Spørsmålet som ble stilt i debatten på Norsk taksts skadekonferanse var om fellesskapsmodellen er under press, og om det i fremtiden vil bli mer kostbart å eie og forsikre en bolig. Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, sa at det allerede skjer en prisdifferensiering, og at dette vil forsterke seg.

– Vi ser på den enkelte kundens historikk, og på forsikringsobjektets historikk, men det skjer innenfor skjønnsmessige rammer. Vi har også mye informasjon om ulik risiko knyttet til ulike typer bolig, sa Holmgren.

Samtidig understreket han behovet for å ivareta kundenes trygghet og forutsigbarhet, og pekte på at det samlet sett kan være en krevende balansegang å ivareta de ulike hensynene.

Mindre gøy, men nødvendig
Marianne Groth, konserndirektør Virksomhetsstyring bank i Eika-gruppen, mente mange boligeiere må tenke mer på vedlikehold og forebygging, og kanskje noe mindre på oppgraderinger.

– Det er kanskje ikke like gøy, men nødvendig, sa hun.

Hun viste til at bankene gjør en grundig vurdering av betjeningsevnen ved kjøpstidspunktet, der man også ser på takstrapporten og behov for presserende vedlikehold, men pekte på at det fremover blir viktigere også å være en god rådgiver etter kjøpstidspunktet, når noe skal gjøres i boligen.

Espen Rostrup Nakstad, leder for CBRNE-senteret ved Oslo Universitetssykehus, reflekterte rundt hvorfor vedlikehold utsettes, og pekte på at det er vanskelig å ta seg råd når man allerede har mye gjeld. Han viste også til at en slik negativ økonomispiral kan føre til uhelse.

– Mitt inntrykk er ellers at mer informasjon om vedlikeholdsbehov bør inn i salgsprospektene. Jeg opplever at det er stor forskjell mellom det som kommuniseres i henholdsvis takstrapport og prospektet som helhet, sa Nakstad.

Vet mer om bilen enn boligen
Helge André Njåstad, stortingsrepresentant for FrP, fulgte opp med å påpeke paradokset i at man gjennom testing på verksted ofte vet mer om bruktbilen man kjøper, enn om boligen.

– Boligeierne burde kanskje få et incitament til å innhente en tilstandsvurdering også utenom tidspunktet for kjøp og salg, sa han.

Ola Borten Moe, Sp-politiker, forretningsmann og gårdbruker, påpekte at prinsippet om differensiering ut fra risiko neppe er kontroversielt, men at det mer vil bli et spørsmål om dosering.

– På banksiden mener jeg det også handler litt om godt håndverk, slik at man holder styr på pantet sitt, sa han.

– Eierne må få vite at det er deres ansvar å vedlikeholde den viktigste formuesgjenstanden de eier. Da må de få gode råd om langsiktig planlegging. Kanskje må de også forsake noe i en periode.

Meyer understreket viktigheten av bankenes rolle i dialogen når kunder vil låne opp for å oppgradere, mens de kanskje heller burde utbedret.

– Så skal vi heller ikke helt underslå utfordringene knyttet til noen få aktører som driver både bank, forsikring og eiendomsmegling, og den rollen de har når priser og boliggjeld drives oppover.

– På bolig øker antall skader voldsomt, mens det på næring er mer stabilt. Det tyder på at virksomheter er mer profesjonelle på vedlikehold. Det vil være god samfunnsøkonomi hvis også boligeierne motiveres sterkere til å unngå skader, sa han.

Øyås fastslo også at forsikringsselskapene gjennom takstrapporten har et godt grunnlag for å vurdere skadepotensial, og at det er et felles ansvar for både boligeiere og alle berørte bransjer å snu kostnadsveksten og vedlikeholdsetterslepet.

Flere debattdeltagere var også inne på klimaendringer, med økende vær- og flomskader, som årsak til mer skade på boligmassen. Astrid Hoem (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, mente klimatilpasning er et ansvar som kommuner, myndigheter og den enkelte bærer felles.

– Dette er en utfordring vi må løse sammen. Også boligeierne må være forberedt, sa hun.

Hoem viste i den forbindelse til rapporten «Klima i Norge 2100», som gir et kunnskapsgrunnlag for tilpasningen.

Ber om milliarder og handlingsplaner
Organisasjonene viser til at energitiltak i bygningsmassen er både raske å gjennomføre og nærmest konfliktfrie: i 2024 ga slike tiltak mer tilgjengelig kraft enn ny storskala produksjon. Til tross for dette foreslo regjeringen i 2026-budsjettet ingen økning i bevilgningene, og støtten til kommunale boliger ble redusert med 100 millioner kroner.

Brevet ber om:

• 1,9 milliarder kroner til Enova og Husbanken neste år – én milliard mer enn i budsjettforslaget for 2026.
• Minst 1 milliard kroner av Enovas frie midler øremerket energitiltak.
• Konkrete handlingsplaner for regjeringens mål om å redusere strømbruken i bygg med 10 TWh og Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030.

Organisasjonene mener at disse virkemidlene må på plass for å frigjøre nok kraft til å fase ut fossil energi i transportsektoren og industrien, og samtidig gi boligeiere bedre økonomi.

Vedlikeholdsbombe i norske bygg
Brevet settes også i en større sammenheng. En fersk analyse av 364 000 tilstandsrapporter fra Norsk takst i samarbeid med Spir Group og iVerdi, avdekker et alvorlig og voksende vedlikeholdsetterslep i norske boliger og bygg. Det totale utbedringsbehovet nærmer seg 32 milliarder kroner. Årsaken er en aldrende bygningsmasse og strengere krav til tilstandsrapporter, som avdekker tidligere skjulte feil.

Norsk takst peker på at energieffektivisering derfor må kobles med nødvendig oppgradering og rehabilitering.

– Mange bygg trenger mer enn nye varmepumper; de trenger omfattende vedlikehold, sier administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst. Når vi kombinerer energitiltak med rehabilitering av boliger og næringseiendom, får vi både bedre bygg og lavere energibruk.

Bredden av underskriverne
Bak brevet står naturvernorganisasjoner som Naturvernforbundet og ZERO, fagforbund som NITO og El og IT Forbundet, boligaktører som NBBL, OBOS og Huseierne, næringslivsorganisasjoner som Virke og Norsk Eiendom, samt bransjeorganisasjoner som RIF, EBA og Norsk takst.

Felles er ønsket om at energieffektivisering og lokal energiproduksjon får tilstrekkelig finansiering og en tydelig strategi i statsbudsjettet for 2027. Brevet er sendt til Statsministerens kontor, Finansdepartementet, Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Organisasjonene oppfordrer regjeringen til å følge opp med konkrete, finansierte tiltak, både for å møte klimamålene og for å tette igjen det voksende vedlikeholdsetterslepet i norske boliger.

Debatten om økt beskatning av boliger over 10 millioner kroner har den siste tiden skapt betydelig usikkerhet blant boligeiere. I NRKs Debatten viste Jens Stoltenberg til en «sikkerhetsventil» som skal hindre utilsiktede utslag av skatteforslaget. Grunnleggende for sikkerhetsventilen synes å være at forbrukeren må dokumentere den reelle verdien på boligen. Samtidig gjenstår det flere ubesvarte spørsmål om hvilke krav myndighetene stiller til verdsetting, og hvordan denne ventilen faktisk skal fungere i praksis.

For forbrukerne handler dette om forutsigbarhet i egen økonomi. Når en fast beløpsgrense kan få store økonomiske konsekvenser, blir det avgjørende å forstå hvilke verdier som skal legges til grunn, og hvordan disse skal brukes.

I debatten ble både boligverdi og bruk av takstmann trukket frem, uten at det ble tydeliggjort hvordan dette eventuelt skal inngå i sikkerhetsventilen. Skal det baseres på eksisterende verdier, nye vurderinger eller mer overordnede beregninger? Og hvordan kan boligeiere forholde seg til dette i praksis?

– Når politikerne lanserer en sikkerhetsventil, må det også følge tydelige forklaringer. Uten klare rammer skapes det usikkerhet hos vanlige boligeiere, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Den siste tids debatt viser hvor følsomt dette er. Mange boliger har passert 10-millionersgrensen som følge av prisutviklingen de siste årene, ikke fordi eierne nødvendigvis har høy inntekt eller god likviditet. For disse husholdningene er forutsigbarhet helt avgjørende.

Samtidig reiser ordningen et annet spørsmål som i liten grad er belyst: hvem som i praksis må bære ansvaret dersom verdiene som legges til grunn ikke treffer. I dag er det boligeieren selv som må dokumentere avvik og dekke kostnadene dersom offentlige verdier viser seg å være feil. Det gjør sikkerhetsventilen krevende å bruke for mange, og kan i seg selv virke som en terskel.

– En ordning som er ment å skjerme, må også være forståelig og reelt tilgjengelig. Boligeiere trenger å vite hvilke verdier som gjelder, og hvordan de kan forholde seg til dem, sier Helgesen.

Norsk takst mener derfor at diskusjonen om boligbeskatning bør følges opp med større tydelighet. Før nye ordninger innføres, må det være klarhet i hvordan boligverdier skal settes, og hvordan eventuelle sikkerhetsventiler faktisk kan benyttes i praksis. Slik det er nå, skapes det mer usikkerhet enn trygghet for forbrukerne.

Det er nå publisert endringer i forskrift til avhendingslova, ofte omtalt som «tryggere bolighandel». Endringene får virkning fra 1. januar 2026 og gjelder hvordan tilstandsrapporter skal utarbeides og brukes ved boligomsetning. Samtidig er ny versjon av standarden for teknisk tilstandsanalyse av bolig, NS 3600:2025, gjort tilgjengelig.

– Dette er viktige og nødvendige presiseringer som vil bidra til mer enhetlig praksis og tydeligere rapporter for både kjøpere og selgere, sier Daniel Ø. Helgesen, adm. direktør i Norsk takst.

Hva er nytt i praksis
De vedtatte forskriftsendringene er avgrensede og innebærer ingen full revisjon av regelverket. Hovedgrepet er at forskriften nå tydeligere angir hvilke standarder som skal brukes, og hvordan enkelte forhold skal behandles i tilstandsrapporten. Blant annet presiseres det at det ikke skal settes tilstandsgrad på enkelte forhold, som elektrisk anlegg, rekkverkshøyder og visse sikkerhets- og lovlighetsforhold. Dette skal bidra til færre misforståelser og mer lik praksis på tvers av rapporter.

Det innføres også en overgangsperiode for bruk av ny standard. Frem til 30. juni 2026 kan både NS 3600:2018 og NS 3600:2025 benyttes. Fra 1. juli 2026 er det den nye standarden som gjelder.

Endringer i arealopplysninger
Forskriften viser nå direkte til gjeldende arealstandard, NS 3940:2023. Inndelingen i P-rom og S-rom tas ut, og tilstandsrapporten skal i stedet opplyse totalt bruksareal og fordeling mellom ulike typer bruksareal. Målet er tydeligere og mer sammenlignbare arealopplysninger for boligkjøpere.

Viktig for boligkjøpere og selgere
For forbrukere betyr endringene at tilstandsrapportene i større grad skal være bygget opp likt, og at vurderingene skal være mer presist avgrenset. Det skal gjøre det enklere å forstå hva som faktisk er vurdert, og hva som ligger utenfor tilstandsgrader og vurderinger.

– Tydelige og forståelige rapporter er avgjørende for at boligkjøpere skal kunne ta gode valg. Presiseringene som nå kommer, er et skritt i riktig retning, sier Helgesen.

Erfaringene viser behov for videre forbedringer
Samtidig understreker Norsk takst at endringene som nå er vedtatt, i hovedsak er presiseringer og mindre justeringer. Etter at regelverket har vært i bruk siden 2022, har både forbrukere og fagmiljøer gjort seg erfaringer som bør danne grunnlag for videre utvikling.

Særlig har den såkalte 10 000-kronersgrensen for mangelsvurdering ført til mange spørsmål og tvister knyttet til forhold som i praksis har liten økonomisk betydning ved omsetning av brukt bolig. Også reglene for arealavvik har vist seg krevende i praksis.

– Takstbransjen har et stort ansvar i bolighandelen, og det ansvaret tar vi på alvor. Samtidig må regelverket være balansert og stå i rimelig forhold til risiko og konsekvenser, ikke bare i forholdet mellom kjøper og selger, men også for takstingeniørene. Erfaringene nå tilsier at det er behov for en bredere gjennomgang av forskriften og de mest sentrale lovreglene, sier Helgesen.

Vil bidra med faglige erfaringer
Norsk takst peker på at målet må være en trygg og forutsigbar bolighandel for både kjøpere, selgere og fagmiljøene som leverer uavhengig dokumentasjon.

– Når et regelverk har fått virke noen år, er det både naturlig og nødvendig å vurdere om det fungerer etter intensjonen. De endringene som nå kommer, er viktige. Samtidig bør erfaringene brukes aktivt i det videre arbeidet med å forbedre regelverket, sier Daniel Ø. Helgensen.

Stormen «Amy» er på vei mot Norge. Nå går Norsk takst ut og advarer huseiere: 

– Fest trampolinen, sjekk takstein og tøm takrennene før det er for sent.

Meteorologene har sendt ut farevarsel for ekstremværet «Amy», som ventes å gi kraftig vind og nedbør flere steder i landet. Takstbransjen forbereder seg på travle dager.

– Vi er i beredskap og klare til å bistå både forsikringsselskaper og huseiere når skadene skal vurderes. Men det aller viktigste er å forebygge skader nå, før stormen treffer, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, til VG.

Små tiltak kan gi stor effekt

Erfaring fra tidligere uvær viser at mange skader kunne vært unngått med enkle grep. Løse gjenstander som trampoliner og hagemøbler kan bli farlige prosjektiler, og tette takrenner eller avløp kan føre til store vannskader.

– Mange skader oppstår fordi gjenstander blåser avgårde eller fordi vann ikke får renne fritt. Det å sikre hagemøbler og rense takrennene er enkelt, men utrolig viktig, sier Helgesen.

Norsk takst anbefaler alle boligeiere å ta en runde rundt huset allerede i dag: Sjekk at takstein sitter godt, fjern løv og kvister fra takrenner, og sørg for at vann ledes bort fra grunnmuren.

Takstingeniører i beredskap

Når stormen først er her, er det for sent å gjøre tiltak. Da handler det om å holde seg i sikkerhet innendørs.

– Når uværet først er i gang, er det for sent å gjøre endringer. Vi oppfordrer folk til å bruke de timene de har nå til å sikre hjemmene sine. Det kan spare både penger og bekymringer, sier Helgesen.

Takstingeniører over hele landet står klare til å rykke ut så snart været roer seg og skadene skal kartlegges.

Dette bør du gjøre før stormen «Amy»

• Fest trampoliner, hagemøbler og andre løse gjenstander
• Sjekk at takstein og beslag sitter godt
• Rens takrenner og avløp for løv og kvister
• Sørg for at vann ledes bort fra husets grunnmur

Markedet preges av økonomisk uro, usikkerhet og høyere forventninger til miljø og ansvar. I denne virkeligheten må takstfaglige vurderinger tåle innsyn og kontroll, med klare metoder og sporbar dokumentasjon.

– Når vurderinger er dokumenterte og etterprøvbare, tar både folk og finans tryggere beslutninger, sier Hans Petter Lindstad, president i Norsk takst.

Uavhengig og uten partsinteresser
Takstingeniører i Norsk takst skal være faglig uavhengige. Oppdrag utføres uten partsinteresser og med klare habilitetskrav. Denne rollen gjør takstingeniøren til en nøytral premissgiver for både kjøper og selger, og for profesjonelle ledd som bank, megler og forsikring.

– Uavhengighet er ikke en formalitet. Det er selve forutsetningen for tillit til tjenestene som leveres», sier Lindstad.

Hva skiller Norsk takst
Medlemskap og sertifisering i Norsk takst innebærer forpliktelse til felles regelverk, etikk og standardisert metode. Sertifiserte takstingeniører oppdaterer kompetansen hvert år og dokumenterer vurderingene med sporbarhet. Dette gir likere praksis, bedre kvalitet og høyere presisjon når tilstand og verdi skal beskrives enten oppdraget gjelder tekniske tilstandsvurderinger i bolig, verdivurdering av næringseiendom, landbruksoppdrag, skjønn eller skadetaksering.

– Sertifisering hos oss er en kvalitetsgaranti for sluttbrukere og profesjonelle ledd, sier Lindstad.

Samarbeid og veien videre
Norsk takst vil i dialog med forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, banker og andre synliggjøre og dokumentere kvalitetsforskjellen i praksis. Målet er enklere bestillinger, tydeligere forventninger og mer robuste beslutninger gjennom hele verdikjeden. Bransjen trenger tydelige standarder, høye kompetansekrav og uavhengige fagmiljøer.

– Merkevaren Norsk takst skal være det foretrukne valget for alle som trenger en takstingeniør. Verdiene våre ligger fast: tillit, trygghet og troverdighet, sier Lindstad.

Skal du bestille takseringstjenester, be om en sertifisert takstingeniør i Norsk takst.

Hans Petter Lindstad
President i Norsk takst

Tidligere Arendal-debatter har vist at det er bred, politisk forståelse for at dokumentert kompetanse hos bygningssakkyndige må sikres bedre. Tiden er overmoden for å iverksette tiltakene som trengs for å oppnå dette, ble det understreket fra Norsk takst og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, tok utgangspunkt i at takstingeniørenes rolle blir stadig viktigere når dokumentasjonen bærer hovedvekten i bolighandelen, og at det tilhørende ansvaret er blitt svært stort.

– Dette ansvaret må balanseres ut, gjennom justeringer i forskriften med basis i avklarende praksis. Det vil skape et sikrere fundament for de bygningssakkyndiges arbeid, og bidra til ytterligere trygghet for kjøpere, selgere og alle profesjonelle parter som er involvert i bolighandelen, sier Helgesen.

Vil stenge useriøse ute
Under debatten i Arendal karakteriserte han det som «kritisk viktig» å få kompetansekrav inn i forskriften til Avhendingsloven, og henviste til at det nylig er avdekket eksempler på utdanningsinstitusjoner som tilbyr korte, kunnskapsløse kurs til personer uten relevant bakgrunn.

– Når slike useriøse aktører deretter kan markedsføre seg som fagfolk på boligtaksering svekker det både forbrukerens trygghet og tilliten til hele ordningen, sa han.

Carl O. Geving, administrerende direktør i NEF, fremholdt at kompetansekrav for bygningssakkyndige er så viktig at det bør inn allerede i regjeringserklæringen til påtroppende regjering, uansett hvilken side som vinner ved høstens stortingsvalg.

For lavt med 10000-kroners grense 
Overskriften for årets debatt var «Hvordan kan bolighandelen bli enda tryggere?». Siri Gåsemyr Staalesen, avtroppende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, uttrykte tilfredshet med at endringene i Avhendingsloven var kommet på plass, og at konfliktnivået er redusert.

Hun opplyste at spørsmålet om også å innarbeide kompetansekrav for bygningssakkyndige har vært tatt opp i forrige stortingsperiode, men uten at det hittil er trukket noen konklusjon.

Den nåværende avhendingsloven, som trådte i kraft fra 2022, har en egenandel for kjøpere dersom det oppdages mangler ved boligen, slik at man selv må dekke kostnader til utbedringer opp til 10 000 kroner før selger eventuelt blir ansvarlig for overskytende beløp.

– Grensen er satt for lavt, og bør dessuten reguleres i takt med prisstigningen, sa Carsten Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.

Norsk takst er av samme oppfatning. Daniel Ø. Helgesen ønsket både en heving av grensen og et system for selvregulering av denne.

Knappe areal-marginer
Helgesen mente ellers at en finjustering av Avhendingsloven også bør omfatte en endring når det gjelder grensen for når en målefeil for boligens areal skal tillegges vekt. Per i dag anses arealavvik på over to prosent og minst én kvadratmeter som en mangel, med mindre selger kan bevise at kjøper ikke vektla opplysningen.

– Dette er så vidt knappe marginer at det blir et stressmoment, sa han.

Tidligere var det et krav om at avviket måtte være «vesentlig» for å kunne gi rett til prisavslag, eller eventuelt heving av kjøpet.

Redusert konfliktnivå
I forkant av debatten ble de nyeste tallene fra Trygghetsindeksen presentert. Indeksen er et samarbeid mellom NEF, Norsk takst, Huseierne, Forbrukerrådet, Fremtind, Gjensidige og Storebrand, og belyser konfliktnivået etter bolighandel.

Den ferske utgaven av rapporten bygger på data fra drøyt 51 000 bolighandler, 5 854 henvendelser til selgerforsikring og 30 000 tilstandsrapporter. Evalueringen viser at bare 0,3 prosent av transaksjonene resulterer i tvist, og at kun fire saker har endt i retten.

Dette viser at endringene i avhendingsloven har redusert konfliktnivået slik hensikten var, men dette svekker ikke behovet for å gjennomføre også de resterende tilpasningene, mener Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Kontaktinformasjon:
· Daniel Ø. Helgesen – adm.dir. Norsk takst – 952 43 809

Lavere konfliktnivå etter lovendringen
Etter at avhendingsloven ble endret i 2022, har antallet boligkonflikter falt dramatisk. En ny evaluering fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at kun 0,3 prosent av 51 000 bolighandler utløste tvist og bare fire saker har ført til dom. Dette gir grunn til optimisme, og viser at mange boligkjøpere i dag får oppfylt sine rettigheter gjennom forsikring og tidlig avklaring. Men det betyr ikke at jobben er gjort.

Takstbransjen med økt ansvar
Når dokumentasjonen bærer hovedvekten i bolighandelen, får takstingeniørene en sentral rolle. Samtidig gjenstår viktige politiske grep for å sikre at denne rollen kan fylles med tilstrekkelig kvalitet og trygghet. Norsk takst mener at tryggheten i bolighandelen ikke bare måles i antall rettssaker, men i kvaliteten på rapportene, kompetansen hos fagfolkene og rammene som gjør det mulig å jobbe uavhengig og grundig.

Trygghetsindeksen 2025 presenteres i Arendal
Under Arendalsuka deltar Norsk takst i lanseringen av Trygghetsindeksen 2025, som er et samarbeid mellom Norges Eiendomsmeglerforbund, Forbrukerrådet, Huseierne, Norsk takst og forsikringsselskapene Gjensidige, Fremtind og Storebrand. Indeksen viser at forsikringer i mange tilfeller løser konflikter effektivt, og at både privatpersoner og samfunnet som helhet har spart store ressurser. Les årets Trygghetsindeks

Likevel gjenstår forbedringer. Trygghetsindeksen peker blant annet på behovet for:
– Oppdatering av forskriften for tilstandsrapporter
– Kompetansekrav til de som utarbeider rapportene
– Bedre samspill mellom forsikring, dokumentasjon og regelverk

Dette må politikerne følge opp etter valget
Norsk takst har i flere tiår jobbet for tryggere bolighandel med standarder, faglig utvikling og bransjesamarbeid. Vi mener det er på høy tid å fullføre jobben.

Skal vi sikre en mer robust bolighandel også i årene som kommer, må det innføres tydelige krav og forventninger til de profesjonelle aktørene som sitter med ansvaret.

Møt oss på Arendalsuka
Administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen representerer Norsk takst i årets boligdebatt om bord på MS Brisen. Der møter han representanter fra Forbrukerrådet, NEF, Huseierne og forsikringsselskapene for å diskutere hvordan tryggheten i boligmarkedet kan videreutvikles og bli enda tryggere.

Tid og sted:
Onsdag 13. august kl. 14.00, MS Brisen ved Langbrygga, Arendal
Les mer om arrangementet her