Stormen «Boelo» traff Sør-Norge natt til søndag 25. oktober med kraftig vind og store nedbørsmengder. Det er sendt ut oransje farevarsler for flom og skred i deler av Østlandet, trær har veltet over veier og strømlinjer, og tusenvis av strømkunder har vært uten strøm. Forsikringsselskapene melder at de første skademeldingene om vann- og vindskader allerede har kommet inn.

Takstingeniører i Norsk takst sine medlemsforetak over hele landet følger utviklingen tett, og står klare til å bistå huseiere, forsikringsselskaper og andre skadelidte når skadene skal kartlegges.

– De første timene etter et uvær er avgjørende. Det du gjør for å stoppe vannet og dokumentere skadene, kan bety mye både for hvor stor skaden blir og for erstatningsoppgjøret, sier adm. direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Sikkerheten først
Vent til vinden har løyet og forholdene er trygge før du går ut for å sjekke tak, takrenner eller uthus. Hold deg unna veltede trær og nedfalte ledninger, og følg med på farevarslene der du bor.

Begrens skaden og dokumenter den
Har uværet gjort skade på boligen, er to ting viktige: å hindre at skaden utvikler seg videre, og å dokumentere den før du rydder eller reparerer.

• Ta bilder og video av skadene før oppryddingen starter.
• Gjør midlertidige tiltak for å stoppe vanninntrenging, for eksempel presenning over et skadet tak, men bare når det er trygt.
• Ta vare på skadde gjenstander du ønsker erstatning for.
• Noter hva du har gjort for å begrense skaden, og når du gjorde det.
• Meld skaden til forsikringsselskapet så tidlig som mulig.

Takstbransjens råd når regnet fortsetter
Vann på avveie er en av de vanligste årsakene til følgeskader etter uvær. Vann som trenger inn i konstruksjonen, kan gi råte og sopp lenge etter at stormen er over. Norsk takst anbefaler boligeiere å:

• Rense sluk, takrenner og nedløp rundt huset, slik at vannet har et sted å gå.
• Sørge for at vannet ledes bort fra grunnmuren, og holde grøfter og stikkrenner på egen tomt åpne.
• Flytte verdisaker og løsøre opp fra kjelleren hvis det er fare for flom.
• Sjekke kjeller, loft og områdene rundt vinduer og dører jevnlig for fukt og vannmerker.
• Starte uttørking så raskt som mulig hvis vann har kommet inn, og dokumentere skaden først.

Dette regnes som naturskade
Skader som direkte skyldes naturulykker som storm, flom, stormflo og skred, regnes som naturskader. Bygninger og innbo som er brannforsikret, er også dekket mot naturskade, og skaden meldes til ditt eget forsikringsselskap. Blir du og forsikringsselskapet ikke enige om erstatningen, kan oppgjøret i mange tilfeller avgjøres ved skjønn.

Godt vedlikehold gir bedre motstandskraft
Hvor godt en bolig tåler et uvær, avhenger i stor grad av hvordan den er vedlikeholdt.

– Takstbransjen kjenner boligmassen svært godt, og vi ser at et godt vedlikeholdt hus står langt bedre rustet når stormene kommer. Å snu vedlikeholdsetterslepet er et felles ansvar for boligeiere og alle bransjer som jobber med bygg, sier Helgesen.

Velg en sertifisert takstingeniør
I mange tilfeller sender forsikringsselskapet selv en takstingeniør for å vurdere skadene. Skal du engasjere en selv, er det verdt å vite at takstmann ikke er en beskyttet tittel. Velger du et medlemsforetak i Norsk takst, får du en sertifisert og forsikret takstingeniør som følger lover og etiske regler, og som holder kompetansen sin oppdatert.

Etter stormen: sjekk dette på boligen

• Tak: løse eller manglende takstein og takplater, og skadde beslag.
• Takrenner og nedløp: tette renner kan lede vann inn i bygningen.
• Loft og kjeller: fukt, vannmerker eller lukt som tyder på vanninntrenging.
• Vinduer og dører: vann som har trengt inn rundt karmer og lister.
• Uthus, naust, brygger og gjerder: skader som lett blir oversett.
• Trær nær huset: skadde eller skjeve trær som kan velte ved neste uvær.

Om Norsk takst
Norsk takst er bransjeorganisasjonen for takstforetak i Norge. Våre 900 medlemsforetak har til sammen 1400 sertifiserte takstingeniører som vurderer verdier, tilstand og skader på boliger, næringseiendom og landbruk over hele landet.

Kontakt
Daniel Ø. Helgesen, Adm. direktør Norsk takst
+47 952 43 809, daniel@norsktakst.no

Fra 1. juli 2026 tas en ny versjon av standarden NS 3600 Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig i bruk. Dette får betydning for tilstandsrapporter ved boligsalg.

Den nye standarden innebærer oppdaterte kriterier for fastsetting av tilstandsgrader. For enkelte bygningsdeler kan dette føre til at tilstandsgraden blir annerledes enn etter tidligere regler. Hensikten er tydeligere regler og mer lik praksis i markedet.

Tilstandsgrader skal fastsettes etter kriteriene i NS 3600, slik det følger av forskrift til avhendingslova, også kjent som forskriften om tryggere bolighandel.

Hva betyr dette i praksis?

Frem til og med 30. juni 2026 kan både dagens standard, NS 3600:2018, og den nye standarden, NS 3600:2025, benyttes.

Fra og med 1. juli 2026 er det kun NS 3600:2025 som kan benyttes ved utarbeidelse av nye tilstandsrapporter.

Det betyr at det i en overgangsperiode kan forekomme to typer tilstandsrapporter i markedet: rapporter utarbeidet etter NS 3600:2018 og rapporter utarbeidet etter NS 3600:2025.

Viktig om oppdatering av eksisterende rapporter

Dersom en tilstandsrapport allerede er levert, og det er behov for å oppdatere rapporten, må dette gjøres senest 30. juni 2026 dersom rapporten er utarbeidet etter NS 3600:2018.

Etter denne datoen kan rapporter ikke oppdateres etter den gamle standarden. Da må det utarbeides en ny tilstandsrapport etter NS 3600:2025.

Kan rapporter etter gammel standard fortsatt brukes?

Ja. Tilstandsrapporter med rapportdato til og med 30. juni 2026, og som er utarbeidet etter NS 3600:2018, kan fortsatt benyttes i inntil ett år fra rapportdatoen. En tilstandsrapport kan ikke være eldre enn ett år når kjøper binder seg til å kjøpe boligen.

Kort oppsummert

Til og med 30. juni 2026 kan både NS 3600:2018 og NS 3600:2025 brukes. Fra 1. juli 2026 må alle nye rapporter utarbeides etter NS 3600:2025. Eksisterende rapporter etter NS 3600:2018 kan brukes i inntil ett år, men eventuelle oppdateringer må gjøres senest 30. juni 2026.

Ta gjerne kontakt med din takstingeniør dersom du har spørsmål om hva dette betyr for en konkret bolig eller rapport.

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets takstingeniører. For kvalitet, trygghet og tillit: Sørg alltid for å bruke en sertifisert takstingeniør med dokumentert kompetanse.

Norsk takst er den ledende fagorganisasjonen for landets takstingeniører og takstforetak, med 700 medlemsforetak og 1000 sertifiserte takstingeniører over hele landet. Organisasjonen jobber for kvalitet, uavhengighet og trygghet i takstfaget, og representerer fagområder som tilstandsrapport, verditakst, skade og reklamasjon. Nå har Boligmappa og Norsk takst inngått et strategisk partnerskap som skal bidra til tryggere, mer transparent og enklere bolighandel både for boligselgere og boligkjøpere.

Norsk takst besitter en unik faglig bredde innen bygg, eiendom og forvaltning. Denne kompetansen skal boligeiere i Norge kunne nyte godt av, og det skal Boligmappa bidra til. Blant annet ved å løfte frem og anbefale medlemmer av Norsk takst i søketjenesten Finn Håndverker. Så snart vi får dette på plass, kan brukerne på en enkel måte finne kvalifiserte takstingeniører i sitt eget nabolag.

Norsk takst vil på sin side bidra med nyttig og verdifull kunnskap som gjør det enklere for boligeiere å ta gode valg, enten det handler om vedlikehold, oppussing, risikovurderinger, kjøp eller salg. Når fagfolkene i Norsk takst blir synlige i Boligmappa, gir vi brukerne kortere vei fra innsikt til handling.

Tilstandsrapporter direkte til Boligmappa
En annen viktig del av samarbeidet, handler om å legge til rette for at boligeiere får tilstandsrapporter rett i Boligmappa i stedet for å få dem på e-post. Dette er et av de mest sentrale dokumentene i en bolighandel.

Dette er vi faktisk ferdige med allerede. Det vil si at takstingeniører som bruker fagsystemet IVIT kan sende tilstandsrapporter rett til kundens boligmappe, der kan kunden lese og godkjenne den med BankID.  Endelig versjon av rapporten legges også i Boligmappa. Det bidrar til enklere tilgang og bedre oversikt, både for nåværende og fremtidige eiere av en bolig.

Samlet sett er samarbeidet mellom Norsk takst og Boligmappa et viktig steg for å knytte sammen den digitale og den fysiske bolighverdagen. Boligmappa samler allerede dokumentasjon, innsikt og historikk om boliger over hele landet. Med Norsk takst på laget får vi en nasjonal partner som representerer uavhengige, sertifiserte fagfolk med dyp domenekunnskap innen tilstand, verditakst, skade og reklamasjon.

En godt forberedt befaring gir en mer presis rapport, færre forbehold – og reduserer risikoen for reklamasjoner i etterkant av salget. Her er hovedpunktene du bør ha kontroll på før takstingeniøren kommer.

Vær ærlig
Som boligeier har du opplysningsplikt etter avhendingsloven. Det betyr at du må dele all relevant informasjon du kjenner til om boligen, inkludert forhold som ikke er synlige. Bruk av takstingeniør og korrekt informasjon gir økt trygghet for begge parter i bolighandelen.

Under befaringen må du også informere om skader eller feil du kjenner til, vinduer, dører eller installasjoner som ikke fungerer optimalt og forhold som er skjult av møbler, tepper eller innredning. Husk at åpenhet bidrar til en riktigere vurdering av boligens tilstand.

Sørg for god tilgang
Takstingeniøren må få tilgang til alle viktige bygningsdeler for å kunne gjøre nødvendige undersøkelser. Det innebærer blant annet at du må sørge for:

• Tilgang til loft, kjeller og våtrom
• Rydding slik at vegger, sluk og konstruksjoner kan inspiseres
• Mulighet for inspeksjon av yttertak

Manglende tilgang kan bidra til at takstingeniøren ikke får gjort nødvendige undersøkelser, og kan føre til forbehold i rapporten.

Vær forberedt på fuktsøk og boring
Takstingeniøren skal som regel bore hull (minimum 73 mm) for å undersøke om det finnes fuktskader i bad/vaskerom og underetasje/kjeller. Dette må du tilrettelegge for. Hullene tas normalt på minst mulig synlige steder, for eksempel:

• I rom bak våtsonen/dusjsonen
• Nederst på vegg mot grunnmur eller i utsatte hjørner i kjeller

Når takstingeniøren er ferdig, dekkes hullene til med et blindlokk.

Ha dokumentasjon klar i forkant
I god tid før befaringen må du gi takstingeniøren relevant dokumentasjon, eksempelvis:

• Utfylt egenerklæring
• Tegninger og tidligere salgs- eller takstdokumenter
• Oversikt over utførte arbeider og eventuell dokumentasjon
• El-kontroller, samsvarserklæringer og feierrapporter der dette finnes

Mye av dette kan være tilgjengelig i Boligmappa. Du kan dele din Boligmappe med takstingeniøren slik at vedkommende kan hente ut dokumentasjonen uten din hjelp.

Takstingeniører over hele landet følger utviklingen tett og gjør seg klare til å bistå huseiere, forsikringsselskaper og andre skadelidte.

Administrerende direktør i Norsk takst, Daniel Ø. Helgesen, sier mange skader kan forebygges dersom boligeiere gjør noen enkle kontroller.

– Når været er så kraftig som vi nå opplever flere steder i landet, er det ofte små svakheter i huset som utvikler seg til større skader. Derfor er det viktig å gjøre en enkel gjennomgang av boligen når det er trygt å gjøre det, sier Helgesen.

Mange skader kunne vært unngått
Takstingeniører vurderer hvert år et stort antall skader på boliger etter kraftig vind og nedbør. Erfaringen er at mange av skadene skyldes manglende vedlikehold eller små svakheter som ikke oppdages før uværet treffer.

Vann som trenger inn gjennom tak eller konstruksjon er en av de vanligste skadeårsakene.

– Når vinden øker og regnet pisker mot huset, finner vannet raskt veien inn gjennom små åpninger. Det kan være løse takstein, svake beslag eller tette takrenner som gjør at vannet havner der det ikke skal, sier Helgesen.

Dette bør du sjekke på huset ditt
Norsk takst anbefaler boligeiere å gjøre en enkel kontroll av boligen når uværet nærmer seg eller har passert.

Takstingeniørene peker særlig på disse punktene:

• Sjekk tak og takstein: Løse takstein eller skader på taket kan gi vann mulighet til å trenge inn i konstruksjonen.
• Kontroller takrenner og nedløp: Tette takrenner kan føre til at vann renner feil vei og inn i bygningen.
• Sikre løse gjenstander: Hagemøbler, trampoliner, potter og annet utstyr kan bli tatt av vinden og gjøre skade på både bygninger og biler.
• Se etter tegn på vanninntrenging: Fukt i loft, kjeller eller rundt vinduer kan være tegn på at vann har funnet veien inn.    

Dokumenter skader og tiltak
Hvis skader oppstår, er det viktig å dokumentere situasjonen før opprydding eller reparasjoner starter.

– Ta bilder av skadene og noter hva som er gjort for å begrense skadeomfanget. Det gjør skadebehandlingen enklere senere. Ved større skader bør man også kontakte forsikringsselskapet tidlig, sier Helgesen.

Takstingeniører bistår ofte med å kartlegge skadeomfang, dokumentere skader og gi faglige vurderinger som grunnlag for videre utbedring.

Viktig å ivareta egen sikkerhet
Norsk takst understreker at boligeiere må være forsiktige dersom de skal undersøke boligen etter uvær.

– Mange ønsker å sjekke tak eller andre utsatte områder med en gang. Men det er viktig å ikke utsette seg for risiko. Vent til været har roet seg og forholdene er trygge før du gjør en nærmere inspeksjon, sier Helgesen.

Om Norsk takst
Norsk takst er bransjeorganisasjonen for takstforetak i Norge. Medlemsforetakene består av sertifiserte takstingeniører som vurderer verdier, tilstand og skader på boliger, næringseiendom og landbruk over hele landet.

Kontakt
Daniel Ø. Helgesen, Adm. direktør Norsk takst
+47 952 43 809, daniel@norsktakst.no

Spørsmålet som ble stilt i debatten på Norsk taksts skadekonferanse var om fellesskapsmodellen er under press, og om det i fremtiden vil bli mer kostbart å eie og forsikre en bolig. Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, sa at det allerede skjer en prisdifferensiering, og at dette vil forsterke seg.

– Vi ser på den enkelte kundens historikk, og på forsikringsobjektets historikk, men det skjer innenfor skjønnsmessige rammer. Vi har også mye informasjon om ulik risiko knyttet til ulike typer bolig, sa Holmgren.

Samtidig understreket han behovet for å ivareta kundenes trygghet og forutsigbarhet, og pekte på at det samlet sett kan være en krevende balansegang å ivareta de ulike hensynene.

Mindre gøy, men nødvendig
Marianne Groth, konserndirektør Virksomhetsstyring bank i Eika-gruppen, mente mange boligeiere må tenke mer på vedlikehold og forebygging, og kanskje noe mindre på oppgraderinger.

– Det er kanskje ikke like gøy, men nødvendig, sa hun.

Hun viste til at bankene gjør en grundig vurdering av betjeningsevnen ved kjøpstidspunktet, der man også ser på takstrapporten og behov for presserende vedlikehold, men pekte på at det fremover blir viktigere også å være en god rådgiver etter kjøpstidspunktet, når noe skal gjøres i boligen.

Espen Rostrup Nakstad, leder for CBRNE-senteret ved Oslo Universitetssykehus, reflekterte rundt hvorfor vedlikehold utsettes, og pekte på at det er vanskelig å ta seg råd når man allerede har mye gjeld. Han viste også til at en slik negativ økonomispiral kan føre til uhelse.

– Mitt inntrykk er ellers at mer informasjon om vedlikeholdsbehov bør inn i salgsprospektene. Jeg opplever at det er stor forskjell mellom det som kommuniseres i henholdsvis takstrapport og prospektet som helhet, sa Nakstad.

Vet mer om bilen enn boligen
Helge André Njåstad, stortingsrepresentant for FrP, fulgte opp med å påpeke paradokset i at man gjennom testing på verksted ofte vet mer om bruktbilen man kjøper, enn om boligen.

– Boligeierne burde kanskje få et incitament til å innhente en tilstandsvurdering også utenom tidspunktet for kjøp og salg, sa han.

Ola Borten Moe, Sp-politiker, forretningsmann og gårdbruker, påpekte at prinsippet om differensiering ut fra risiko neppe er kontroversielt, men at det mer vil bli et spørsmål om dosering.

– På banksiden mener jeg det også handler litt om godt håndverk, slik at man holder styr på pantet sitt, sa han.

– Eierne må få vite at det er deres ansvar å vedlikeholde den viktigste formuesgjenstanden de eier. Da må de få gode råd om langsiktig planlegging. Kanskje må de også forsake noe i en periode.

Meyer understreket viktigheten av bankenes rolle i dialogen når kunder vil låne opp for å oppgradere, mens de kanskje heller burde utbedret.

– Så skal vi heller ikke helt underslå utfordringene knyttet til noen få aktører som driver både bank, forsikring og eiendomsmegling, og den rollen de har når priser og boliggjeld drives oppover.

– På bolig øker antall skader voldsomt, mens det på næring er mer stabilt. Det tyder på at virksomheter er mer profesjonelle på vedlikehold. Det vil være god samfunnsøkonomi hvis også boligeierne motiveres sterkere til å unngå skader, sa han.

Øyås fastslo også at forsikringsselskapene gjennom takstrapporten har et godt grunnlag for å vurdere skadepotensial, og at det er et felles ansvar for både boligeiere og alle berørte bransjer å snu kostnadsveksten og vedlikeholdsetterslepet.

Flere debattdeltagere var også inne på klimaendringer, med økende vær- og flomskader, som årsak til mer skade på boligmassen. Astrid Hoem (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, mente klimatilpasning er et ansvar som kommuner, myndigheter og den enkelte bærer felles.

– Dette er en utfordring vi må løse sammen. Også boligeierne må være forberedt, sa hun.

Hoem viste i den forbindelse til rapporten «Klima i Norge 2100», som gir et kunnskapsgrunnlag for tilpasningen.

Ber om milliarder og handlingsplaner
Organisasjonene viser til at energitiltak i bygningsmassen er både raske å gjennomføre og nærmest konfliktfrie: i 2024 ga slike tiltak mer tilgjengelig kraft enn ny storskala produksjon. Til tross for dette foreslo regjeringen i 2026-budsjettet ingen økning i bevilgningene, og støtten til kommunale boliger ble redusert med 100 millioner kroner.

Brevet ber om:

• 1,9 milliarder kroner til Enova og Husbanken neste år – én milliard mer enn i budsjettforslaget for 2026.
• Minst 1 milliard kroner av Enovas frie midler øremerket energitiltak.
• Konkrete handlingsplaner for regjeringens mål om å redusere strømbruken i bygg med 10 TWh og Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030.

Organisasjonene mener at disse virkemidlene må på plass for å frigjøre nok kraft til å fase ut fossil energi i transportsektoren og industrien, og samtidig gi boligeiere bedre økonomi.

Vedlikeholdsbombe i norske bygg
Brevet settes også i en større sammenheng. En fersk analyse av 364 000 tilstandsrapporter fra Norsk takst i samarbeid med Spir Group og iVerdi, avdekker et alvorlig og voksende vedlikeholdsetterslep i norske boliger og bygg. Det totale utbedringsbehovet nærmer seg 32 milliarder kroner. Årsaken er en aldrende bygningsmasse og strengere krav til tilstandsrapporter, som avdekker tidligere skjulte feil.

Norsk takst peker på at energieffektivisering derfor må kobles med nødvendig oppgradering og rehabilitering.

– Mange bygg trenger mer enn nye varmepumper; de trenger omfattende vedlikehold, sier administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst. Når vi kombinerer energitiltak med rehabilitering av boliger og næringseiendom, får vi både bedre bygg og lavere energibruk.

Bredden av underskriverne
Bak brevet står naturvernorganisasjoner som Naturvernforbundet og ZERO, fagforbund som NITO og El og IT Forbundet, boligaktører som NBBL, OBOS og Huseierne, næringslivsorganisasjoner som Virke og Norsk Eiendom, samt bransjeorganisasjoner som RIF, EBA og Norsk takst.

Felles er ønsket om at energieffektivisering og lokal energiproduksjon får tilstrekkelig finansiering og en tydelig strategi i statsbudsjettet for 2027. Brevet er sendt til Statsministerens kontor, Finansdepartementet, Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Organisasjonene oppfordrer regjeringen til å følge opp med konkrete, finansierte tiltak, både for å møte klimamålene og for å tette igjen det voksende vedlikeholdsetterslepet i norske boliger.

Debatten om økt beskatning av boliger over 10 millioner kroner har den siste tiden skapt betydelig usikkerhet blant boligeiere. I NRKs Debatten viste Jens Stoltenberg til en «sikkerhetsventil» som skal hindre utilsiktede utslag av skatteforslaget. Grunnleggende for sikkerhetsventilen synes å være at forbrukeren må dokumentere den reelle verdien på boligen. Samtidig gjenstår det flere ubesvarte spørsmål om hvilke krav myndighetene stiller til verdsetting, og hvordan denne ventilen faktisk skal fungere i praksis.

For forbrukerne handler dette om forutsigbarhet i egen økonomi. Når en fast beløpsgrense kan få store økonomiske konsekvenser, blir det avgjørende å forstå hvilke verdier som skal legges til grunn, og hvordan disse skal brukes.

I debatten ble både boligverdi og bruk av takstmann trukket frem, uten at det ble tydeliggjort hvordan dette eventuelt skal inngå i sikkerhetsventilen. Skal det baseres på eksisterende verdier, nye vurderinger eller mer overordnede beregninger? Og hvordan kan boligeiere forholde seg til dette i praksis?

– Når politikerne lanserer en sikkerhetsventil, må det også følge tydelige forklaringer. Uten klare rammer skapes det usikkerhet hos vanlige boligeiere, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Den siste tids debatt viser hvor følsomt dette er. Mange boliger har passert 10-millionersgrensen som følge av prisutviklingen de siste årene, ikke fordi eierne nødvendigvis har høy inntekt eller god likviditet. For disse husholdningene er forutsigbarhet helt avgjørende.

Samtidig reiser ordningen et annet spørsmål som i liten grad er belyst: hvem som i praksis må bære ansvaret dersom verdiene som legges til grunn ikke treffer. I dag er det boligeieren selv som må dokumentere avvik og dekke kostnadene dersom offentlige verdier viser seg å være feil. Det gjør sikkerhetsventilen krevende å bruke for mange, og kan i seg selv virke som en terskel.

– En ordning som er ment å skjerme, må også være forståelig og reelt tilgjengelig. Boligeiere trenger å vite hvilke verdier som gjelder, og hvordan de kan forholde seg til dem, sier Helgesen.

Norsk takst mener derfor at diskusjonen om boligbeskatning bør følges opp med større tydelighet. Før nye ordninger innføres, må det være klarhet i hvordan boligverdier skal settes, og hvordan eventuelle sikkerhetsventiler faktisk kan benyttes i praksis. Slik det er nå, skapes det mer usikkerhet enn trygghet for forbrukerne.