Markedet preges av økonomisk uro, usikkerhet og høyere forventninger til miljø og ansvar. I denne virkeligheten må takstfaglige vurderinger tåle innsyn og kontroll, med klare metoder og sporbar dokumentasjon.

– Når vurderinger er dokumenterte og etterprøvbare, tar både folk og finans tryggere beslutninger, sier Hans Petter Lindstad, president i Norsk takst.

Uavhengig og uten partsinteresser
Takstingeniører i Norsk takst skal være faglig uavhengige. Oppdrag utføres uten partsinteresser og med klare habilitetskrav. Denne rollen gjør takstingeniøren til en nøytral premissgiver for både kjøper og selger, og for profesjonelle ledd som bank, megler og forsikring.

– Uavhengighet er ikke en formalitet. Det er selve forutsetningen for tillit til tjenestene som leveres», sier Lindstad.

Hva skiller Norsk takst
Medlemskap og sertifisering i Norsk takst innebærer forpliktelse til felles regelverk, etikk og standardisert metode. Sertifiserte takstingeniører oppdaterer kompetansen hvert år og dokumenterer vurderingene med sporbarhet. Dette gir likere praksis, bedre kvalitet og høyere presisjon når tilstand og verdi skal beskrives enten oppdraget gjelder tekniske tilstandsvurderinger i bolig, verdivurdering av næringseiendom, landbruksoppdrag, skjønn eller skadetaksering.

– Sertifisering hos oss er en kvalitetsgaranti for sluttbrukere og profesjonelle ledd, sier Lindstad.

Samarbeid og veien videre
Norsk takst vil i dialog med forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, banker og andre synliggjøre og dokumentere kvalitetsforskjellen i praksis. Målet er enklere bestillinger, tydeligere forventninger og mer robuste beslutninger gjennom hele verdikjeden. Bransjen trenger tydelige standarder, høye kompetansekrav og uavhengige fagmiljøer.

– Merkevaren Norsk takst skal være det foretrukne valget for alle som trenger en takstingeniør. Verdiene våre ligger fast: tillit, trygghet og troverdighet, sier Lindstad.

Skal du bestille takseringstjenester, be om en sertifisert takstingeniør i Norsk takst.

Hans Petter Lindstad
President i Norsk takst

Tidligere Arendal-debatter har vist at det er bred, politisk forståelse for at dokumentert kompetanse hos bygningssakkyndige må sikres bedre. Tiden er overmoden for å iverksette tiltakene som trengs for å oppnå dette, ble det understreket fra Norsk takst og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, tok utgangspunkt i at takstingeniørenes rolle blir stadig viktigere når dokumentasjonen bærer hovedvekten i bolighandelen, og at det tilhørende ansvaret er blitt svært stort.

– Dette ansvaret må balanseres ut, gjennom justeringer i forskriften med basis i avklarende praksis. Det vil skape et sikrere fundament for de bygningssakkyndiges arbeid, og bidra til ytterligere trygghet for kjøpere, selgere og alle profesjonelle parter som er involvert i bolighandelen, sier Helgesen.

Vil stenge useriøse ute
Under debatten i Arendal karakteriserte han det som «kritisk viktig» å få kompetansekrav inn i forskriften til Avhendingsloven, og henviste til at det nylig er avdekket eksempler på utdanningsinstitusjoner som tilbyr korte, kunnskapsløse kurs til personer uten relevant bakgrunn.

– Når slike useriøse aktører deretter kan markedsføre seg som fagfolk på boligtaksering svekker det både forbrukerens trygghet og tilliten til hele ordningen, sa han.

Carl O. Geving, administrerende direktør i NEF, fremholdt at kompetansekrav for bygningssakkyndige er så viktig at det bør inn allerede i regjeringserklæringen til påtroppende regjering, uansett hvilken side som vinner ved høstens stortingsvalg.

For lavt med 10000-kroners grense 
Overskriften for årets debatt var «Hvordan kan bolighandelen bli enda tryggere?». Siri Gåsemyr Staalesen, avtroppende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, uttrykte tilfredshet med at endringene i Avhendingsloven var kommet på plass, og at konfliktnivået er redusert.

Hun opplyste at spørsmålet om også å innarbeide kompetansekrav for bygningssakkyndige har vært tatt opp i forrige stortingsperiode, men uten at det hittil er trukket noen konklusjon.

Den nåværende avhendingsloven, som trådte i kraft fra 2022, har en egenandel for kjøpere dersom det oppdages mangler ved boligen, slik at man selv må dekke kostnader til utbedringer opp til 10 000 kroner før selger eventuelt blir ansvarlig for overskytende beløp.

– Grensen er satt for lavt, og bør dessuten reguleres i takt med prisstigningen, sa Carsten Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.

Norsk takst er av samme oppfatning. Daniel Ø. Helgesen ønsket både en heving av grensen og et system for selvregulering av denne.

Knappe areal-marginer
Helgesen mente ellers at en finjustering av Avhendingsloven også bør omfatte en endring når det gjelder grensen for når en målefeil for boligens areal skal tillegges vekt. Per i dag anses arealavvik på over to prosent og minst én kvadratmeter som en mangel, med mindre selger kan bevise at kjøper ikke vektla opplysningen.

– Dette er så vidt knappe marginer at det blir et stressmoment, sa han.

Tidligere var det et krav om at avviket måtte være «vesentlig» for å kunne gi rett til prisavslag, eller eventuelt heving av kjøpet.

Redusert konfliktnivå
I forkant av debatten ble de nyeste tallene fra Trygghetsindeksen presentert. Indeksen er et samarbeid mellom NEF, Norsk takst, Huseierne, Forbrukerrådet, Fremtind, Gjensidige og Storebrand, og belyser konfliktnivået etter bolighandel.

Den ferske utgaven av rapporten bygger på data fra drøyt 51 000 bolighandler, 5 854 henvendelser til selgerforsikring og 30 000 tilstandsrapporter. Evalueringen viser at bare 0,3 prosent av transaksjonene resulterer i tvist, og at kun fire saker har endt i retten.

Dette viser at endringene i avhendingsloven har redusert konfliktnivået slik hensikten var, men dette svekker ikke behovet for å gjennomføre også de resterende tilpasningene, mener Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Kontaktinformasjon:
· Daniel Ø. Helgesen – adm.dir. Norsk takst – 952 43 809

Lavere konfliktnivå etter lovendringen
Etter at avhendingsloven ble endret i 2022, har antallet boligkonflikter falt dramatisk. En ny evaluering fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at kun 0,3 prosent av 51 000 bolighandler utløste tvist og bare fire saker har ført til dom. Dette gir grunn til optimisme, og viser at mange boligkjøpere i dag får oppfylt sine rettigheter gjennom forsikring og tidlig avklaring. Men det betyr ikke at jobben er gjort.

Takstbransjen med økt ansvar
Når dokumentasjonen bærer hovedvekten i bolighandelen, får takstingeniørene en sentral rolle. Samtidig gjenstår viktige politiske grep for å sikre at denne rollen kan fylles med tilstrekkelig kvalitet og trygghet. Norsk takst mener at tryggheten i bolighandelen ikke bare måles i antall rettssaker, men i kvaliteten på rapportene, kompetansen hos fagfolkene og rammene som gjør det mulig å jobbe uavhengig og grundig.

Trygghetsindeksen 2025 presenteres i Arendal
Under Arendalsuka deltar Norsk takst i lanseringen av Trygghetsindeksen 2025, som er et samarbeid mellom Norges Eiendomsmeglerforbund, Forbrukerrådet, Huseierne, Norsk takst og forsikringsselskapene Gjensidige, Fremtind og Storebrand. Indeksen viser at forsikringer i mange tilfeller løser konflikter effektivt, og at både privatpersoner og samfunnet som helhet har spart store ressurser. Les årets Trygghetsindeks

Likevel gjenstår forbedringer. Trygghetsindeksen peker blant annet på behovet for:
– Oppdatering av forskriften for tilstandsrapporter
– Kompetansekrav til de som utarbeider rapportene
– Bedre samspill mellom forsikring, dokumentasjon og regelverk

Dette må politikerne følge opp etter valget
Norsk takst har i flere tiår jobbet for tryggere bolighandel med standarder, faglig utvikling og bransjesamarbeid. Vi mener det er på høy tid å fullføre jobben.

Skal vi sikre en mer robust bolighandel også i årene som kommer, må det innføres tydelige krav og forventninger til de profesjonelle aktørene som sitter med ansvaret.

Møt oss på Arendalsuka
Administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen representerer Norsk takst i årets boligdebatt om bord på MS Brisen. Der møter han representanter fra Forbrukerrådet, NEF, Huseierne og forsikringsselskapene for å diskutere hvordan tryggheten i boligmarkedet kan videreutvikles og bli enda tryggere.

Tid og sted:
Onsdag 13. august kl. 14.00, MS Brisen ved Langbrygga, Arendal
Les mer om arrangementet her

Norsk takst er én av 31 organisasjoner som har bidratt til Energinettverkets felles innspill til de politiske partienes programarbeid frem mot stortingsvalget 2025. Energinettverket er en bred allianse som arbeider for smartere og mer bærekraftig energibruk i norske boliger og bygg, med særlig fokus på energieffektivisering, lokal energiproduksjon og fleksibelt strømforbruk.

Tidlig på året sendte nettverket et samlet brev med anbefalinger til alle partier. I løpet av våren har en egen arbeidsgruppe fulgt opp prosessen tett, med konkrete forslag til endringer og forbedringer av programutkastene. Gjennomgangen viser at mange partier har skjerpet formuleringene sine betydelig siden forrige stortingsperiode.

– En mer robust energiforsyning krever at vi bruker strømmen smartere. Bygningssektoren står for store deler av forbruket, og her ligger det et betydelig potensial som kan realiseres gjennom dokumenterte, målrettede tiltak, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Videre inn i høsten
Arbeidet fortsetter nå frem mot valget og regjeringsforhandlingene i etterkant. Målet er at energieffektivisering og lokal energiproduksjon blir prioritert høyere i en ny regjeringsplattform.

– Det er positivt å se at flere partier har tatt steg i riktig retning, men fortsatt gjenstår mye før dette er godt nok forankret i faktisk politikk. Norsk takst bidrar med faglige perspektiver, og løfter frem hvordan god dokumentasjon og profesjonelle vurderinger kan styrke både gjennomføring og treffsikkerhet, sier Helgesen.

Om Energinettverket
Energinettverket samler over 30 organisasjoner fra fagmiljøer, eiendom, byggenæring, miljøbevegelse og forbrukerinteresser. Alliansen arbeider for å gjøre det enklere og mer lønnsomt å ta i bruk energismarte løsninger i boliger og bygg.

Kontaktperson
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør, Norsk takst
E-post: daniel@norsktakst.no
Telefon: +47 952 43 809

……..

Energinettverket består av 31 organisasjoner, blant annet ZERO, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, WWF Verdens naturfond, Natur og Ungdom, Bellona, Grønn Byggallianse, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Huseierne, OBOS, Norsk Eiendom, NHO Byggenæringen, Nelfo, El og IT Forbundet, NITO, Arkitektbedriftene i Norge, Norsk Varmepumpeforening, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Byggevareindustriens Forening, Elektroforeningen, Treindustrien, Norske Trevarer, Solenergiklyngen, Norsk solenergiforening, Norges Vel, Lyskultur, Norsk takst, Norsk Varme, VKE – Foreningen for ventilasjon, kulde og energi, Rørentreprenørene Norge og Integra – bransjeforening for automatisering og digitalisering.

Avhendingslova har siden den ble vedtatt i 1992 vært blant de lovene som har ført til flest sivile rettstvister i norske domstoler. Da loven ble endret i januar 2022, var målet å redusere konfliktnivået mellom kjøpere og selgere. Det ble forbudt å selge boliger «som de er», selgers opplysningsplikt ble skjerpet, og kjøpers undersøkelsesplikt ble styrket. For å sikre bedre informasjon og tryggere bolighandel ble det også innført forskriftskrav til tilstandsrapporter.

Trygghetsindeksen viser at de fleste henvendelsene til selgerforsikringsselskapene gjelder fukt og lekkasjer, etterfulgt av feil ved elektriske anlegg. De aller fleste sakene løses mellom forbruker og forsikringsselskap uten at det utvikler seg til konflikt. Av 51 372 bolighandler har 2,2 prosent (1 112) resultert i erstatningsutbetaling, med et gjennomsnitt på 129 677 kroner per sak. Kun 0,3 prosent (178) av bolighandlene har endt i en konfliktløsning. Av disse 178 sakene er de fleste (117) behandlet på laveste nivå for konfliktløsning, nemlig Finansklagenemndas sekretariat. Bare fire av de 51 372 bolighandlene har endt i domstolene.

– Med strengere krav til dokumentasjon får flere forbrukere oppfylt sine rettigheter uten langvarige og ressurskrevende rettsprosesser. Lovendringene har bidratt til en mer konfliktfri bolighandel, som sparer forbrukerne for bekymringer og samfunnet for kostnader, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Etter lovendringen i 2022 er terskelen for å fremme krav lavere, og de fleste henvendelsene til boligselgers forsikringsselskap kommer fra boligkjøpers forsikringsselskap, som bistår med vurdering av mangler, dokumentasjon av skader og oppfølging til saken er løst.

Det presiseres at Trygghetsindeksen ikke er en fullstendig kartlegging. Selgerforsikringsselskaper som ikke er inkludert i datagrunnlaget, kan ha annen praksis, noe som kan påvirke resultatene. Alle forsikringsselskaper har fått invitasjon til å dele data. De som har bidratt i denne utgaven av Trygghetsindeksen hadde i 2024 en estimert markedsandel på rundt 50 prosent. Etter at Storebrand har etablert seg i markedet for selgerforsikring, og Gjensidige har kjøpt opp BuySure, vil forsikringsselskapene som inngår i fremtidige datagrunnlag for Trygghetsindeksen ha en estimert markedsandel på rundt 80 prosent.

– Det er svært positivt at det er få alvorlige saker. Vi setter også pris på at henvendelser i stor grad løses effektivt, ofte gjennom veiledning fra forsikringsselskapene som svarer på forbrukernes spørsmål. Det er viktig at tvister løses på lavest mulig nivå. Derfor er det avgjørende at Finansklagenemndas sekretariat fungerer som et lavterskeltilbud der forbrukere kan få løst mindre konflikter uten store ressurskrav, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.

– Huseierne, NEF, Norsk takst og Forbrukerrådet kjempet i sin tid for en ny avhendingslov. Vi påpekte at konfliktnivået i den største handelen de fleste forbrukere gjør i livet, var altfor høyt. Trygghetsindeksen viser at lovendringen har hatt effekt og at konfliktnivået har gått ned, sier Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Trygghetsindeksen belyser også tilstanden på norske boliger. Rapporten viser blant annet at eneboliger generelt er i dårligere stand enn andre boligtyper. Videre viser funnene at elektriske anlegg oftere har høy tilstandsgrad (TG), og at utbedringskostnadene er relativt høye i våtrom.

– Funnene i rapporten gir viktig innsikt i effektene av god dokumentasjon i livets viktigste handel. Samtidig mener vi at det er behov for å rette opp svakheter i kravene til tilstandsrapporter og de sakkyndige som utarbeider dem. Det er en risiko for useriøse aktører på grunn av manglende kompetansekrav, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Trygghetsindeksen er et samarbeid mellom Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Norsk takst, Huseierne, Forbrukerrådet, Fremtind, Gjensidige og Storebrand. Rapporten belyser tilstanden på norske boliger og konfliktnivået mellom boligkjøpere og -selgere. Analysen bygger på tilstandsdata levert av programvareselskapet iVerdi AS i samarbeid med Norsk takst og Unbolt AS, samt forsikringsdata fra Fremtind og Gjensidige knyttet til et stort antall boligtransaksjoner. Trygghetsindeksen er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse.

Kontaktinformasjon:
· Carl O. Geving – adm.dir. Norges Eiendomsmeglerforbund – 915 82 454
· Daniel Ø. Helgesen – adm.dir. Norsk takst – 952 43 809
· Olav Kasland – fagdirektør, Forbrukerrådet – 995 99 483
· Carsten Pihl – leder for politikk, samfunn og bærekraft, Huseierne – 907 40 612

– De gjeldende bestemmelsene i Avhendingsloven har gjort det tryggere å handle bolig, men tre og et halvt år etter at endringene trådte i kraft er reformen fortsatt ufullstendig. Vi skjønner egentlig ikke hva politikerne venter på, sier Lindstad.

Han sikter til mangelen på formelle krav til kompetanse for å kunne påta seg oppdrag som bygningssakkyndig. Bransjeorganisasjonen Norsk takst mener det setter forbrukernes interesser i fare at det ikke er kompetansekrav til de som kan tilby slike tjenester.

– Å levere tilstandsrapporter til bruk i boligomsetning er forbundet med langt større ansvar nå enn før 2022. Feilvurderinger kan føre til omfattende tvister og store økonomiske tap. Da henger det ikke på greip at slike takseringstjenester i teorien kan tilbys av alle og enhver, sier Lindstad.

Håper på politisk gjennomslag
Da Avhendingsloven ble endret, var det ikke politisk flertall for å regulere kravene til bygningssakkyndige. Senere har flere av partiene som opprinnelig var skeptiske gitt uttrykk for at de er åpne for en revurdering.

Takstbransjens syn støttes også av Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne, Forbrukerrådet og flere sentrale forsikringsaktører.

– Derfor har vi håp om at dette etter hvert vil falle på plass. Inntil det skjer, vil vi ha temaet høyt oppe på agendaen, sier Lindstad.

Han ble valgt til ny president da Norsk takst nylig avholdt generalforsamling.

Dette er det nye hovedstyret
Hans Petter Lindstad (61) er takstingeniør fra Jessheim. Han er utdannet innen både byggfag og økonomi, og har bred yrkesbakgrunn fra blant annet forsikringsbransjen. Lindstad har i tillegg variert styreerfaring fra flere virksomheter og forbund.

Bjørn Åge Maribu fra Stavanger ble valgt til ny visepresident. Han var i forrige valgperiode styremedlem i organisasjonen. Nye styremedlemmer er Eivind Løyning fra Egersund og Anders Killie Solli fra Finnsnes. Nils Håvar Øyås fra Surnadal fortsetter som styremedlem.

Hovedstyret består av til sammen fem medlemmer, og skal lede forbundets virksomhet i overensstemmelse med lover, vedtekter og vedtak fattet på Generalforsamlingen.

Vil synliggjøre bredden i takstfaget

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for takstforetak i Norge, og har over 900 medlemsforetak med rundt 1400 ansatte. De tilsluttede bedriftene utfører anslagsvis 200 000 takseringsoppdrag årlig.

– Næringspolitisk har boligtaksering stått sentralt de siste årene, men faget har stor bredde, og det nyvalgte hovedstyret ser frem til å synliggjøre samfunnsnytten av takstingeniørenes spisskompetanse på hele feltet av takstdisipliner, sier Hans Petter Lindstad.

Norsk takst utsteder både nasjonale sertifiseringer og godkjenninger på europeisk nivå.

Fagområdene omfatter bolig, næring, skade, landbruk, el-takst samt teknologi- og spesialområder. Skade er blant områdene der organisasjonen venter økt behov for takseringstjenester i årene fremover, blant annet som følge av vær- og klimaendringer.

– Vi trenger økt tempo i energieffektiviseringen, og gode rammebetingelser for å stimulere til dette. Det politiske ordskiftet bør fokusere mer på selve utfordringen, og litt mindre på spillet om ansvar og regjeringsdeltakelse, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han advarer mot å gjøre den opphetede diskusjonen om implementering av EU-direktiver på energiområdet til en lynavleder for de uløste spørsmålene som er viktige for eiere av bygg og boliger.

– Når klimamål, energikrav og selvråderett over ressurser sauses sammen vil mange aktører prøve å posisjonere seg og ta regi. Isteden trenger vi konkrete regler og virkemidler basert på bred, politisk aksept, slik at rammebetingelsene blir forutsigbare over tid.

Stort behov for oppgradering
Gjennom prosjektet «Tilstand Norge» har Norsk takst, sammen med softwareleverandøren iVerdi AS og Unbolt, de siste årene bidratt til å kartlegge vedlikeholdsetterslepet i norske boliger. Basert på en gjennomgang av over 265.000 enheter er dette etterslepet beregnet til over 50 milliarder kroner. For de over 81.000 eneboligene i datagrunnlaget betyr det et vedlikeholdsetterslep på omtrent 400.000 kr pr bolig.

– Mange boliger er teknisk sett i dårlig forfatning. All oppgradering bør nå ses i sammenheng med behov for energieffektivisering. Med de nasjonale ambisjoner som er fastsatt, henger dette uløselig sammen, sier Helgesen.

Problemet er at boligeierne i liten grad har råd til å oppgradere, og at det mangler tilstrekkelige incentiver til å gjøre tiltak for energieffektivisering til en del av planen, mener han.

Tydelige og romslige støtteordninger
Etterisolering, skifte av vinduer og montering av solcelleanlegg eller varmepumpe løftes gjerne frem som virkemidler for å redusere energibruken. Tiltakene blir ofte kostbare. For å lette byrden er det blitt pekt på for eksempel momsfritak og støtte med blant annet Enova og Husbanken som aktører.

 – Ordningene kan foreløpig oppleves som smale og lite treffsikre. Med større midler og inkludering av et bredere spekter av energirelevant vedlikehold ville man antakelig sett at oppgraderingene skjøt fart, sier Daniel Ø. Helgesen.

I tillegg trengs det god forbrukerveiledning med informasjon om alle støtteordninger samt fagmessige råd om de ulike tiltakenes økonomiske og energibesparende effekt, mener han, og lover at medlemmene i Norsk takst er klare til å bidra i dette.

En tilstandsrapport gir oversikt
Erfaringen viser at mange boligkjøpere bruker store ressurser på oppgraderinger rett etter overtakelse. God og riktig informasjon vil da gi ferske boligeiere mulighet til å prioritere oppgraderingene som er mest effektive for både lommeboka og miljøet.

–  Norsk takst mener derfor at vurdering av boligers energitilstand og forslag til prioriterte energitiltak bør inngå som standard i tilstandsrapporter ved boligsalg, og aller helst tas inn i forskrift om tryggere bolighandel, sier Helgesen

Han mener norske boligeiere har en stor oppgave foran seg når det gjelder generell oppgradering og energieffektivisering av boligene.

– For mange kan det da være nyttig å starte med å bestille en tilstandsrapport fra en takstingeniør sertifisert gjennom Norsk takst, avslutter Helgesen.

– Det er uheldig for forbrukerne hvis dette hullet i en ellers vellykket reform blir stående åpent for lenge. Vi jobber for at det skal tettes, og har håp om å oppnå politisk gjennomslag på noe sikt, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Endringene i avhendingsloven, som ble iverksatt fra 2022, omfattet en rekke bestemmelser for å gjøre det tryggere å handle bolig. Norsk takst er positiv til reformen, men skuffet over at det ikke ble innført formelle krav til kompetanse for å kunne påta seg oppdrag som bygningssakkyndig.

– Det setter forbrukernes interesser i fare at hvem som helst kan tilby slike tjenester uten å ha de faglige forutsetningene i orden. En feilvurdering av boligens tilstand kan føre til omfattende tvister og store økonomiske tap, sier Helgesen.

I dialogen med politikere og myndigheter har Norsk takst temaet høyt på agendaen.

Holdningsendring i flere partier
Temaet ble diskutert i forbindelse med lovarbeidet, men det var på det tidspunktet ikke politisk flertall for å regulere kompetansekravene til bygningssakkyndige. Senere har det kommet signaler som tyder på at dette har endret seg.

– Flere av partiene som opprinnelig var skeptiske, ga allerede i 2023 uttrykk for at de var blitt mer positive til kompetansekrav, og åpnet for en fornyet diskusjon. Vi har derfor tro på at også dette vil falle på plass etter hvert, selv om det kanskje vil ta noe tid.

Kravet om en slik regulering støttes også av Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne, Forbrukerrådet og flere sentrale forsikringsaktører.

Tilbyr kunnskap og dokumentasjon
– Temaet ble etter vår mening ytterligere aktualisert da Regjeringen i fjor la frem sin omfattende boligmelding, der en rekke mål og innsatsområder ble blinket ut. Kompetente takstingeniører er en del av løsningen for å nå de ambisjonene som fastsettes, sier Helgesen.

Han mener stortingsmeldingen viste at medlemmene i Norsk takst fremover vil få en viktig rolle som formidlere av kunnskap og dokumentasjon, blant annet om boligers tilstand, skader og naturskader, energimerking og energieffektivitet.

– Mot en slik bakgrunn er det uheldig at politikerne ikke har definert faglige og dokumenterbare krav til rollen som bygningssakkyndig. Arbeidet med å få innført dette vil derfor fortsette.

Stiller strenge medlemskrav
Med røtter tilbake til 1957, har Norsk takst gjennom mange år stilt strenge krav til egne medlemmers kompetanse og sertifisering. Takstingeniørene må i tillegg følge vedtekter og etiske retningslinjer, og omfattes av krav til forsikring og etterutdanning. Det gir forbrukerne trygghet.

– Men kvalitetssikringen gjelder naturlig nok bare medlemmene, og det finnes andre aktører. Så det er på tide at bygningssakkyndiges kompetanse og sertifisering ikke kun er et personlig valg, men blir et offentlig krav, sier Daniel Ø. Helgesen.

Kontakt: Daniel Ø. Helgesen, adm. direktør Norsk takst, daniel@norsktakst.no