Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 15 642 boenheter, 18 prosent over forrige tolvmånedersperiode. Salget fordelt på boligtyper er: 3 625 eneboliger (+1 prosent), 3 413 småhus (+11 prosent) og 8 604 leiligheter (+31 prosent).

Salget av nye boliger de siste tre månedene (desember 2024 og januar og februar 2025) var 23 prosent over tilsvarende periode året før. Salget de siste tre månedene fordelt på boligtyper: 1 104 eneboliger (+29 prosent), 1 204 småhus (+32 prosent) og 2 358 leiligheter (+16 prosent).

Salget av nye boliger i februar 2025 var 42 prosent over februar 2024.

Igangsettingen

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt (byggearbeidet i gang) 14 173 boenheter, 4 prosent over forrige tolvmånedersperiode. Igangsettingen fordelt på boligtyper: 3 215 eneboliger (-20 prosent), 3 014 småhus (-9 prosent) og 7 943 leiligheter (+26 prosent).

Igangsettingen av nye boliger i februar 2025 var 82 prosent over februar i 2025.

Fritidsboliger

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 2 045 enheter, 8 prosent over forrige tolvmånedersperiode Det ble igangsatt (byggearbeidet i gang) 1 830 enheter, 33 prosent under forrige tolvmånedersperiode.

Salget av nye fritidsboliger de siste tre månedene (desember 2024 og januar og februar 2025) var 3 prosent over tilsvarende periode året før, mens igangsettingen var 5 prosent under.

Resultatene er hentet fra Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

I det norske ROT-boligmarkedet opplever vi normalt stabilitet, og historisk sett har det klart seg godt gjennom utfordrende perioder. De siste årene har vært intet unntak. Til tross for økte kostnader til renter og avdrag for husholdningene, samt en mindre hyppig flytteaktivitet, har vi fortsatt sett investeringer i oppussing av våre egne boliger.

I 2022 og 2023 har vi registrert en moderat nedgang på henholdsvis 0,7 og 1,7 prosent sammenlignet med oppussingsutgifter i 2021. Dette står i kontrast til det dramatiske fallet vi har observert i markedet for nye boliger.

Andelen husholdninger som pusset opp økte fra 37 prosent i 2022 til 40 prosent i 2023, men gjennomsnittsbeløpet brukt på oppussing sank betydelig i samme periode. I 2023 investerte de som gjennomførte oppussingsarbeider i gjennomsnitt 97 400 kroner på sine boliger. Av disse var nesten en tredjedel opptatt av innvendig oppussing, mens en femtedel fokuserte på utvendig arbeid. Dette tilsvarer henholdsvis 840 000 og 510 000 husholdninger som pusset opp innvendig og utvendig.

Sesongen for utvendig ROT-arbeid står for døren

Med stigende temperaturer og lengre dager, rettes fokuset igjen mot utvendig vedlikehold og oppussing av boliger. Vår og sommer er høysesong for slike arbeider, og 20 prosent av husholdningene planlegger å oppgradere sine boliger utvendig i år.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Når det gjelder utvendig oppussing, er det tydelige forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. Aldersgruppen 30-39 år skiller seg ut med nesten en fjerdedel som har pusset opp eller planlegger å pusse opp utvendig. Dette kan forklares med at denne gruppen i større grad nylig har flyttet inn i eneboliger.

Når det gjelder planlagte utvendige arbeider i år, er det enkle overflatebehandlingene som flest har planer om. 15 prosent av husholdningene har til hensikt å male eller beise boligen utvendig, mens 9 prosent skal ta seg av vinduer/balkongdører, og 6 prosent har planer om å bytte eller pusse opp ytterkledning/fasade. 1 av 20 husstander planlegger å bygge eller utføre arbeid på terrasse/platting, noe som betyr at nesten 130 000 husholdninger vil bygge eller tilpasse terrasser og plattinger i løpet av de kommende månedene.

Dette innlegget ble først publisert i Fargemagasinet 5. mars 2024.

I fjor skrev vi at det var en boom at utenlandske hyttekjøpere i Norge. Denne trenden ser ut til å fortsette nå som den norske kronen har stabilisert seg.

Utlendinger står normalt for 0,5 % av alle hyttekjøp i Norge, mens under pandemien sto de for 1-2 %. I fjor utgjorde de 4 % av kjøpermassen.

Av de fritidsboligene som er tinglyst hittil i år, utgjør utlendinger 5,3 % av kjøperne.

1 av 4 kjøpere i Trysil er utlendinger

Trysil er den nest største hyttekommunen i Norge, både hva angår antall hytter og antall omsetninger. Trysil er imidlertid størst når det gjelder utenlandske kjøpere: Vanligvis har utlendinger utgjort 10-15 % av kjøperne av hytter i Trysil – mye på grunn av nærhet til Sverige – men i 2023 sto de for 26 % av omsetningene. Det er tydelig at svensker og dansker har latt seg friste av relativt gode valutakurser. Det er mange av dagens hyttekjøpere som fortsatt husker da den norske og danske kronen var tilnærmet lik for bare tolv år siden. Siden den gang får dansker 50 % mer norsk krone for sin danske krone. Samtidig er hyttene i Trysil gode utleieobjekter – også for og til utlendinger – selv om de ikke finansierer hytta fullt ut med dagens utleierente.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Svak norsk krone

Det norske hyttemarkedet har historisk vært et relativt trygt marked å investere i på lang sikt, og en eventuell valutafordel gjør investeringen mer attraktiv – gitt at den norske kronen vil styrke seg. Sistnevnte er selvsagt ingen garanti da det er stor usikkerhet angående utviklingen av den norske kronen i årene som kommer.

For 3 av 4 av oss avsluttes vinterferien denne uka, mens for resterende fjerdedel starter den i dag. Vi ønsker alle en god ferie!

Kilder: Prognosesenteret, Matrikkelen, Grunnboka, Eierregisteret

Omsetningskriterier: (1) Tinglyst som fritidseiendomstransaksjon, (2) fritt salg, (3) bebygd eiendom, (4) kjøper og selger har ikke samme etternavn, (5) kun nye eiere registrert i tinglysningen og (6) at hele eiendommen er omsatt.

Statistikken inkluderer både tradisjonelle frittliggende hytter og fritidsboligleiligheter – både brukte og nye fritidsboliger.

Definisjonen av utlending er enten nordmenn som bor i utlandet, eller utlendinger som bor i utlandet.

Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi viser at bruktboligprisene økte med 3,4 prosent i januar 2024. Sesongkorrigert viser statistikken en positiv utvikling på 0,7 prosent fra desember til januar. Det er normalt at utviklingen i januar er svært positiv, den såkalte januareffekten, men også denne gangen endte utviklingen i januar mer positivt enn ventet på forhånd.

Det er store regionale forskjeller med sterkest sesongkorrigert prisutvikling i Porsgrunn/Skien med vekst på 2,2 prosent. Svakest sesongkorrigert utvikling var det i Fredrikstad/Sarpsborg med en sesongkorrigert nedgang på 0,7 prosent. Det var en sesongjustert oppgang i nesten alle områder i årets første måned. Den sterke utviklingen i år var noe oppsiktsvekkende i lys av den svake utviklingen i økonomien for øvrig og den siste renteøkningen i desember.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Det som fremdeles styrker utviklingen i boligmarkedet er den lave arbeidsledigheten. Boligetterspørselen i januar var så høy at antallet usolgte boliger (boliger tilgjengelig for salg) falt fordi det ble solgt flere boliger enn det ble lagt ut. Den sterke tilbudssiden som bygget seg opp gjennom høsten kan se ut til å bygges ned i årets første måned. Likevel venter vi fremdeles at en del av boligene som ble trukket fra markedet usolgt i november og desember kan bli forsøkt solgt i februar. I kombinasjon med at renteøkningen fra desember vil merkes i husholdningenes nettbank først i februar, kan det resultere i en svak utvikling for resten av første kvartal.

https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20240205135812382.png?maxwidth=2000https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20240205135812382.png?maxwidth=900

Det er nå mindre usikkerhet i boligmarkedet og norsk økonomi knyttet til videre renteutvikling. Det er mer eller mindre sikkert at rentetoppen er nådd og at det vil komme en rentenedsettelse i løpet av året. Vi anslår at Norges Bank vil måtte følge andre verdensbanker i renteutviklingen og vil derfor gjennomføre det første rentekuttet i tredje kvartal. Det vil kunne gi en sterk vekst i boligmarkedet, både for bruktbolig- og nyboligmarkedet, der sistnevnte har opplevd betydelig større motvind enn bruktmarkedet. 

Ønsker du å vite mer om våre forventninger til markedet for nye boliger? 

7. februar publiserer vi rapporten «Hva skjer – Når snur markedet for nye boliger?». Her vil vi gå i dybden på de faktorene som vil påvirke nyboligmarkedet de neste årene, og forsøke å besvare når markedet snur. Les mer og bestill rapporten her!

Totalt endte salget av nye boliger i 2023 på 13 180 boenheter, 32 % under salget i 2022 – 3 739 eneboliger (-23 %), 2 981 småhus (- 20%) og 6 460 leiligheter (-40 %).

Salget av nye boliger i andre halvår 2023 var 22 % under andre halvår i 2022. Eneboliger var 10 % under, småhus 16 % under og leiligheter 31 % under andre halvår 2022.

Salget av nye boliger i fjerde kvartal 2023 var 18 % under 2022. Eneboliger var 17 % under, småhus 15 % under og leiligheter 20 % under fjerde kvartal 2022.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

undefinedundefinedhttps://cdn4cmboligkanalen.azureedge.net/20240209115642014.jpg?maxwidth=2000https://cdn4cmboligkanalen.azureedge.net/20240209115642014.jpg?maxwidth=900

Solgte nye boliger i desember 2023 var 10 % under desember 2022.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Igangsettingen

Totalt endte igangsettingen av nye boliger i 2023 på 13 963 boenheter, 40 % under igangsettingen i 2022 – 4 205 eneboliger (- 24 %), 3 181 småhus (- 26 %) og 6 577 leiligheter (- 51 %).

Igangsettingen av nye boliger i fjerde kvartal 2023 var 28 % under fjerde kvartal 2022. Eneboliger var 35 % under, småhus 8 % under og leiligheter 33 % under fjerde kvartal 2022.

Igangsettingen av nye boliger i desember 2023 var 17 % under desember 2022.

Fritidsboliger

Totalt endte salget av nye fritidsboliger i 2023 på 1 801 enheter, 44 % under 2022. Igangsettingen endte på 2 994 enheter, 40 % under igangsettingen i 2022.

Solgte nye fritidsboliger i andre halvår 2023 var 24 % under andre halvår 2022, mens igangsettingen var 42 % under.

Resultatene er basert på Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk er uendret fra november til desember, mens indeksen for eneboliger av tre falt med 0,1 %. Nedgangen skyldes et fall i materialkostnadene, som var ned 0,1 % sammenlignet med måneden før i indeksen for boliger i alt.

De store prisjusteringene uteble i 2023

Tolvmånedersveksten i materialindeksen for eneboliger av tre var på 3 % i desember. Kostnadsveksten har avtatt betydelig, men nivået er fortsatt veldig høyt sammenliknet med før pandemien, også når vi tar hensyn til den generelle prisstigningen i perioden. Tolvmånedersveksten i indeksen for materialer til boligblokk har også avtatt og er nå på 4 % – ned fra 13,4 % i januar i fjor. Det er materialindeksene for rørlegger- og elektrikerarbeider som har økt mest de siste årene, med hhv. 73% og 54% siden 2019. Materialprisveksten innen Grunnarbeid, Tømring og snekring og Maling, golvegging og tapetsering ligger i intervallet av 30–40 % i samme periode, som også er langt over den generelle prisveksten. De store prisjusteringene vi så i 2022 uteble i 2023, og prisutviklingen har vært mer som i et normalt år. Det høye kostnadsnivået er derimot ikke normalt, og det burde være rom for en nedgang i materialprisene samlet sett framover.

SSB publiserer prisindekser for konstruksjonsmaterialene betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Prisene på konstruksjons- og armeringsstål gikk stort sett ned gjennom 2023, og er nå hhv. 8,6% og 16,6 % lavere enn i desember 2022. Indeksen for konstruksjonsstål er likevel omtrent 40 % høyere enn i desember 2019, mens indeksen for armeringsstål viser en oppgang på ca. 25 % over samme periode. Priskorreksjonen på trelast som startet høsten 2021 har nå stoppet opp og utviklingen har vært flat siden april. Trelastprisene er nå 10 % lavere enn for et år tilbake, men fortsatt 50 % over nivået fra før pandemien, slik SSB måler det. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer har steget med hhv. 13,6 % og 4,1 % siden desember i fjor. Prisene har stått stille det siste halvåret, men prisjusteringene på betong skjer som regel i januar. Betongprisene er nå 30–40 % høyere enn de var før pandemien.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Oljeprisen har vært under 80 USD pr. fat de siste to månedene til tross for økt spenning i Midtøsten, noe som har ført til lavere drivstoffpriser. Prisene på andre energivarer som strøm og gass ventes å holde seg ganske stabile i 2024. Krona har styrket seg fra de svakeste nivåene i 2023, og holder den stand kan det gi litt lavere importpriser i år, alt annet likt. Fallende byggeaktivitet i mange europeiske land kan også bidra til lavere priser på importert vareinnsats. Økte sjøfraktpriser grunnet konflikten i Rødehavet trekker i motsatt retning, i alle fall for varer som importeres fra Asia. Trekker konflikten ut i tid, kan dette gi økt inflasjonspress igjen – noe norsk økonomi ikke trenger.

Forventet sterkt vekst i arbeidskraftkostnadene

Arbeidskraftkostnadene i BKI har økt med 3,6 % det siste året. Arbeidsledigheten innen bygg og anlegg har steget litt det siste halve året, samtidig som knappheten på arbeidskraft har gått betydelig ned. Den svake etterspørselen i nyboligmarkedet gjør at flere entreprenører ser seg nødt til å permittere ansatte. Lønnsoppgjøret ventes derimot å bli sterkt også i år, grunnet høy lønnsevne i frontfaget og krav om reallønnsvekst etter flere år uten. Nettoeffekten ventes å bli relativt sterk vekst i arbeidskraftkostnadene i år, selv om etterspørselen etter arbeidskraft innen bygg faller.

Forventet lav vekst i byggekostnadene gjør det mer forutsigbart for dem som utvikler nye prosjekter. Den sterke nedgangen i byggeaktiviteten kan potensielt føre til en nedgang i materialkostnadene, men vi tror foreløpig på en utflating eller moderat prisnedgang, fremfor et stort fall i byggekostnadene.