Etter snart 6 år i Norge får jeg stadig høre fra mine svenske venner hvor fornorsket språket mitt har blitt. De forvandles til store spørsmålstegn når jeg, helt uten å skamme meg, bruker ord som ferie, hytte og koselig.

Koselig er nok det ordet jeg bruker aller mest, noe som kanskje ikke er så rart. Koselig  kan vel i stor grad defineres som et nøkkelbegrep i Norge.

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg vet og det vår siste Future Living rapport om Stilpreferanser viste, var at koselig/hyggelig er det begrepet som flest mener beskriver deres personlige stil når det kommer til hjemmeinnredning. Det finnes forskjeller når vi analyserer ulike aldersgrupper, der begrep som eksklusiv, elegant og livlig/morsom er vanligere jo yngre forbrukeren er. Det er også tydelig at personer i aldersgruppen 25-34 år i større grad beskriver sin personlige stil som moderne sammenlignet med de eldre. Koselig/hyggelig havner imidlertid alltid på topp.

Rapporten, som gir innsikt i norske husholdningers holdninger og preferanser rundt stil og design i boligen, viste også at den foretrukne stilen og hvordan konsumenten beskriver denne, varierer avhengig av hvilket rom man vurderer. Koselig/hyggelig er imidlertid et begrep som velges av de fleste, uavhengig av hvilket rom man vurderer.

Videre viser resultatene at kvalitet og pris ikke helt overraskende vektlegges i stor grad når man velger innredning og møbler. Produktets bærekraft og miljøegenskaper og at produktet er produsert i Norge vektlegges i mindre grad. Personer i aldersgruppen 25-34 år skiller seg imidlertid ut ved at de i større grad vektlegger produktets bærekraft og miljøegenskaper og det at produktet er norskprodusert enn øvrige aldersgrupper.

Stilen/designet har også stor betydning for hvordan man trives i boligen. De yngre skiller seg ut ved at stilen i boligen i større grad er et uttrykk for deres identitet samtidig som at stilen/designet har større betydning for hvordan man trives.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

4 av 10 foretrekker også en matchende stil/design i hjemmet, mens 3 av 10 foretrekker en miks av ulike stiler. Funnene fra undersøkelsen viser relativt tydelige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene der personer i aldersgruppen 25-34 år har sterkere preferanser for en matchende stil. De eldre svarer i større grad at de ikke har noen preferanser.

Trender innen hjemmeinnredning er noe som kommer og går, noen raskere enn andre. Resultatet viser imidlertid at flere av konsumentens holdninger og preferanser for stil og design ikke har forandret seg nevneverdig når vi sammenligner resultatet med tidligere undersøkelser (2016 og 2019). Hvordan holdningene til konsumentene vil utvikle seg fremover gjenstår å se, og det er noe vi i Future Living-teamet vil følge med på.

Neste tema vi skal undersøke er Holdninger til nybygde boliger og hvordan norske forbrukere tenker rundt nybygg vs. brukt, samt hvordan holdningene skiller seg mellom ulike grupper.

Ta gjerne kontakt med Andreas Brand om du ønsker mer informasjon om Future Living.

Torsdag 4. januar 2024 fikk vi fasiten for boligprisutviklingen i 2023, med Eiendom Norges siste tallslipp for 2023. Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi og FINN viser at bruktboligprisene i desember falt med 0,9 prosent fra november til desember, men økte med 0,2 prosent sesongjustert. Året 2023 endte marginalt på den positive siden, med en prisvekst på 0,5 prosent. Bruktboligmarkedet har med andre ord utviklet seg tilnærmet normalt gjennom 2023.

Fjoråret endte med omtrent 15 600 usolgte boliger (eller boliger tilgjengelig for salg) i desember ifølge Eiendom Norge. Dette er omtrent 36 prosent over det historiske gjennomsnittet de siste 10 årene, men dette gjennomsnittet blir betydelig trukket ned av de to pandemiårene 2020 og 2021, da det var et svært lavt tilbud i desember måned. Antallet usolgte boliger har avtatt en del i årets siste to måneder. Det kan være fordi selgere i dagens marked ikke oppnår den ønskede prisantydningen, og derfor velger å avstå fra å selge fremfor å redusere prisen. Dersom disse boligene blir tilgjengelig på markedet igjen i løpet av våren, kan en høy tilbudsside og svak etterspørselsside resultere i en negativ utvikling.

https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20240104135808244.png?maxwidth=2000https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20240104135808244.png?maxwidth=900

Desember 2023 hadde som tidligere måneder store regionale forskjeller, med den sterkeste sesongkorrigerte prisutviklingen i Asker og Bærum med 2 prosent vekst. Svakest sesongkorrigert prisutvikling var det i Hamar m/Stange, der det var en sesongkorrigert nedgang på 0,2 prosent. For året som helhet var den sterkeste prosentvise utviklingen i Stavanger m/omegn og Kristiansand, med en prisvekst på hhv. 5,4 og 5,3 prosent. Svakest årlig utvikling i 2023 var det i Porsgrunn/Skien, med en negativ utvikling på 3,4 prosent etterfulgt av Bodø m/Fauske og Tromsø, med en nedgang på hhv. 3,2 og 2,9 prosent.

Slik gikk det i 2023

Vi startet året med en lettelse i utlånsforskriften, der den såkalte stresstesten ble lettet fra 5 til 3 prosentpoeng. Det vil si at bankene har krav om å teste låntakerens betjeningsevne ved å legge til grunn en rente som er 3 prosentpoeng høyere enn det aktuelle rentenivået, med et minimumskrav om en rente på 7 prosent. Denne endringen tilgjengeliggjorde finansiering for flere boligkjøpere ved starten av året, og det resulterte i en positiv prisvekst i første halvår.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

I løpet av første halvår 2023 kunne vi også se konturene av en avtakende nybyggingsandel. Færre nye boliger ble solgt og stadig færre nye boliger ble igangsatt. Dette var også trolig med på å presse flere kjøpere over i bruktboligmarkedet og dermed presset opp prisene. Men, etter sommeren og utallige renteøkninger, fikk også bruktboligmarkedet kjenne på det virkelig høye rentenivået. Selv om stresstesten var lettet var rentenivået som nå lå til grunn langt høyere enn de siste par årene. Styringsrenten ble nok en gang hevet på tampen av fjoråret, til 4,5 prosent som følge av en fremdeles høy inflasjon og svak krone. Det er nå utsikter til avtakende inflasjon og oppbremsing i norsk økonomi. Dette vil tale for rentekutt fremfor renteheving ved de neste rentemøtene, men om kronen forblir ved dette historisk svake nivået vil beslutningene bli desto vanskeligere.

Flat utvikling i bruktboligmarkedet for 2024

Vi anslår to til tre rentekutt i 2024, og det første vil vi trolig se til sommeren. Dette vil styrke forutsetningene for boligmarkedet, både ny- og bruktbolig. Før dette skjer venter vi at markedet vil oppleve et svakt første halvår i 2024. Preget av det vedvarende høye rentenivået svekkes etterspørselen, norsk økonomi bremser opp og arbeidsledigheten øker. Særlig ser vi allerede en økning i ledighet innen bygg og anlegg. Høyere boliglånsrenter og økt arbeidsledighet fremover ventes å påvirke husholdningenes kjøpekraft negativt i boligmarkedet utover våren.

Ser vi lenger frem i tid, vil bruktboligmarkedet derimot få større medfart av rentekutt, høy lønnsvekst og lav nyboligbygging. Dette vil i andre halvår hente inn den svake utviklingen gjennom våren og resultere i en flat utvikling for 2024, målt som tolvmånedersvekst i desember 2024 mot desember 2023. I Oslo venter vi en noe mer positiv utvikling og større oppsiderisiko som følge av rentekutt og svak tilbudsside, og dermed ende på 2 prosent målt som tolvmånedersvekst i desember 2024 fra desember 2023.

Hytteåret 2023 var et år preget av tilbakegang, iallfall hva angår antall omsetninger hvis vi sammenligner med normalåret 2022. Pandemiens overveldende etterspørsel har avtatt og et sammensurium av ingredienser har resultert i et etterspørselsfall av fritidsboliger. I 2023 ble det omsatt 9170 fritidsboliger, som var 17 % færre enn i 2022. Normalt blir det omsatt rundt 11 000 fritidsboliger i året (brukt og nytt – hytter og fritidsleiligheter).

Det var innenlandshyttene som fikk den største nedgangen med 22 % mot 2022. Fjellhytter (hytter 800+ moh.) fulgte etter med 16 % nedgang og sjøhyttene med 10 % nedgang.

Gjennom egne undersøkelser, ser vi at ovennevnte sammensurium er en blanding av høye renter, frykten for høye strømregninger og at mange fremskyndte hyttekjøpet under pandemien. Sistnevnte årsak er underkommunisert, og gir en naturlig lavere kjøpergruppe nå. Samtidig tror vi mange sitter litt på gjerdet – spesielt de som skal selge sin gamle hytte først, og kanskje ikke får solgt den.

Ingen prisrekord i 2023(!)

Etter mange år med prisvekst, spesielt under pandemien, registrerte vi i 2023 en kvadratmeterpris (bruksareal) som var 1 % lavere enn i 2022.

Ved utgangen av 2023 var det 16 % flere fritidsboliger til salgs på Finn.no enn ved utgangen av 2022. Det rapporteres samtidig om lengre omsetningstid og en betydelig høyere andel fritidsboliger som selges under prisantydning.

Økt etterspørsel fra utlandet

Som vi skrev i juni, var det en boom av utenlandske hyttekjøpere i Norge i 2023. Dette gjelder spesielt danske kjøpere da den danske kronen følger euroen, noe den svenske kronen ikke gjør. Det norske hyttemarkedet har historisk vært et relativt trygt marked å investere i på lang sikt, og en eventuell valutafordel gjør investeringen mer attraktiv – gitt at den norske kronen vil styrke seg over tid. Sistnevnte er selvsagt ingen garanti da det er stor usikkerhet angående utviklingen av den norske kronen i årene som kommer.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Få byggesøknader

Når etterslepet av byggesøknader blir registrert, forventer vi en halvering av antall fritidsboliger med godkjente igangsettingstillatelser i 2023 sammenlignet med 2022. Det betyr igangsettingstillatelser for ca. 2600 fritidsboliger (både enkeltstående og fritidsleiligheter). Normalt får rundt 5000 fritidsboliger igangsettingstillatelse pr år (eks. tilbygg og påbygg).

Vi registrerer samtidig en nedgang i antall fullførte fritidsboliger (både frittstående og fritidsleiligheter) med 21 % sammenlignet med 2022. I 2023 er det fullført (ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse) 5600 fritidsboliger.

Det er nok de samme bakenforliggende årsakene til redusert byggelyst som i bruktmarkedet: høye renter og strømregninger, i tillegg til at mange fremskyndet hyttebyggingen under pandemien.

Hva med 2024?

Det blir nok lenge før vi ser lave renter igjen. Mange håper at rentetoppen er nådd, men dette er ikke sikkert. Markedet har imidlertid tro på at toppen er nådd innen sommeren og at vi får rentekutt til høsten. Veksten i etterspørselen og påfølgende prisvekst kan komme allerede før Norges Bank kutter renta grunnet markedets forventninger.

Prognosesenteret har ingen modeller som prognoserer prisutvikling for fritidsboliger, men vi tror at en etterspørselsvekst kan presse prisene noe oppover når sommeren nærmer seg. Da er strømregningene lavere, muligheter for rentekutt er til stede og mentaliteten i markedet noe mer positiv. Etterspørselen vil gradvis komme tilbake, som gjør at flere hytter blir solgt, og gjør at mange selgende hytteeiere vil få frigjort kapital til å kjøpe sin nye hytte.

Vi tror på vekst i antall omsetninger i 2024 og en prisvekst på mellom 0-5 %.

Vi gleder oss til nok et spennende hytteår – og holder dere oppdaterte!

* = Gjennomsnittlig kvadratmeterpris tar ikke høyde for forskjeller i hyttekvalitet for ulike statistikkperioder, men er kun forskjellen mellom to gjennomsnitt.

Statistikkperiode: Hele 2023

Kilder: Prognosesenteret, Matrikkelen, Grunnboka

Omsetningskriterier: (1) Tinglyst som fritidseiendomstransaksjon, (2) fritt salg, (3) bebygd eiendom, (4) kjøper og selger har ikke samme etternavn, (5) kun nye eiere registrert i tinglysningen og (6) at hele eiendommen er omsatt.

Statistikken inkluderer både tradisjonelle frittliggende hytter og fritidsboligleiligheter – både brukte og nye fritidsboliger.

Alle statistikker og grafer er hentet fra Prognosesenterets interaktive fritidsbolig-portal. Denne portalen viser både topplister over ulike mål og innsikt om over 400 lokalområder.

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 13 372 boenheter, 37 % under forrige tolvmånedersperiode – 3 825 eneboliger (-24 %), 3 212 småhus (-16 %) og 6 335 leiligheter (-49 %). 

Salget hittil i år er 34 % under samme periode i fjor. Eneboliger er 23 % under, småhus 17 % under og leiligheter 44 % under fjoråret.

Salget av nye boliger i november 2023 lå 19 % under november 2022.

Igangsettingen

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt 14 575 boenheter, 43 % under forrige tolvmånedersperiode – 4 516 eneboliger (- 22 %), 3 380 småhus (-21 %) og 6 679 leiligheter (-57 %)

Fritidsboliger

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 1 924 enheter, 44 % under forrige tolvmånedersperiode.

Salget av fritidsboliger hittil i år er 45 % under samme periode i 2022.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt 3 304 enheter, 33 % under forrige tolvmånedersperiode.

Igangsatte nye fritidsboliger hittil i år er 39 % under samme periode i 2022.

Resultatene er basert på Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

Den økonomiske utviklingen har vært svak i 2023. Rentenivået stiger fortsatt, og byggevareprisene har stabilisert seg på et betydelig høyere nivå enn før pandemien. På toppen av dette preges nyhetsbildet av krig og elendighet i Ukraina og på Gaza, samtidig som vi ser en økende spenning mellom Kina og Taiwan. En økende polarisering mellom stormaktene USA og Kina gjør vondt verre. Med andre ord er det ikke akkurat feststemning.

Et utfordrende ROT-marked også i 2024

Finans Norges siste forventningsindikator viser at husholdningenes forventinger til både landets økonomi og egen økonomi ligger på et meget lavt nivå, sammenlignet med tidligere år. I tillegg faller husholdningenes planer for større anskaffelser, om ikke som en sten, så ganske kraftig. Husholdningene vil betale ned på lån og spare mer, hvilket naturligvis vil bety at man generelt vil bruke mindre penger på kjøp av varer og tjenester.

Med et høyt rentenivå som antageligvis vil holde seg godt inn i 2024, og fallende etterspørsel etter varer og tjenester, er det mye som tyder på at ROT-markedet vil være utfordrende også neste år.

Lavere flytteaktivitet

Det høye rentenivået rammer naturligvis de som er i etableringsfasen hardest. Unge etablerere og barnefamilier med høy belåningsgrad vil merke at renteøkningene spiser av husholdningsbudsjettet hver måned, som igjen vil påvirke ROT-boligmarkedet.

En flytteprosess utløser oppussingsarbeider før boligen skal selges (for å gjøre den mer attraktiv i markedet), men også etter at en ny boligeier overtar og flytter inn. I løpet av det første året etter overtagelse gjennomføres betydelige innvendige arbeider i boligen, og i løpet av det andre året gjøres mye av de utvendige arbeidene.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Det høye rentenivået påvirker altså flytteaktiviteten negativt. Dette kan resultere i at færre barnefamilier flytter og dermed bruker mindre penger på oppussing, noe som vil trekke ROT-markedet ned i året som kommer.

Det er alltid muligheter

Til tross for et relativt dystert bakteppe til våre forventninger for året som kommer, finnes det også positive krefter i markedet. For det første øker boligmassen hvert eneste år ved at det bygges vesentlig flere boliger enn antallet boliger som forsvinner. Det betyr at vedlikeholdsbehovet øker over tid. Det er med andre ord en underliggende positiv driver i markedet. For det andre er andelen som har planer om å pusse opp stabil sammenlignet med andre større utgiftsposter.

Ser vi mot 2025 er utsiktene enda bedre. Vi kan forvente lavere renter og en mer positiv økonomisk utvikling. I tillegg kommer skjerpede krav til energieffektivisering av eksisterende boliger. Da kan det virkelig snu – i positiv forstand.

ROT-begrepet innholder renovering, ombygging og tilbygg.

Dette innlegget ble først publisert i Fargemagasinet 05. desember 2023.

At vi lever i et marked preget av bekymringer og uro, som i sin tur påvirker hvilke valg forbrukerne tar samt deres holdninger og preferanser rundt sin egen boligsituasjon, er tydelig. Dette kunne vi også se i vår siste Future Living-undersøkelse Et usikkert marked.

Målet med Future Living Partnership er å gi våre partnere løpende og oppdatert innsikt om boligmarkedet og norske forbrukeres boligpreferanser. Hvert kvartal spør vi 1 000 personer over 25 år om deres preferanser rundt boligtype, eierform, hvordan de tenker rundt nybygde boliger og mye annet. Når det gjelder holdninger og preferanser rundt nybygg vs. brukt bolig er dette noe vi har fulgt med på litt ekstra i de siste undersøkelsene.

Tidligere målinger har vist en nedadgående trend som svarer at de mest sannsynlig vil kjøpe nybygget bolig blant de med flytteplaner. Vår siste måling fra august 2023 viser imidlertid at andelen går opp igjen. I denne undersøkelsen er det nesten 1 av 4 som svarer at de mest sannsynlig vil kjøpe nybygget bolig. Dette er noe vi vil følge med på i målingene fremover også.

Hva man ser som mest sannsynlig er som kjent ikke det samme som hva man foretrekker. Når det gjelder nybygget bolig er det en avstand på dette området. Blant de med flytteplaner er det en høyere andel som foretrekker en nybygget bolig enn som ser det som mest sannsynlig. Når det gjelder brukt bolig er forholdene det motsatte. En tredjedel i gruppen med flytteplaner foretrekker en brukt bolig mens 4 av 10 mener en brukt bolig er mest sannsynlig. Det kan være flere årsaker til dette. Tilbudet i det området man ønsker å bo er naturlig nok en viktig faktor. Økte byggekostnader og pris er andre årsaker.

Funn fra vår siste undersøkelse viser for eksempel at mange vurderer en mer energieffektiv bolig som følge av økte levekostnader. I vår undersøkelse om årsak til valg av bolig viste det seg også at «lavt energiforbruk/energieffektiv» var en viktig faktor når nordmenn skal kjøpe bolig.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Interessen for mer energieffektive boliger er med andre ord til stede, men en synliggjøring av hvilke besparelser man kan oppnå ved å investere i energibesparende tiltak, er antageligvis viktig for å få forbrukerne til å velge energieffektive boliger/løsninger.

Om og i hvilken grad holdningene vil endres vil tiden vise. En større del av lønningsposen vil gå med til å betjene lån og avdrag, noe som med stor sannsynlighet vil bidra til at forbrukerne blir mer kostnadsbevisste i tiden som kommer.

Når usikkerheten er stor, er også informasjonsbehovet det samme. Derfor tror vi at det finnes posisjoner å ta for å være en aktør som forbrukerne kan vende seg til for å få litt trygghet i et ellers usikkert marked.

Ta gjerne kontakt med Andreas Brand om du ønsker mer informasjon om Future Living.

I følge Prognosesenterets nyeste ByggMonitor-måling (juni 2023) brukte norske husholdninger i gjennomsnitt 37 600 kroner per bolig, eller 39 225 kroner per husholdning på ROT-arbeider* (totalproduksjonsverdi fordelt på alle boliger og alle husholdninger) de siste 12 månedene.

Det kan være mange årsaker til hvorfor man gjennomfører ROT-arbeider. Noe tiltak er nødvendige og må gjøres for å opprettholde boligens standard (tekniske tiltak), andre er mer lystbetonte og gjøres fordi man ønsker å fornye, gjøre det finere eller begge deler (estetiske tiltak).

Det finnes dessverre ingen eksakt måte å måle hva som er nødvendige/tekniske ROT-arbeider, og hvilke arbeider som er kosmetisk eller estetisk motivert.

I Prognosesenterets ByggMonitor-tjeneste, som overvåker norske husholdningers adferd og oppussingsvaner knyttet til egen bolig, har vi imidlertid gjort et forsøk. Vi har spurt husholdningene om hva som er årsaken til at de pusser opp de ulike rommene i boligen. Har man pusset opp for å få det finere, var det nødvendig vedlikehold, vill man sette et personlig preg på boligen, eller ville man oppgradere i forbindelse med at boligen skulle selges?

Majoriteten pusser opp innvendig for å få det finere

Resultatene av disse målingene viser at 38 prosent svarer at de gjennomførte innvendige ROT-tiltak i boligen fordi det var nødvendig, dvs. tekniske ROT-arbeider, mens 62 prosent gjennomførte innvendige ROT-arbeider for å gjøre boligen finere, sette eget preg på boligen eller pusse opp i forbindelse med salg.

Vår nyeste måling viser også at motivasjonen bak oppussingen når det gjelder de ulike rommene varierer avhengig av hvilket rom man pusser opp. For eksempel er den vanligste årsaken til at man pusser opp stue at man vil ha det finere. Det samme gjelder motivasjonen bak oppussing av soverom/barnerom. Når husholdningene pusser opp bad og kjøkken er det en større andel som gjør dette fordi det er nødvendig. Dette er også arbeider som er tilknyttet større kostnader og noe man gjør sjeldnere.

Mer nødvendig vedlikehold i eneboliger

Husholdningene som bor i eneboliger gjennomfører i størst grad tekniske/nødvendige innvendige ROT-arbeider, mens de som bor i leiligheter i størst grad gjennomfører innvendige ROT-arbeider av estetiske årsaker. Dette henger også sammen med urbanitet og hvor forbrukerne bor, der vi ser at de som bor urbant i større grad gjennomfører estetiske ROT-arbeider, mens ROT-arbeider som gjennomføres i distriktene i større grad er teknisk motivert.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Økt kunnskap om hvordan motivasjoner skiller seg mellom ulike forbrukergrupper gir bedrifter en mulighet til å tilpasse sine tiltak, oppdage nye muligheter og utvikle nye løsninger i et krevende marked. Motivasjonen bak oppussing vil fortsette å forme våre hjem, og vi i Prognosesenteret ser frem til å følge med på dette framover.

*ROT-begrepet innholder renovering, ombygging og tilbygg.