Hvor godt trives vi i hjemmet?


115

Hvor godt trives vi i hjemmet?

Ny trivselsindeks fra Prognosesenterets Future Living-undersøkelse

0

Hvordan vurderer folk bosituasjonen sin i dag – og hvilke faktorer påvirker trivselen? Dette undersøkte vi i Future Living-rapporten vi publiserte i slutten av juni. Basert på et representativt utvalg i den voksne befolkningen har vi utviklet en ny trivselsindeks, bygget etter samme prinsipper som vi kjenner fra våre KTI-målinger (kundetilfredshet).

Resultatet? Trivselsnivået havner på 77 – noe som indikerer at folk i Norge trives godt med bosituasjonen sin.

Et solid nivå – men med nyanser

En score på 77 gir et tydelig signal: De fleste nordmenn trives i hjemmene sine. Sammenlignet med Sverige – hvor trivselsindeksen i en tilsvarende undersøkelse havner på 76 – er forskjellen marginal.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Selv om gjennomsnittet ser stabilt ut, viser analysen at enkelte grupper vurderer trivselen ulikt. Blant annet peker funnene på at trivsel har en viss sammenheng med alder. De som er over 65 år rapporterer høyest trivsel, mens vi finner den laveste trivselen blant personer i alderen 25–34 år. For mange i denne fasen handler livet om overgangen mellom utdanning, arbeidsliv og boligmarked – noe som kan forklare forskjellen.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Leieboere har lavere trivsel

De som leier bolig, oppgir i snitt lavere trivsel enn de som eier – et mønster som finnes både i Norge og Sverige. Bildet er samtidig mer sammensatt: Trivsel handler sjelden bare om eieform, men påvirkes av faktorer som fleksibilitet, økonomi og forventninger.

Fra tidligere undersøkelser vet vi at mange leietakere opplever at boligen er dårligere tilpasset den bosituasjonen de foretrekker. Dette er mest sannsynlig med på å trekke trivselen ned.

https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20250824135929413.jpg?maxwidth=2000https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20250824135929413.jpg?maxwidth=900

0

Hvor mye plass trenger vi egentlig?

En annen interessant innsikt handler om areal. Både større boliger og flere soverom er i utgangspunktet forbundet med høyere trivsel, men bare opp til et visst punkt. Analysen antyder at effekten flater ut rundt 90–109 kvadratmeter eller fire soverom. Etter dette ser vi liten økning i rapportert trivsel.

Et nytt verktøy for å forstå folks hverdag

Trivselsindeksen gir oss en strukturert og sammenlignbar måte å forstå hvordan folk vurderer sin egen bosituasjon. I tillegg til å gi et samlet nivå for befolkningen, åpner den for dypere innsikt i hva som faktisk betyr noe for ulike grupper.

Selv om undersøkelsen ikke gir entydige svar på hva som bør prioriteres i boligpolitikk eller planlegging, viser den med tydelighet at trivsel er både sammensatt og individuell. Samtidig gir den et verdifullt utgangspunkt for videre samtaler om hvordan vi kan tilrettelegge for gode bomiljøer – enten det handler om selve boligen, naboskapet eller helheten i hverdagen.

Future Living er en del av Prognosesenteret Consumer Insight, som gir innsikt i hvordan mennesker lever og ønsker å bo i og rundt boligen – både nå og i fremtiden.

center
0

left
-1

Bygg- og anleggsmarkedet snur til forsiktig oppgang fra 2025

Vi har kartlagt alle større planlagte prosjekter, og oppdatert vårt syn på hvordan de makroøkonomiske driverne vil påvirke bygg- og anleggsmarkedet de neste par årene.

Status på salg og igangsetting av nye boliger – første halvår

Etter en positiv start på 2025 ser vi nå svake tall for salg og igangsetting av nye boliger. Nivået i andre kvartal er det laveste siden vi begynte å måle i 1999.

Hva skaper trivsel i bosituasjonen?

Hva betyr mest for at vi skal trives i hverdagen? Ny innsikt fra Future Living viser at trivsel handler om langt mer enn bare fire vegger – og at vi nordmenn finner roen på svært ulike måter.

Status på salg og igangsetting av nye boliger – februar 2025


115

Status på salg og igangsetting av nye boliger – februar 2025

I februar var salget av nye boliger 42 prosent høyere og igangsettingen av nye boliger 82 prosent høyere enn nivåene i februar 2024. Selv om aktiviteten fortsatt er på et svært lavt nivå, ser trenden ut til å gå i riktig retning.

0

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 15 642 boenheter, 18 prosent over forrige tolvmånedersperiode. Salget fordelt på boligtyper er: 3 625 eneboliger (+1 prosent), 3 413 småhus (+11 prosent) og 8 604 leiligheter (+31 prosent).

Salget av nye boliger de siste tre månedene (desember 2024 og januar og februar 2025) var 23 prosent over tilsvarende periode året før. Salget de siste tre månedene fordelt på boligtyper: 1 104 eneboliger (+29 prosent), 1 204 småhus (+32 prosent) og 2 358 leiligheter (+16 prosent).

Salget av nye boliger i februar 2025 var 42 prosent over februar 2024.

Igangsettingen

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt (byggearbeidet i gang) 14 173 boenheter, 4 prosent over forrige tolvmånedersperiode. Igangsettingen fordelt på boligtyper: 3 215 eneboliger (-20 prosent), 3 014 småhus (-9 prosent) og 7 943 leiligheter (+26 prosent).

Igangsettingen av nye boliger de siste tre månedene (desember 2024 og januar og februar 2025) var 11 prosent over tilsvarende periode året før. Igangsettingen de siste tre månedene fordelt på boligtyper: 1 004 eneboliger (+4 prosent), 1 110 småhus (-1 prosent) og 2 854 leiligheter (+20 prosent).

undefinedundefinedhttps://cdnboligkanalen.azureedge.net/20250318102104542.jpg?maxwidth=2000https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20250318102104542.jpg?maxwidth=900


false

0

Igangsettingen av nye boliger i februar 2025 var 82 prosent over februar i 2025.

Fritidsboliger

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 2 045 enheter, 8 prosent over forrige tolvmånedersperiode Det ble igangsatt (byggearbeidet i gang) 1 830 enheter, 33 prosent under forrige tolvmånedersperiode.

Salget av nye fritidsboliger de siste tre månedene (desember 2024 og januar og februar 2025) var 3 prosent over tilsvarende periode året før, mens igangsettingen var 5 prosent under.

Resultatene er hentet fra Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

center
0

left
-1

Klart for utendørssesongen – hvordan ser husholdningene på årets oppussing?

Når dagene blir lysere og gradestokken kryper oppover, våkner oppussingslysten til live i norske hjem. Etter en lang vinter er det mange som ser på husvegger, terrasser og vinduer med et kritisk blikk – og bestemmer seg for at i år, da skal det gjøres noe!

Nordmenns hverdagsvaner og boligsituasjon

Hva bruker vi tiden på i hverdagen, og har pandemien endret våre hverdagsvaner? Det forsøker vi å finne svaret på i vår nye Future Living-rapport som publiseres i slutten av mars.

Status på salg og igangsetting av boliger – januar 2025

Salget av nyboliger har fått en sterk start i 2025, med en økning på 52 prosent fra januar 2024. Samtidig er igangsettingen på sitt laveste nivå noensinne for en januarmåned.

Utvendig oppussing, sett fra innsiden

115


Utvendig oppussing, sett fra innsiden

Til tross for økte kostnader til renter og avdrag for husholdningene, samt en mindre hyppig flytteaktivitet, har vi fortsatt sett investeringer i oppussing av våre egne boliger.


0

I det norske ROT-boligmarkedet opplever vi normalt stabilitet, og historisk sett har det klart seg godt gjennom utfordrende perioder. De siste årene har vært intet unntak. Til tross for økte kostnader til renter og avdrag for husholdningene, samt en mindre hyppig flytteaktivitet, har vi fortsatt sett investeringer i oppussing av våre egne boliger.

I 2022 og 2023 har vi registrert en moderat nedgang på henholdsvis 0,7 og 1,7 prosent sammenlignet med oppussingsutgifter i 2021. Dette står i kontrast til det dramatiske fallet vi har observert i markedet for nye boliger.

Andelen husholdninger som pusset opp økte fra 37 prosent i 2022 til 40 prosent i 2023, men gjennomsnittsbeløpet brukt på oppussing sank betydelig i samme periode. I 2023 investerte de som gjennomførte oppussingsarbeider i gjennomsnitt 97 400 kroner på sine boliger. Av disse var nesten en tredjedel opptatt av innvendig oppussing, mens en femtedel fokuserte på utvendig arbeid. Dette tilsvarer henholdsvis 840 000 og 510 000 husholdninger som pusset opp innvendig og utvendig.

Sesongen for utvendig ROT-arbeid står for døren

Med stigende temperaturer og lengre dager, rettes fokuset igjen mot utvendig vedlikehold og oppussing av boliger. Vår og sommer er høysesong for slike arbeider, og 20 prosent av husholdningene planlegger å oppgradere sine boliger utvendig i år.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Når det gjelder utvendig oppussing, er det tydelige forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. Aldersgruppen 30-39 år skiller seg ut med nesten en fjerdedel som har pusset opp eller planlegger å pusse opp utvendig. Dette kan forklares med at denne gruppen i større grad nylig har flyttet inn i eneboliger.

Endring av eierskap i en bolig fører ofte til oppussing, først innvendig og deretter utvendig. De innvendige oppussingsarbeidene skjer ofte ett til to år etter at boligen har byttet eier, mens de utvendige arbeidene typisk kommer to til tre år etter innflytting.


false

0

Når det gjelder planlagte utvendige arbeider i år, er det enkle overflatebehandlingene som flest har planer om. 15 prosent av husholdningene har til hensikt å male eller beise boligen utvendig, mens 9 prosent skal ta seg av vinduer/balkongdører, og 6 prosent har planer om å bytte eller pusse opp ytterkledning/fasade. 1 av 20 husstander planlegger å bygge eller utføre arbeid på terrasse/platting, noe som betyr at nesten 130 000 husholdninger vil bygge eller tilpasse terrasser og plattinger i løpet av de kommende månedene.

Dette innlegget ble først publisert i Fargemagasinet 5. mars 2024.

center
0

left
-1

Fortsatt mange utenlandske hyttekjøpere

115


Fortsatt mange utenlandske hyttekjøpere

Trenden med boom av utenlandske hyttekjøpere fortsetter. Av de fritidsboligene som er tinglyst hittil i år, utgjør utlendinger 5,3 % av kjøperne.


0

I fjor skrev vi at det var en boom at utenlandske hyttekjøpere i Norge. Denne trenden ser ut til å fortsette nå som den norske kronen har stabilisert seg.

Utlendinger står normalt for 0,5 % av alle hyttekjøp i Norge, mens under pandemien sto de for 1-2 %. I fjor utgjorde de 4 % av kjøpermassen.

Av de fritidsboligene som er tinglyst hittil i år, utgjør utlendinger 5,3 % av kjøperne.

1 av 4 kjøpere i Trysil er utlendinger

Trysil er den nest største hyttekommunen i Norge, både hva angår antall hytter og antall omsetninger. Trysil er imidlertid størst når det gjelder utenlandske kjøpere: Vanligvis har utlendinger utgjort 10-15 % av kjøperne av hytter i Trysil – mye på grunn av nærhet til Sverige – men i 2023 sto de for 26 % av omsetningene. Det er tydelig at svensker og dansker har latt seg friste av relativt gode valutakurser. Det er mange av dagens hyttekjøpere som fortsatt husker da den norske og danske kronen var tilnærmet lik for bare tolv år siden. Siden den gang får dansker 50 % mer norsk krone for sin danske krone. Samtidig er hyttene i Trysil gode utleieobjekter – også for og til utlendinger – selv om de ikke finansierer hytta fullt ut med dagens utleierente.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Svak norsk krone

Det norske hyttemarkedet har historisk vært et relativt trygt marked å investere i på lang sikt, og en eventuell valutafordel gjør investeringen mer attraktiv – gitt at den norske kronen vil styrke seg. Sistnevnte er selvsagt ingen garanti da det er stor usikkerhet angående utviklingen av den norske kronen i årene som kommer.

For 3 av 4 av oss avsluttes vinterferien denne uka, mens for resterende fjerdedel starter den i dag. Vi ønsker alle en god ferie!

Kilder: Prognosesenteret, Matrikkelen, Grunnboka, Eierregisteret

Omsetningskriterier: (1) Tinglyst som fritidseiendomstransaksjon, (2) fritt salg, (3) bebygd eiendom, (4) kjøper og selger har ikke samme etternavn, (5) kun nye eiere registrert i tinglysningen og (6) at hele eiendommen er omsatt.

Statistikken inkluderer både tradisjonelle frittliggende hytter og fritidsboligleiligheter – både brukte og nye fritidsboliger.

Definisjonen av utlending er enten nordmenn som bor i utlandet, eller utlendinger som bor i utlandet.

center
0

left
-1

Holdninger til nybygde boliger

110


Holdninger til nybygde boliger

Hva slags holdninger har forbrukerne til nybygde boliger?


0

En ting våre Future Living-undersøkelser har lært oss, er at husholdningenes meninger og holdninger ikke alltid stemmer overens med meningene til våre partnere eller oss som arbeider med boligrelaterte spørsmål til daglig. Dette har blant annet vist seg når vi har undersøkt husholdningenes holdninger til bærekraft, teknologi i boligen og nybygde boliger.

Hensikten med våre Future Living-undersøkelser er at vi og våre partnere skal få en bedre forståelse for hvilke meninger og preferanser som finnes blant norske husholdninger, både når det gjelder nåværende og fremtidig bosituasjon. Vårt verktøy er tema-undersøkelser som gjennomføres hvert kvartal.

I vår tidligere Future Living-undersøkelse Holdninger til nybygde boliger, som ble publisert i tredje kvartal 2020, så vi for eksempel at de fleste var enige om at nybygde boliger var dyre. Denne holdningen ble delt både av de som hadde erfaring med å kjøpe/leie en nybygd bolig og de som ikke hadde noen erfaring. Andre svarte «det komme an på». Uansett hvilken mening man har, er det allikevel forbrukernes spontane holdninger man må forholde seg til. For en boligaktør blir det derfor viktig å kommunisere hvilke økonomiske fordeler som finnes (på lang og kort sikt) hvis man kjøper en nybygd bolig.

Videre viste resultatet at det fantes en spontan positiv innstilling blant husholdningene til å bo i en nybygget bolig. Det var også en god del (44 %) som svarte at de foretrakk å kjøpe en nybygget bolig fremfor en brukt. Det å få alt nytt, lite eller ingen oppussingsbehov og lite vedlikehold var viktige årsaker til dette.

Et annet område som ble kartlagt i rapporten, var i hvilken grad husholdningene opplevede risiko ved kjøp av nybygget bolig og det at det ofte går tid fra man signerer kontrakten til man overtar boligen (1–2 år). Resultatet viste den gangen at det var en høyere andel som opplevede høy risiko ved å vente på boligen enn andelen som opplevde lav risiko. Alt i alt var det en 60/40 fordeling mellom øvre og nedre del av skalaen når det kommer til risikovurdering.

Ny rapport om holdninger til nybygde boliger

Siden forrige måling har mye skjedd på markedet for nybygde boliger, der det stadig blir rapportert om nedgang i salg og igangsetting av nye boliger. På bakgrunn av dette gjennomfører vi nå en oppfølgende undersøkelse som en del av vårt Future Living-konsept. Rapporten vil blant annet vise hvordan forbrukernes holdninger og preferanser har utviklet seg siden forrige måling og hvordan resultatet skiller seg mellom ulike grupper. Rapporten blir publisert i slutten av mars.

Ta gjerne kontakt med Andreas Brand om du ønsker mer informasjon om Future Living.

center
0

left
-1

Status på salg og igangsetting av nye boliger – januar 2024

115

Status på salg og igangsetting av nye boliger – januar 2024

Salgstallene i januar gir håp om at vi har nådd bunnen på salg av nye boliger.

0

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 13 286 boenheter, 27 % under forrige tolvmånedersperiode – 3 621 eneboliger (-24 %), 3 114 småhus (-15 %) og 6 550 leiligheter (-33 %).

Salget av nye boliger de siste tre månedene (november og desember 2023 og januar 2024) var 8 % under tilsvarende periode ett år tidligere.

Salget av nye boliger i januar 2024 var 12 % over januar 2023.

Igangsettingen

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt (byggearbeidet er i gang) 13 795 boenheter, 39 % under forrige tolvmånedersperiode – 4 065 eneboliger (-26 %), 3 331 småhus (-20 %) og 6 398 leiligheter (-50 %).

Igangsettingen av nye boliger siste tre måneder (november og desember 2023 og januar 2024) var 31 % under tilsvarende periode ett år tidligere.

Igangsettingen av nye boliger i januar 2024 var 17 % under januar 2023.


false

0

Fritidsboliger

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 1 796 enheter, 41 % under forrige tolvmånedersperiode. Det ble igangsatt (byggearbeidet i gang) 2 818 enheter, 43 % under forrige tolvmånedersperiode.

Salget av nye fritidsboliger de siste tre månedene (november og desember 2023 og januar 2024) er 25 % under tilsvarende periode ett år tidligere, mens igangsettingen er 46 % under.

Resultatene er basert på Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

center
0

left
-1

Overraskende sterk utvikling i januar

115


Overraskende sterk utvikling i januar

Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi viser at bruktboligprisene økte med 3,4 prosent i januar 2024. Det er normalt at utviklingen i januar er svært positiv, men også denne gangen endte utviklingen i januar mer positivt enn ventet på forhånd.


0

Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi viser at bruktboligprisene økte med 3,4 prosent i januar 2024. Sesongkorrigert viser statistikken en positiv utvikling på 0,7 prosent fra desember til januar. Det er normalt at utviklingen i januar er svært positiv, den såkalte januareffekten, men også denne gangen endte utviklingen i januar mer positivt enn ventet på forhånd.

Det er store regionale forskjeller med sterkest sesongkorrigert prisutvikling i Porsgrunn/Skien med vekst på 2,2 prosent. Svakest sesongkorrigert utvikling var det i Fredrikstad/Sarpsborg med en sesongkorrigert nedgang på 0,7 prosent. Det var en sesongjustert oppgang i nesten alle områder i årets første måned. Den sterke utviklingen i år var noe oppsiktsvekkende i lys av den svake utviklingen i økonomien for øvrig og den siste renteøkningen i desember.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Det som fremdeles styrker utviklingen i boligmarkedet er den lave arbeidsledigheten. Boligetterspørselen i januar var så høy at antallet usolgte boliger (boliger tilgjengelig for salg) falt fordi det ble solgt flere boliger enn det ble lagt ut. Den sterke tilbudssiden som bygget seg opp gjennom høsten kan se ut til å bygges ned i årets første måned. Likevel venter vi fremdeles at en del av boligene som ble trukket fra markedet usolgt i november og desember kan bli forsøkt solgt i februar. I kombinasjon med at renteøkningen fra desember vil merkes i husholdningenes nettbank først i februar, kan det resultere i en svak utvikling for resten av første kvartal.

Det er nå mindre usikkerhet i boligmarkedet og norsk økonomi knyttet til videre renteutvikling. Det er mer eller mindre sikkert at rentetoppen er nådd og at det vil komme en rentenedsettelse i løpet av året. Vi anslår at Norges Bank vil måtte følge andre verdensbanker i renteutviklingen og vil derfor gjennomføre det første rentekuttet i tredje kvartal. Det vil kunne gi en sterk vekst i boligmarkedet, både for bruktbolig- og nyboligmarkedet, der sistnevnte har opplevd betydelig større motvind enn bruktmarkedet. 

Ønsker du å vite mer om våre forventninger til markedet for nye boliger? 

7. februar publiserer vi rapporten «Hva skjer – Når snur markedet for nye boliger?». Her vil vi gå i dybden på de faktorene som vil påvirke nyboligmarkedet de neste årene, og forsøke å besvare når markedet snur. Les mer og bestill rapporten her!

center
0

left
-1

Oppsummering av salg og igangsetting av nye boliger i 2023

115

Oppsummering av salg og igangsetting av nye boliger i 2023

Aldri målt svakere boligbygging.

0

Totalt endte salget av nye boliger i 2023 på 13 180 boenheter, 32 % under salget i 2022 – 3 739 eneboliger (-23 %), 2 981 småhus (- 20%) og 6 460 leiligheter (-40 %).

Salget av nye boliger i andre halvår 2023 var 22 % under andre halvår i 2022. Eneboliger var 10 % under, småhus 16 % under og leiligheter 31 % under andre halvår 2022.

Salget av nye boliger i fjerde kvartal 2023 var 18 % under 2022. Eneboliger var 17 % under, småhus 15 % under og leiligheter 20 % under fjerde kvartal 2022.

Solgte nye boliger i desember 2023 var 10 % under desember 2022.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Igangsettingen

Totalt endte igangsettingen av nye boliger i 2023 på 13 963 boenheter, 40 % under igangsettingen i 2022 – 4 205 eneboliger (- 24 %), 3 181 småhus (- 26 %) og 6 577 leiligheter (- 51 %).

Igangsettingen av nye boliger i andre halvår 2023 var 37 % under andre halvår 2022. Eneboliger var 26 % under, småhus 10 % under og leiligheter 50 % under andre halvår 2022.


false

0

Igangsettingen av nye boliger i fjerde kvartal 2023 var 28 % under fjerde kvartal 2022. Eneboliger var 35 % under, småhus 8 % under og leiligheter 33 % under fjerde kvartal 2022.

Igangsettingen av nye boliger i desember 2023 var 17 % under desember 2022.

Fritidsboliger

Totalt endte salget av nye fritidsboliger i 2023 på 1 801 enheter, 44 % under 2022. Igangsettingen endte på 2 994 enheter, 40 % under igangsettingen i 2022.

Solgte nye fritidsboliger i andre halvår 2023 var 24 % under andre halvår 2022, mens igangsettingen var 42 % under.

Resultatene er basert på Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

center
0

left
-1