyggende rolle enn i dag, fordi takstingeniørene vet mye om tilstanden og risikoen i møte med ekstremvær, og at denne kunnskapen med fordel kan benyttes mer.

Heller forebygge enn å reparere
Også Hege Toft Karlsen, konsernsjef i Fremtind Forsikring, var opptatt av at boligene må rustes bedre mot det man vet vil komme, og at man har mye informasjon og analyser om hvilke utfordringer som må løses.

– Nå trengs det handling. Vi vet at det er mer hensiktsmessig å forebygge enn å reparere etter skader, og boligeierne trenger incentiver til å ta grep, sa Toft Karlsen.

Hun mente det også vil måtte stilles krav om slike tiltak, og at graden av forebygging vil måtte gjenspeiles i forsikringsprisen.

Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, etterlyste et godt system for samordning av tilgjengelige data og analyser, slik at man for eksempel kan hindre at det bygges på områder det absolutt ikke bør bygges på.

Må løses i samarbeid
– Vi har en del relevante bestemmelser i Plan- og bygningsloven, som også er innskjerpet på en del punkter, som sikkerhet mot naturfarer, risikoen for mer flom og skred, stormer og stigende havnivåer, men loven er nok best egnet når det gjelder sikring av nye bygg, påpekte hun.

Når det gjelder evnen til å sikre eksisterende boliger mot økt risiko mente hun at vi står foran en spennende diskusjon om hvem som skal betale regningen, og at problemstillingen må løses i et tett og godt samarbeid mellom stat, kommune, innbyggere og fagfolk.

Fra politikersiden deltok også Anne Bjertnæs fra Høyre, som er ordfører i Gjøvik kommune. Hun pekte på at det er enklere å stille krav om forebygging i nye bygg enn å ruste opp eksisterende boligmasse.

– Det må stilles krav, men det går også en grense for hvor store kostnader den enkelte huseier eller næringsdrivende kan bære. Da blir det viktig å synliggjøre hvilken betydning dette får for verdsettelsen, slik at man ser at slike tiltak er med på å øke verdien av eiendommen, sa Bjertnæs.

Kunnskap om klimarobusthet
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør, Norsk takst, påpekte at takstapparatet gjennom sine befaringer og rapporter har stor kunnskap, men at man i samarbeid med det offentlige og bransjeaktører kan samle inn og systematisere enda mer informasjon om boligers klimarobusthet for å bidra til å forebygge det som vil komme i årene fremover.

– Det er viktig at alt vi vet om klimarobusthet blir benyttet, og at informasjonen samordnes og deles. Dette handler om å forvalte folks boligformuer på en god måte, slik at ikke deres verdier går tapt. Da må vi slå hodene sammen, og samarbeide om forebygging, sa Helgesen.

Se debatten om ekstremvær her

Arendalsuka – debatt

Klimaendringer og ekstremvær påvirker eksisterende boliger, hvor det kan bygges nye boliger og hvilken standard de må tilfredsstille. Hvilke nye hensyn må tas ved skadetaksering og oppføring av bygg i årene fremover? Hvilken rolle kan ulike fagmiljøer spille, og hva slags grep må tas? Og har politikerne egentlig tatt situasjonen på alvor?

Medvirkende:
– Hans Olav Hygen, Avdelingsleder for klimatjenester, Meteorologisk institutt
– Daniel Ø. Helgesen, Adm. direktør, Norsk takst
– Lise Christoffersen, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
– Hege Toft Karlsen, Konsernsjef, Fremtind Forsikring
– Anne Bjertnæs, Ordfører, Gjøvik kommune
– Nils Håvar Øyås, Takstingeniør og styremedlem, Norsk takst
– Ivar Vigdenes, Debattleder, First House

Norsk takst advarer mot økt fare for skader på grunn av styrtregn og flom

Norsk takst advarer mot økt fare for skader på grunn av styrtregn og flom

– Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for regn i store deler av Østlandet. Det ventes lokalt svært kraftige regnbyger, og det er også sendt ut varsel om fare for flom nord i Innlandet. Farevarslene på gult nivå indikerer moderat fare, men kan fortsatt føre til betydelige skader.

Norsk takst advarer nå om at dette været kan føre til betydelige skader på bygninger, innbo, hageanlegg, tomter og veier i de berørte områdene. Adm. direktør Daniel Ø. Helgesen oppfordrer folk til å ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot de potensielle konsekvensene av de kraftige regnbygene. Han sier: «Meteorologisk institutt varsler om forhold som kan føre til alvorlige skader. Vi oppfordrer alle til å være særlig oppmerksomme og forberede seg på å håndtere konsekvensene av denne værsituasjonen.»

Helgesen refererer til tidligere værhendelser med lignende mønstre og understreker viktigheten av å kontakte forsikringsselskapet og be om en takstingeniør fra Norsk takst ved eventuelle skader. «Våre takstingeniører er klare til å håndtere de komplekse utfordringene disse værforholdene kan medføre. Det er viktig å velge en takstingeniør organisert i Norsk takst for å sikre kompetanse, uavhengighet og objektivitet,» legger Helgesen til.

Norsk taksts beste tips før og etter skader:

Før skaden har skjedd:

  • Sikre verdisaker og løse gjenstander.
  • Rydd uteområder for å begrense skadene.
  • Åpne takrenner, avløpsrør og sluk for fri vannpassasje.
  • Lukk vinduer og dører godt; vurder ekstra tetting.
  • Flytt verdifulle gjenstander opp fra kjelleren og i plastbokser.
  • Ta kontakt med kommunen ved akutt behov for hjelp.

Etter at skaden har skjedd:

  • Tørk og tøm ut mest mulig vann.
  • Skru av sikringen for etasjer som blir oversvømt.
  • Åpne vinduer der vannet har kommet inn.
  • Riv ut gulvbelegg og tepper.
  • Bruk vifter for å forsterke luftsirkulasjonen.
  • Rydd vekk slam og rengjør.
  • Elektrisk utstyr som har stått under vann, må kontrolleres av en elektriker før bruk.
  • Informer ditt forsikringsselskap raskt. Ta gjerne bilder av skader.
  • Som eier har du et ansvar for å sikre eiendeler og bygningsmasser mot større skade.

Norsk takst oppfordrer også alle til å være oppmerksomme på varsler fra Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom tjenesten varsom.no. Dette gir informasjon om flom- og skredfare, samt mulighet for å motta varsler på e-post eller sms.

For mer informasjon, kontakt: Norsk takst Daniel Ø. Helgesen, Adm. direktør, +47 952 43 809, daniel@norsktakst.no

Mener boligkundene kan misforstå

Mener boligkundene kan misforstå

Med dagens regler kan ikke vanlige boligkunder vite om tilstandsrapporter er laget av fagfolk, ifølge en ny studie. Forfatterne mener løsningen er å kreve formell kompetanse.

Det er en utbredt misforståelse at en bygningssakkyndig som tilbyr boligtaksering må oppfylle bestemte krav, konkluderer fire studenter ved Fagskulen Vestland i en hovedprosjektrapport. De mener dette henger dårlig sammen med at takstbransjen har fått et større ansvar i boligomsetningen.

I prosjektarbeidet har de utført spørreundersøkelser i liten skala og gjort intervjuer med ledere i bransjeorganisasjoner innen taksering og eiendomsmegling samt kartlagt synspunkter også fra andre fagmiljøer som er relevante i boligomsetningen.

– Svarene etter en rundspørring blant et utvalg husstander viste at alle trodde bygningssakkyndig er en beskyttet tittel som forutsetter dokumentert utdanning, og at de også ønsker at det skal være slik, sier Jon Kristian Høiland, som er en av de fire studentene bak rapporten.

Husstandsmålingen viste også bred støtte til endringene i avhendingsloven, som innebærer at det fra 2022 ikke har vært adgang til å selge en bolig «som den er».

Trenger dokumentert kunnskap

– Ved at selgere ikke lenger kan ta forbehold når det gjelder boligens tilstand, blir dokumentasjonen i takstrapport og salgsoppgave desto viktigere. Derfor er det vanskelig å forstå at man i lovarbeidet unnlot å innføre krav til dokumentert kunnskap hos den bygningssakkyndige, sier Høiland.

Rapportens medforfattere er Gøran Nustad, Halvard Brottveit og Carl Magnus Håvemoen. De fire har nå gjennomført tredje og siste år av studieretningen «bygningssakkyndig for tilstandsanalyser». Alle er gjennom sin ansettelse i ulike takstforetak knyttet til bransjeorganisasjonen Norsk takst.

Høiland mener utdanningen de har gjennomgått gir viktig kunnskap for å fylle rollen som bygningssakkyndig i boligomsetningen. Han peker blant annet på forståelse for fuktproblematikk, byggskader, mekanikk, geofag, geomatikk, bygningsfysikk, lover, krav og standarder.

Jobber for kompetansekrav

Ønsket om å innføre kompetansekrav for bygningssakkyndige deles av Daniel Ø. Helgesen, som er administrerende direktør i Norsk takst. Han er også blant dem som har vært intervjuet i arbeidet med studentenes rapport.

– Dette har vi jobbet for lenge, og det burde absolutt vært innført da avhendingsloven ble endret. Å få krav til kompetanse for bygningssakkyndige på plass, vil være en naturlig sluttføring av reformen for tryggere bolighandel, sier Helgesen.

Norsk takst organiserer storparten av takstforetakene her i landet, og har selv klare regler om fagbasert sertifisering av egne takstingeniører. Mangelen på et felles, lovregulert rammeverk innebærer allikevel et smutthull som useriøse aktører kan benytte seg av, mener Helgesen.

Han viser til at ønsket om kompetansekrav deles av både Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne og Forbrukerrådet.

– Signaler fra flere partier tyder på at politikerne kan komme til samme konklusjon i neste runde. Vi tar med oss rapporten fra fagskolestudentene inn i den videre dialogen med politikere og myndigheter, sier Helgesen.

Kontaktpersoner:
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Foto: Ingun Alette Mæhlum

Drøftet uavhengighet med politisk ledelse

Drøftet uavhengighet med politisk ledelse

Norsk takst, Huseierne og Forbrukerrådet har gitt klar beskjed til regjeringsapparatet: Det må komme tydeligere regler for hva det innebærer at en bygningssakkyndig skal være uavhengig.

De tre organisasjonene var nylig invitert til møte i Kommunal- og distriktsdepartementet. I samtalen med statssekretær Nancy Porsanger Anti pekte de på at en nylig uttalelse om uavhengighet fra departementets side ikke hadde vært klar nok, og at det er behov for rask oppfølging.

– Helt konkret fremholdt vi at regelverkverket må utelukke at en bygningssakkyndig samtidig kan være ansatt i et forsikringsselskap. En slik tilknytning svekker rapportenes troverdighet og tilliten til bransjen, sier administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Også Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, og Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet, stilte seg bak ønsket om strenge og tydelige krav til uavhengighet.

Må hindre forsikringskobling

Nå mener de departementet må gi tydeligere veiledning om innholdet i uavhengighetskravet i Forskrift til avhendingslova, eventuelt at dette kravet strammes til, slik at det reelt sett hindrer koblingen mellom å opptre som bygningssakkyndig og å være ansatt i et forsikringsselskap.

Statssekretæren fikk også en påminnelse om at organisasjonene mener det må stilles formelle kompetansekrav til bygningssakkyndige takstingeniører som skal utarbeide tilstandsrapporter.

Bakgrunnen for møtet var at departementet tidligere i vår avga en såkalt tolkningsuttalelse, basert på spørsmål innmeldt av et medlem i Norsk takst.  Takstingeniøren ba om tydeliggjøring av hva kravene til uavhengighet innebærer, og om en bygningssakkyndig kan være ansatt i et forsikringsselskap.

Departementet mente det avgjørende er at den bygningssakkyndige vurderer tilstanden uavhengig av partene i boligsalget, men at det er opp til vedkommende selv å sikre dette. Når det gjelder eventuelle bindinger mellom bygningssakkyndige og selskaper som tilbyr boligforsikring, var konklusjonen at dette ikke i seg selv medfører økt risiko for «sminking» av rapporten.

Åpner for politisk oppfølging

– Svaret fra departementet var oppsiktsvekkende og etter vårt syn feil. Det var uforståelig at man ikke så det problematiske i at en bygningssakkyndig skulle kunne være ansatt i et selskap som tilbyr eierskifteforsikring og senere skal forsvare en av partenes krav mot den andre, sier Helgesen.

Han mener dette strider mot prinsippet om uavhengighet, og den betrodde rådgiverrollen bygningssakkyndige skal kunne ha i møte med både selger og kjøper.

Etter møtet med politisk ledelse forventer Norsk Takst, Huseierne og Forbrukerrådet nå at departementet bidrar til en snarlig nyansering som tolker kravene til uavhengighet mer i tråd med de intensjoner som ble fremhevet i arbeidet med ny avhendingslov.

– Hvis dette ikke gir tilfredsstillende avklaringer, vil vi meget raskt etterspørre en politisk oppfølging i Stortinget, med utgangspunkt i at den nye tolkningen ikke harmonerer med lovgivers uttrykte holdninger og intensjoner, sier Daniel Ø. Helgesen.

Mange boliger dårlig rustet mot uværsskader

Mange boliger dårlig rustet mot uværsskader

Risikoen for flom- og uværsskader bør veie tungt når boligeierne legger planer for fremtidige oppgraderinger, mener takstbransjen. Nye tall viser at mange har mye ugjort

– En fersk analyse av tilstandsrapporter fra de siste to årene viser at en stor andel av boligene ikke er godt nok klargjort for konsekvensene av et endret klima, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Bransjeorganisasjonen har nettopp arrangert konferansen «En flom av skader», der forebygging og beredskap var tema. I tillegg til flere hundre takstingeniører, var en rekke fagpersoner knyttet til blant annet klimaforskning, forsikring, beredskap og juridiske tjenester tilstede.

– Bakteppet var flere år med ekstremvær og store naturskader. Det var en gjennomgående erkjennelse at det meste av slike prøvelser ligger foran oss, og at vi må ta forholdsregler. Det bør få konsekvenser også for hvordan vi tenker om vedlikehold og oppgradering av boliger, sier Helgesen.

Stort behov for raske tiltak

Under konferansen la han frem oversikter over forekomsten av «tilstandsgrad 3», som innebærer alvorlige avvik og behov for raskt å iverksette tiltak. Tallene var hentet fra analyseverktøyet «Tilstand Norge», som samler en stor informasjonsmengde basert på takstingeniørenes befaringer.

Helgesen la særlig vekt på forhold og bygningsdeler som har betydning for hvordan boligen kan stå imot vær og vind.

– Sikring mot klimaskader er mest aktuelt for eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Etter gjennomgang av rundt 84000 slike boliger, ser vi at om lag 7,5 prosent har tilstandsgrad 3 for drenering, 4 prosent hadde samme tilstandsgrad for taktekke mens 11 prosent har tilstandsgrad 3 for terrengforholdene rundt boligen.

Dette er sjekkpunkter som sier spesielt mye om hvor klargjort boligen er for å takle styrtregn, flom og stormvær, ifølge Helgesen.

– Om vi går ut fra at boligene som er gjennomgått ikke skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet, får vi et betydelig antall eneboliger, tomannsboliger og rekkehus som trenger oppgradering i landet.

Kostbart å ta igjen etterslepet

Oversikten fra Norsk takst inneholder også kostnadsanslag for utbedringene knyttet til drenering, terrengforhold og taktekking. For drenering er gjennomsnittlig beregnet kostnad per bolig 266000 kroner. Samlet vedlikeholdsetterslep for de 84000 gjennomgåtte boligene utgjør 1,66 milliarder.

Utbedring av terrengforhold som er gitt tilstandsgrad 3 anslås til 46700 kroner i gjennomsnitt, og med et etterslep for alle de gjennomgåtte boligene på 430 millioner.

Gjennomsnittssummen for utbedring av dårlig taktekking er beregnet til 316000 kroner, med et samlet etterslep på 1,07 milliarder. I tillegg kommer utbedringer knyttet til mangelfull takkonstruksjon på 130900 kroner per bolig, og 614 millioner for de gjennomgåtte boligene samlet.

Også nedløp og beslag regnes som viktig i forbindelse med sikring mot uværsskader. Her fant takstingeniørene at tilstandsgrad 3 for de gjennomgåtte boligene innebærer oppgraderingsbehov på 65400 kroner per bolig, og 547 millioner for de 84000 boligene samlet.

I 2023 anslo Norsk takst at behovene for utbedringer der det er målt tilstandsgrad 3 for alle norske boliger samlet utgjør drøyt 22 milliarder kroner når alle forhold og bygningsdeler regnes med.

Forebygging og skadebegrensning

Også en rekke forhold ved håndtering av kriser som følge av naturskader ble diskutert på konferansen.

– Vi er langt fra ferdig med kartleggingen av konsekvensene etter det siste ekstremværet, «Ingunn», og det er jo heller ikke så lenge siden «Hans». Det er mye lærdom å hente fra dette. Med tanke på fremtiden er nok tiltak for å begrense skader det viktigste, sier Daniel Ø. Helgesen.

Han mener boligeierne vil trenge mye veiledning omkring dette.

– Oppussing for å få det mer moderne og trivelig er nok mer lystbetont enn å legge store summer i drenering, planering av tomt og forebygging av flom, men i økende grad er dette viktig for å unngå skader, oppfylle egen vedlikeholdsplikt etter forsikringsreglene og øke verdien som kan realiseres ved et eventuelt salg.

Kontaktinfo:
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Om Tilstand Norge:
Kildematerialet oppdateres løpende etter hvert som nye tilstandsrapporter genereres. Dataene leveres av programvareleverandøren iVerdi AS, i samarbeid med Unbolt AS og Norsk takst.