I mars publiserte vi, som en del av vårt Future Living-konsept, vår tredje rapport om bærekraft. Rapporten, som blant annet omhandler holdninger til bærekraft, kjennskap til ulike merkeordninger og forbrukernes syn på egen bolig ut ifra et bærekraftperspektiv, ga oss noen interessante funn. 

Gjennom tidligere målinger har vi sett en vilje blant forbrukerne til å endre sine hverdagsvaner for å bidra til et mer bærekraftig og klimavennlig samfunn. Viljen har vist seg å være størst blant de yngre forbrukerne, noe som ikke er veldig overraskende ettersom vi også ser at det finnes en større uro og bekymring for miljøet blant de yngre. Dette er også noe vi ser i vår nyeste måling, samtidig som flere av funnen peker mot endringer i disse holdningene og at viljen til å ta bærekraftige valg har fått et lite tilbakeslag. 

I undersøkelsen vi nå har gjennomført ser vi for eksempel en liten nedgang når det gjelder andelen som ønsker å leve mer bærekraftig enn hva man gjør i dag. I tillegg ser vi at viljen til å endre hverdagsvaner har avtatt siden 2019. Viljen er fortsatt størst blant de yngre forbrukerne, men vi ser en nedadgående trend også i denne gruppe. Det samme ser vi for menn. Eksakt hva dette skyldes er vanskelig å si.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

En konklusjon vi imidlertid mener vi kan dra fra de tre målingene vi har gjennomført på dette temaet, er at bærekraft og det å ta bærekraftige valg er noe som får lavere prioritert når forbrukerne blir tvunget til å prioritere hardere enn tidligere. Dette er noe som har blitt en realitet for mange det siste året, når kostnadene for husholdningene har økt mye på relativt kort tid. Vi vet at økonomi er en viktig faktor og at det er den vanligste årsaken til hvorfor forbrukerne mener at de ikke lever mer bærekraftig/klimavennlig enn de gjør. De som i liten grad lever bærekraftig i dag opplever det som dyrt å leve mer bærekraftig.  Økonomi er også en viktig årsak til hvorfor man skal ta bærekraftige valg fremover.  Av årsaker til hvorfor man ønsker å leve mer bærekraftig, svarer mange at man vil gjøre det for å redusere forbruk/spare penger. Mye tyder derfor på at det for mange må være et økonomisk insentiv i det å ta bærekraftige valg. Dette er funn og tendenser som kan brukes i informasjonsarbeidet for å få forbrukerne til å ta mer miljøvennlige valg fremover og det blir interessant å følge med på utviklingen videre.

Ta gjerne kontakt med Andreas Brand om du ønsker mer informasjon om Future Living.

Det første vi kan konstatere er at de fysiske butikkene fortsatt står sterkt. Nesten 2 av 3 benytter fysisk butikk når de går til innkjøp av ulike produkter i forbindelse med både innvendig og utvendig oppussing.

Handel via nettbutikk har økt noe de siste fire årene. 7 % av dem som foretok innvendig oppussing i 2022 og 5 % av dem som foretok utvendig oppussing har handlet produktene via nettbutikk. Andelen som handler produktene via håndverker har gått noe ned, mens andelen som har kjøpt brukt har holdt seg stabilt lav for innvendig oppussing, men økte noe for utvendige oppussing i 2022. Likevel ligger andelen som kjøper produkter til utvendig oppussing brukt totalt sett på et veldig lavt nivå.

Det er store forskjeller i handlemønsteret av de ulike produktene. Den fysiske butikken står fremdeles sterkt når det gjelder produkter som f.eks. kjøkken- og garderobeskap, og IKEA er det kjøpestedet flest oppgir å ha benyttet. Belegningsstein er det produktet hvor vi ser en økning i andelen som har kjøpt brukt i 2022. Når det gjelder netthandel så ser vi bl.a. en økning for sanitærprodukter.

Dersom vi ser på hvilken byggevarekjede som i størst grad benyttes, er Obs Bygg i en særstilling. Nesten 4 av 10 husholdninger har gjort siste kjøpet i en av butikkene til Obs Bygg.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Vi ser også at det mest vanlige er å reise hjemmefra når man skal handle byggevarer. Nesten 9 av 10 reiste hjemmefra i det siste kjøpet de gjorde i en av byggevarebutikkene. Dette gjelder uavhengig av hvilken byggevarekjede man handler hos.

8 av 10 husholdninger finansierer oppussingen via oppsparte midler.

Tallene er hentet fra Prognosesenterets tjeneste Byggmonitor.

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 16 541 boenheter, 36 % under tilsvarende tolvmånedersperiode året før – 4 300 eneboliger (-32 %), 3 364 (-31 %) og 8 877 leiligheter (- 39 %).

I første kvartal i år har det blitt solgt 3 499 boenheter, 45 % under første kvartal i 2022 – 974 eneboliger (-36 %), 601 småhus (-38 %) og 1 924 leiligheter (-50 %).

Salget av nye boliger i mars lå 44 % under mars 2022.

Igangsettingen

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt (byggearbeidet er i gang) totalt 20 614 boenheter, 19 % under tilsvarende tolvmånederspeiode året før – 5 280 eneboliger (-18 %), 3 642 småhus (-28 %) og 11 691 leiligheter (-17 %).

Fritidsboliger

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 2 461 enheter, 60 % under forrige tolvmånedersperiode. 

Salget av fritidsboliger i første kvartal er 66 % under første kvartal i 2022.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt 4 600 enheter, 20 % under forrige tolvmånedersperiode.

Igangsettingen av nye fritidsboliger i første kvartal er 35 % under første kvartal i 2022.

Resultatene er basert på Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

Under pandemien var det stadig nye høyderekorder, men markedet i år beveger seg nærmere bunnrekorder – iallfall hva angår antall omsetninger.

Stadig færre omsetninger

Hittil i år er det tinglyst 1521 fritidsboliger i Norge, som er 26 % færre enn første kvartal i fjor. Vi må helt tilbake til 2014 for å finne så lave verdier for første kvartal. På samme tidspunkt i fjor var volumet tilnærmet normalt, men i år er det altså betydelig lavere.

Ifølge våre egne undersøkelser, vet vi at økte utlånsrenter og høye strømpriser er de to største barrierene mot å kjøpe fritidsbolig i Norge.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Høyere priser

Prisene er imidlertid økende – som de ofte er i dette markedet. I fjor forventet vi en prisvekst i fritidsboligmarkedet på mellom 0-5 % for 2023, noe vi fortsatt tror på. Foreløpige tall gir en kvadratmeterpris som er 2,9 % høyere enn samme periode i fjor.

Det er vanskelig å fremheve konkrete årsaker til prisveksten, men selgerne i fritidsboligmarkedet er ikke like presset på tid og pris som i helårsboligmarkedet hvor selgerne ofte har kjøpt først. Samtidig er det tydelig at trenden med hjemmekontor har blitt den nye normalen for mange arbeidsplasser, hvor arbeidstakere har anledning til å jobbe mer fra boligen eller fra hytta – dette isolert gir en høyere etterspørsel etter fritidsboliger enn tidligere.

Hva vil skje fremover?

Det er krig i Europa og mye usikkerhet i mange markeder. Det er ventet flere renteøkninger og strømregningene (uten statlig støtte) biter fortsatt fra seg. Vi tror at når strømregningene blir lavere til våren (på grunn av lavere forbruk), så vil flere hyttekjøpere våkne fra dvale – men ikke bråvåke…

Som nevnt tror vi på en stabil prisvekst på mellom 0-5 % for 2023.

Vi holder dere oppdatert i tiden som kommer!

Statistikkperiode:1. januar 2023 – 30. mars 2023

Kilder: Prognosesenteret, Matrikkelen, Grunnboka

Omsetningskriterier: (1) Tinglyst som fritidseiendomstransaksjon, (2) fritt salg, (3) bebygd eiendom, (4) kjøper og selger har ikke samme etternavn og (5) kun nye eiere registrert i tinglysningen.

Statistikken inkluderer både tradisjonelle hytter og fritidsboligleiligheter – og både brukte og nye tinglyste fritidsboliger.

Alle statistikker og grafer er hentet fra Prognosesenterets interaktive fritidsbolig-portal. Denne portalen viser både topplister over ulike mål og innsikt om over 400 lokalområder.

Hvis du ønsker en gjennomgang av portalen, kontakt: ps@prognosesenteret.no

SSBs byggekostnadsindekser for boligblokk og enebolig i tre gikk i hver sin retning i februar, men endringen var forholdsvis beskjedne. Boligblokkindeksen steg med 0,4 %, mens indeksen for enebolig falt 0,2 %. Materialkostnadene for eneboliger i tre falt med 0,7 %, mens de fortsatte å stige for boligblokk med 0,4 %. Indeksene for arbeidskraftkostnader oppdateres i midten av hvert kvartal, og viste samlet sett en økning på bare 0,3 % i februar. Det er likevel en endring på 4,5 % fra februar i fjor, og arbeidskraftkostnadene ventes å veie opp for en eventuell nedgang i materialkostnadene framover.

Tolvmånedersveksten for eneboliger i tre var på 6,3 % i februar, og har steget med over to prosentpoeng siden september i fjor. I årene før pandemien var gjennomsnittraten omtrent 2,5 %. For boligblokk var tolvmånedersveksten på 8 %, som er en marginal økning sett opp mot det siste halve året. Indeksen for enebolig ser ut til å ha passert toppen, mens boligblokkindeksen har fortsatt å stige t.o.m. februar. Materialkostnadene er fremdeles høye, men veksten har avtatt og fortsetter å flate ut. Materialindeksene for boligblokk og eneboliger ligger nå hhv. 14,1 % og 7,2 % høyere enn for et år siden.

SSB publiserer også prisindekser for betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Prisene for konstruksjons- og armeringsstål økte marginalt i februar, antakelig en følge av at gjenåpningen i Kina har ført til høyere jernmalmpriser. Stålprisene er tilbake på omtrent samme nivå som før krigen i Ukraina brøt ut, men er langt høyere enn de var før pandemien. Trelastprisene har nå falt 21,2 % siden februar 2022. Prisutviklingen har vært negativ siden september 2021, men trelastprisene er likevel fortsatt høyere enn de var før pandemien. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer steg med hhv. 1,8 og 0,52 % i februar, mens økningen det siste året har vært på hhv. 16,6 og 20,3 %.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Når og på hvilke nivåer materialprisene stabiliserer seg, avhenger av flere faktorer på tilbuds- og etterspørselssiden. Energiprisene har allerede gått en del ned fra toppen (olje, gass og strøm), som kan redusere produksjons- og transportkostnadene noe i år. Prisen på sjøfrakt har også falt, mens en del råvarer fortsatt er dyre sett i et lengre perspektiv. Høye priser på utslippskvoter gir industrien insentiver til å investere i mer miljøvennlig produksjonsteknologi, men bidrar samtidig til å holde kostnadsnivået oppe. På etterspørselssiden bidrar innstramminger i pengepolitikken i mange land til at byggeaktiviteten bremser, og etterspørselen etter innsatsvarer avtar. I sum venter vi en nedgang i materialprisene framover.

Materialer står for 38 % i SSBs BKI for boliger, mens arbeidskraft er vektet 50 %. Forventninger om økt lønnsvekst i år, ventes å gi sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene. Høy inflasjon ga reallønnsnedgang både i 2022 og 2021, og ledigheten er fortsatt lav. Økende arbeidskraftkostnader kan sånn sett veie opp for et fall i materialkostnadene framover, og gi fortsatt vekst i totalindeksen for boliger framover. Materialkostnadene i eneboligindeksen ventes imidlertid å falle nok til at totalindeksen får en liten nedgang i 2023.

Kort oppsummert er vi for første gang på to år i en situasjon der oppsiderisikoen er lavere enn nedsiderisikoen når det gjelder byggekostnader. Likevel venter vi at byggekostandene vil stabilisere seg ved høyere nivåer enn før pandemien.