Mer uvær og store, klimatiske endringer får i økende grad konsekvenser for bygg og boliger, og det er viktig å samordne data og analyser som synliggjør hva slags forberedelser som må til, mente panelet som under den politiske festivalen «Arendalsuka» diskuterte hvordan ulike miljøer kan bidra.

Norsk takst hadde regien om arrangementet, der både fagfolk og politikere utvekslet synspunkter på hvilken standard fremtidens boliger må tilfredsstille, og om mer ekstremvær også begrenser hvor det kan bygges.

Må tåle 40 prosent mer
Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, viste til at sommeren har gitt oss mange påminnelser om at vi kan vente oss mer ekstremt og våtere vær, og anslo at bygg og boliger bør dimensjoneres for 40 prosent mer av dette fremover.

– Tilfeller som ekstremværet «Hans» kan man aldri være forberedt på, men de mange svært kraftige regnbygene blir mer vanlige og vil drive kostnadene oppover uten god forebygging. Derfor bør det brukes mer penger på det vi ikke ser, sa Hygen.

 Nils Håvar Øyås, takstingeniør og styremedlem i Norsk takst, pekte på drenering som et svakt punkt for mange boliger, særlig den delen av boligmassen som begynner å bli eldre.

– De er ikke dimensjonert for den 40 prosent-økningen Hygen refererer til, sa Øyås.

Han mente at takstapparatet kan spille en mye større forebyggende rolle enn i dag, fordi takstingeniørene vet mye om tilstanden og risikoen i møte med ekstremvær, og at denne kunnskapen med fordel kan benyttes mer.

Heller forebygge enn å reparere
Også Hege Toft Karlsen, konsernsjef i Fremtind Forsikring, var opptatt av at boligene må rustes bedre mot det man vet vil komme, og at man har mye informasjon og analyser om hvilke utfordringer som må løses.

– Nå trengs det handling. Vi vet at det er mer hensiktsmessig å forebygge enn å reparere etter skader, og boligeierne trenger incentiver til å ta grep, sa Toft Karlsen.

Hun mente det også vil måtte stilles krav om slike tiltak, og at graden av forebygging vil måtte gjenspeiles i forsikringsprisen.

Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, etterlyste et godt system for samordning av tilgjengelige data og analyser, slik at man for eksempel kan hindre at det bygges på områder det absolutt ikke bør bygges på.

Må løses i samarbeid
– Vi har en del relevante bestemmelser i Plan- og bygningsloven, som også er innskjerpet på en del punkter, som sikkerhet mot naturfarer, risikoen for mer flom og skred, stormer og stigende havnivåer, men loven er nok best egnet når det gjelder sikring av nye bygg, påpekte hun.

Når det gjelder evnen til å sikre eksisterende boliger mot økt risiko mente hun at vi står foran en spennende diskusjon om hvem som skal betale regningen, og at problemstillingen må løses i et tett og godt samarbeid mellom stat, kommune, innbyggere og fagfolk.

Fra politikersiden deltok også Anne Bjertnæs fra Høyre, som er ordfører i Gjøvik kommune. Hun pekte på at det er enklere å stille krav om forebygging i nye bygg enn å ruste opp eksisterende boligmasse.

– Det må stilles krav, men det går også en grense for hvor store kostnader den enkelte huseier eller næringsdrivende kan bære. Da blir det viktig å synliggjøre hvilken betydning dette får for verdsettelsen, slik at man ser at slike tiltak er med på å øke verdien av eiendommen, sa Bjertnæs.

Kunnskap om klimarobusthet
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør, Norsk takst, påpekte at takstapparatet gjennom sine befaringer og rapporter har stor kunnskap, men at man i samarbeid med det offentlige og bransjeaktører kan samle inn og systematisere enda mer informasjon om boligers klimarobusthet for å bidra til å forebygge det som vil komme i årene fremover.

– Det er viktig at alt vi vet om klimarobusthet blir benyttet, og at informasjonen samordnes og deles. Dette handler om å forvalte folks boligformuer på en god måte, slik at ikke deres verdier går tapt. Da må vi slå hodene sammen, og samarbeide om forebygging, sa Helgesen.