Varsler nye grep i boligpolitikken

Varsler nye grep i boligpolitikken

I sin nylig fremlagte boligmelding blinker Regjeringen ut en rekke mål og innsatsområder. Mange av temaene som omtales får betydning for takstbransjens arbeid med tilstandsrapportering.

Stortingsmeldingen «Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet» ble nylig lagt frem av kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Meldingen skisserer fire hovedmål: At flere skal få mulighet til å eie egen bolig, at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, at vi skal ta vare på boligene vi har samt bygge de vi trenger og at innsatsen for de som ikke selv klarer å skaffe og beholde sin egen bolig skal forsterkes.

I den såkalte Hurdalsplattformen varslet Regjeringen ved tiltredelsen at den ville legge frem en stortingsmelding om helhetlig boligpolitikk, der kommunene skulle få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Dette er nå fulgt opp.

Legger premisser for boligtaksering

– For vår del vil vi sette oss grundig inn meldingen for å kartlegge hvilken betydning intensjoner og forslag får for vår bransje. Mye av innholdet er tett knyttet til medlemmenes arbeid på boligområdet, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han peker blant annet på et forslag om at Direktoratet for byggkvalitet i samarbeid med næringen skal utvikle tjenester for digitale tilstandsrapporter. Hensikten er at dette skal bidra til lik praktisering av regelverket, samt legge til rette for dataflyt og bruk av data.

– Regjeringen peker på at tilstandsrapportene er en viktig kilde til informasjon. Vi har deltatt i arbeidet med standarden for digitale tilstandsrapporter, og det er et godt signal at man endelig vil ta i bruk hjemmelen til å samle og bruke data for å gjøre bolighandelen tryggere.

Stortingsmeldingen Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet (Boligmeldinga) ble lagt fram av Kommunal – og distriktsminister Erling Sande 15. mars. Les boligmeldingen her

Redusert klimaavtrykk

Meldingen legger også opp til at direktoratet skal utrede mulige endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften, med sikte på å legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.

– Regjeringen ønsker med det å få vurdert hvordan krav i byggteknisk forskrift kan bidra til at klimaavtrykket fra bygg blir redusert, og samtidig se på fornyelse av kriteriene for lån til miljøvennlige boliger, sier Helgesen.

I tillegg foreslås det at direktoratet skal utrede og foreslå endringer i Plan- og bygningsloven når det gjelder kvalifikasjonskrav til ansvarlige foretak i byggesaker. Samtidig signaliserer Regjeringen ønske om tiltak som kan gjøre at flere boligprosjekter blir enklere og billigere å realisere.

En hovedpilarer i Boligmeldingen er ellers ønsket om at vi må ta bedre vare på og oppgradere de boligene vi har.

Følger opp ønsket om kompetansekrav

Daniel Ø. Helgesen mener stortingsmeldingen viser at medlemmene i Norsk takst fremover vil ha en grunnleggende og viktig rolle som formidler av kunnskap om norske boliger.

– Våre takstingeniører er tett på gjennom takster knyttet til både skade, tilstand, reklamasjon og naturskadetakster. Ingen kjenner den helhetlige tilstanden bedre, sier han.

I forbindelse med den politiske behandlingen av boligmeldingen vil Norsk takst følge opp tidligere innspill til myndighetene om krav til kompetanse og uavhengighet for fagkyndige som tilbyr tjenester knyttet til for eksempel tilstandsrapportering, energimerking og rådgivning om energieffektivitet.

Vil stenge døren for ukyndige takstmenn

Vil stenge døren for ukyndige takstmenn

Bygningssakkyndige som tilbyr tilstandsrapporter ved boligsalg bør tilfredsstille klare kompetansekrav, mener Norsk takst. Det haster å få dette på plass, mener bransjeorganisasjonen.

Fra 2022 kom det nye regler om boligsalg, der et hovedformål var å redusere antall konflikter mellom kjøper og selger. For å oppnå dette ble det stilt strengere krav til salgsinformasjonen, og innholdet i takstingeniørenes rapporter.

– I lovarbeidet lå det også inne et forslag om kompetansekrav for å kunne tilby tilstandsrapporter. Det hadde bred støtte i bransjen og hos forbrukerorganisasjonene, men ble dessverre ikke tatt inn i forskriften. Nå bør det tas frem igjen, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han mener offentlige krav til dokumentert kompetanse vil fjerne en systemsvakhet, og lukke døren for aktører som mangler faglige forutsetninger for å utføre en tjeneste av så stor betydning for boligkundene.

Viktig for trygg bolighandel

– Dette er en svært viktig brikke som må på plass for at bolighandelen skal være trygg. Sammen med kompetansekravene bør også bestemmelsen om at takstingeniøren skal være uavhengig av alle andre profesjonelle parter, tydeliggjøres. Dette er i dag for dårlig definert.

Helgesen peker blant annet på at det i praksis er umulig å være objektiv og reelt sett uavhengig hvis alle oppdragene kommer fra samme oppdragsgiver.

– Uavhengige og objektive bygningssakkyndige er helt avgjørende. Det må etableres et hinder mot for tette bindinger, blant annet hinder mot at den bygningssakkyndige kan være ansatt i og levere rapporter til bruk av selskaper innad i samme konsern. Slike koblinger er usunne, og kan inneholde begrensninger som står i motstrid til forbrukernes interesser.

Tror på politisk støtte

Takstbransjen har godt håp om at forslagene nå kan få bred støtte blant politikerne.

– Allerede på Arendalsuka i fjor kom det nye og positive signaler fra flere partier som tidligere har vært skeptiske til dette. Vårt inntrykk nå er at denne styrkingen av en god reform kan komme høyt på agendaen igjen, sier Helgesen.

Norsk takst stiller for egne medlemmer bransjens strengeste kompetansekrav, og mener dette bidrar vesentlig til at tilstandsrapportene generelt har et høyt informasjonsnivå, med påvisning av eventuelle bygningsmessige svakheter og prisanslag for utbedring når feil og mangler er betydelige.

Har påvist store utbedringsbehov

– En analyse av tilstandsrapportene som er laget siden den nye loven trådte i kraft viser at takstingeniørene på denne måten har påvist et samlet oppgraderingsbehov på langt over 30 milliarder kroner. Storparten av dette gjaldt tilstandsgrad tre, med behov for raskt å iverksette tiltak.

Norsk takst organiserer hovedtyngden av landets takstforetak, og sertifiserer rundt 1400 takstingeniører. De fleste av disse utfører blant annet oppdrag som bygningssakkyndige, og utarbeider rapporter til bruk i boligomsetningen.

Kontaktinfo:
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Ber om økt satsing på energieffektivisering

Ber om økt satsing på energieffektivisering

Norsk takst og en rekke andre organisasjoner har gått sammen om en oppfordring til politikerne om å styrke satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

I et brev til statsministerens kontor samt flere departementer og stortingskomiteer gir organisasjonene innspill til statsbudsjettet for 2025. Det pekes på at økonomiske virkemidler må være minst på samme nivå som i inneværende år og at Enova i avtale for 2025 til 2028 gis et energimål der nasjonale mål for energieffektivisering og solkraft legges til grunn for økonomiske virkemidler.

Det fremholdes videre at nye programmer for borettslag, sameier og yrkesbygg gjennom Enova må sikres varighet og finansiering frem til 2030, samt at de må bli rettighetsbaserte og tilpasses skrittvis gjennomføring av tiltak. Organisasjonene ønsker dessuten at det etableres nye programmer for eneboliger og småhus som omfatter modne og velprøvde energitiltak.

Også behovet for en satsing rettet mot offentlige bygg, som kan komme gjennom Husbanken og annen budsjettering utenfor Enovas ordninger, adresseres i brevet.

Avsendere med stor bredde

I alt 35 organisasjoner står bak henvendelsen. I tillegg til Norsk takst er blant andre Norske Boligbyggelags Landsforbund, Huseierne, NHO Byggenæringen, Virke, Norsk Eiendom, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Byggevareindustriens Forening blant avsenderne.

En rekke natur- og miljøorganisasjoner har også signert oppropet.

Brev til regjeringen

Debattinnlegget er et åpent innspill fra ledere i 35 fagforbund, bransje- og miljøorganisasjoner til regjeringen. Se oversikt over samtlige avsendere nederst i innlegget.

Organisasjonene peker på at det tar tid å bygge fornybar kraft, at det forventes lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030 og at havvind vil bidra først etter 2030.

– Solkraft i bygg med høy andel egen- og lokalbruk vil samvirke godt med kraftnettet. Energieffektivisering i bygg gir ikke behov for utbygging av nett eller teknologiutvikling. Potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg er stort, og mye kan realiseres i perioden frem til 2030, heter det i brevet.

Hjelp til varige energitiltak

Det vises samtidig til at byggenæringen har ledig kapasitet, med 2023 og 2024 som de svakeste årene for nye boliger siden finanskrisen, og mange prosjekter lagt på is eller kansellert. Det fører til oppsigelser og permitteringer.

– Byggenæringen har både kapasitet og kompetanse til å videreføre og forsterke den satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon som er igangsatt med statsbudsjettet for 2024. En bredde i tiltak vil bidra til å sikre og skape arbeidsplasser over hele landet, understrekes det.

Organisasjonene mener det behøves politisk handlekraft for å hjelpe strømkunder til å investere i varige energitiltak, som vil sette dem i bedre stand til å håndtere høyere strømpriser i den omstillingen til lavutslippssamfunnet vi skal gjennom.

Forpliktet seg til å styrke energieffektiviteten og lokal energiproduksjon i byggsektoren

I 2024 vil de statlige økonomiske virkemidlene være estimert til å ligge mellom 3 og 4 milliarder kroner, når vi summerer tiltak initiert av Energitilskuddsordningen for næringslivet, direkte bevilgninger fra statsbudsjettet og midler til energieffektivisering og egenproduksjon fra Enova, Husbanken og Innovasjon Norges budsjetter.

Oversikt bevilgninger til energieffektivisering og lokal energiproduksjon 2024.


Disse har signert innspillet

Truls Gulowsen, Leder, Naturvernforbundet

Sigrun Gjerløw Aasland, Daglig leder, ZERO

Gytis Blazevicius, Leder, Natur og Ungdom

Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond

Anja Bakken Riise, Leder, Framtiden i våre hender

Frode Pleym, Leder, Greenpeace Norge

Benjamin Strandquist, Seniorrådgiver, Bellona

Bård Folke Fredriksen, Adm. dir, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Morten Andreas Meyer, Generalsekretær, Huseierne

Katharina Th. Bramslev, Daglig leder, Grønn Byggallianse

Daniel K. Siraj, Konsernsjef, OBOS

Guro Hauge, Direktør bærekraft og samfunnspolitikk, NHO Byggenæringen

Bernt Gudmund Apeland, Adm.dir., Virke

Tone Tellevik Dahl, Adm.dir., Norsk Eiendom

Tore Strandskog, Direktør næringspolitikk, Nelfo, en landsforening i NHO

Geir Ove Kulseth, Forbundsleder, El og IT Forbundet

Trond Markussen, President, Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO)

Liv Kari Skudal Hansteen, Adm.dir., RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening

Steinar Skjerdingstad, Adm.dir., Arkitektbedriftene i Norge

Rolf Iver Mytting Hagemoen, Daglig leder, Norsk Varmepumpeforening

Kari Sandberg, Adm.dir., Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)

Jøns Sjøgren, Adm.dir., Byggevareindustriens Forening

Frank Jaegtnes, Adm.dir., Elektroforeningen

Thor Lexow, Adm.dir., VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi

Marianne W. Røiseland, Adm.dir., Rørentreprenørene Norge

Heidi Finstad, Adm.dir., Treindustrien

Hilde Widerøe Wibe, Daglig leder, Norske Trevarer

Trine Kopstad Berentsen, CEO, Solenergiklyngen

Einar Østhassel, Fagsjef brønn- og spesialboring, Maskinentreprenørenes forbund (MEF)

Vigdis Sværen, Daglig leder, Integra – bransjeforening for automatisering og digitalisering

Yngvar Søetorp, Styreleder, Norsk solenergiforening

Ragnhild Bjelland-Hanley, Seniorrådgiver, Norges Vel

Ida Thorendahl, daglig Leder, Lyskultur

Daniel Ø. Helgesen, Administrerende direktør, Norsk takst

Brede Børud, styreleder, Norsk Varme

Velg en uavhengig og kvalifisert takstingeniør

Velg en uavhengig og kvalifisert takstingeniør

Bolighandel er den største og viktigste økonomiske disposisjonen folk flest foretar. Da er det avgjørende at tilstand og verdi er grundig vurdert, slik at prisen kan settes riktig.

Norsk takst er landets bransjeorganisasjon for takstforetak. Vi stiller høye kompetansekrav til boligspesialister som sertifiseres hos oss, basert på solid fagopplæring og jevnlig etterutdanning.

Samtidig holder vi uavhengighet og integritet høyt. Det betyr at våre takstingeniører foretar sine vurderinger på helt selvstendig grunnlag, uten påvirkning fra andre aktører eller partene i handelen.

Takstingeniøren har ingen egeninteresse i hva en bolig omsettes for, da honorar for befaring og etterfølgende rapport er helt uavhengig av dette. Det har gitt oss høy tillit og troverdighet, både blant kjøpere og selgere i boligmarkedet. Du skal kunne stole på en rapport som bærer Norsk taksts logo.

Fra 2022 kom endrede lovregler for omsetning av boliger. Selger kan ikke lenger ta forbehold om at et objekt selges som det er, men må dokumentere tilstanden. Kjøper kan heller ikke reklamere på feil og mangler det var opplyst om i salgsinformasjonen. Takstingeniørens vurderinger er etter dette blitt ytterligere viktige, og vår rolle i arbeidet med å hindre boligkonflikter enda tydeligere.

En boligspesialist sertifisert av Norsk takst gir også gode anslag for kostnader ved å rette feil og mangler. Takstrapporten blir dermed også en god grunnlagskilde for å beregne boligutgiftene som må påregnes til nødvendige reparasjoner og å komme a jour med vedlikeholdet.

Å sikre en opplyst og rettferdig bolighandel begynner med å engasjere en takstingeniør knyttet til Norsk takst. Det gir trygghet og forutsigbarhet for begge parter, og minsker risikoen for kostbare overraskelser i ettertid.

om Norsk takst

Den beste garantien for høy takst-kompetanse

Den beste garantien for høy takst-kompetanse

Takstmann er ingen beskyttet tittel i Norge. Allikevel finnes det en enkel sjekk som gir god trygghet for at du virkelig står overfor en kvalifisert fagperson, ifølge bransjeorganisasjonen Norsk takst.

– Vårt råd er å undersøke om takstingeniøren man overveier å benytte er tilsluttet oss, og kan bruke vårt navn og logomerke på rapportene sine, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Organisasjonen har de senere årene arbeidet for at det skal stilles kompetansekrav til alle som tilbyr takseringstjenester, for å styrke forbrukernes beskyttelse mot useriøse aktører.

Politikerne ville vente

– Vi argumenterte sterkt for innføring av dette samtidig med at det kom endrede lovregler for omsetning av boliger fra 2022. Takstingeniørene fikk da et utvidet ansvar, og tidspunktet ville vært naturlig for også å formalisere krav til dokumentert kompetanse.

Politikerne unnlot å følge opp dette, men senere har flere partier signalisert vilje til å vurdere spørsmålet på nytt.

– Vi tror dette vil falle på plass i løpet av få år, men i mellomtiden må forbrukere og profesjonelle kunder selv ta ansvar for å forsikre seg om at den som tilbyr taksttjenester har den faglige kompetansen som behøves, sier Helgesen.

Forutsetter spisskompetanse

Norsk takst er landets ledende bransjeorganisasjon for takstforetak. Medlemmene utfører oppdrag i hele Norge, på ulike fagfelt. I tillegg til bolig, omfatter tjenestespekteret næring, skade, landbruk, el-takst, samt teknologi- og spesialområder.

– Arbeidet forutsetter ekte spisskompetanse innenfor hvert enkelt felt. Når takstingeniøren er tilknyttet oss, skal kundene ha trygghet for at det faglige er i orden.

Norsk takst utfører kompetansebasert sertifisering av alle som vil levere rapporter der organisasjonens navn og logo synliggjøres. Sertifiseringen innebærer også en forpliktelse til å gjennomgå regelmessig etterutdanning for å opprettholde et solid kunnskapsnivå.

– Samtidig gir medlemskapet hos oss en garanti for at takstingeniøren arbeidet uavhengig av partsinteresser, og basert på uomtvistelig integritet. Dette gjelder i alle markeder der våre medlemsforetak tilbyr tjenester, sier Daniel Ø. Helgesen.

om Norsk takst

Ber boligeiere tenke nytt om vedlikehold

Ber boligeiere tenke nytt om vedlikehold

Det oppdemmede behovet for oppgraderinger og vedlikehold i norske boliger beløper seg til mange milliarder, viser en ny oversikt. Når etterslepet skal tas igjen, blir det viktig å gjøre smarte energivalg, mener takstbransjen.

Ved boligbefaringer i 2022 og hittil i 2023 er det påvist et samlet utbedrings- og oppgraderingsbehov på drøyt 31 milliarder kroner, ifølge analysen «Tilstand Norge», som ble presentert på en landskonferanse i regi av bransjeorganisasjonen Norsk takst fredag.

Beregningene bygger på en gjennomgang av 165.000 tilstandsrapporter utført etter at endringene i avhendingsloven trådte i kraft i januar 2022. Loven regulerer kjøp og salg av brukte boliger, og endringene som ble innført innebar en utvidet opplysningsplikt for selger.

Kontaktinfo: Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Kreditering: Dataene er levert av programvareleverandøren iVerdi AS, i samarbeid med Unbolt AS og Norsk takst.

– For å oppfylle informasjonsansvaret bestilles det nå i all hovedsak grundige rapporter der det også settes et anslag for kostnad på utbedringsbehovene når avvikene overstiger visse nivåer. Det har gitt oss god innsikt i norske boliger tilstand, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Det er første gang takstbransjen presenterer en slik analyse. Målingene av vedlikeholdsetterslepet og utbedringsbehovet omfatter både eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, leiligheter og fritidsboliger.

Energisparing blir avgjørende

– Akkurat nå er det det nok mange husholdninger som ikke har råd til å ta fatt på oppgraderinger som kan utsettes. Men når situasjonen normaliseres og aktiviteten øker, er det ett moment som blir langt viktigere enn hittil, nemlig å legge inn vurderinger knyttet til energieffektivitet, sier Helgesen.

EU innfører snart et nytt direktiv om bygningsenergi, med skjerpede krav som også vil gjelde for Norge. Nylig la dessuten Regjeringen frem en handlingsplan for energieffektivisering, der også behovet for å redusere energibruken i boligene ble påpekt.

– Ut fra ambisjonene som skisseres i EU, må vi også forvente at boliger må oppgraderes. Kravene som legges til grunn i EU betyr at alle boliger skal opp til energimerke E innen 2030 og D innen 2033. I 2050 skal alle bygg ha nullutslipp. For nye bygg gjelder dette allerede fra 2030. Mye skal skje på kort tid, så dette bør inn i alle planer for oppgradering og vedlikehold.

Helgesen peker blant annet på isolering, vinduer, ventilasjon og belysning som områder der energieffektivisering bør være førende for valg som skal gjøres. I mange tilfeller tror han også det vil være nødvendig med en gjennomgang av boligenes energisystem og fremtidige energikilder.

– Uten å ta slike hensyn, kan man i årene fremover risikere at valgte løsninger raskt blir utilfredsstillende og at arbeid må gjøres på nytt.

Kan planlegge langsiktig

I analysen «Tilstand Norge» er resultatene sortert ut fra hvor akutte behovene for utbedringer er anslått å være. Når man kun ser på funn der det er målt tilstandsgrad tre, som innebærer alvorlige avvik og behov for raskt å iverksette tiltak, reduseres samlet prisanslag til 22,5 milliarder.

I en del tilfeller vil det ikke haste med å gjennomføre tiltak, for eksempel når bygningsdelen virker, men svak tilstandsgrad kun skyldes at antatt gjenværende levetid for konstruksjonen er begrenset.

– Det gir boligeieren litt ekstratid til å gjøre gode vurderinger som også tar høyde for kommende krav til energieffektivisering, sier Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Viktig informasjon om arealmåling

Viktig informasjon om arealmåling

Overgang til nye regler for måling av areal og opplysning av areal i takstrapporter.

Endingene i de nye arealreglene er i hovedsak disse

  • Begrepene «P-Rom» og «S-Rom» skal ikke lenger benyttes.
  • Boligens areal skal oppgis i BRA (bruksareal)
  • BRA deles i underkategoriene BRA-i, BRA-e, BRA-b
  • I tillegg opplyses det om åpent areal
  • Ikke måleverdige arealer som skyldes skråtak eller lav himlingshøyde (ALH) kan opplyses som tilleggsinformasjon. Slike arealer skal ikke oppføres alene, men skal alltid opplyses sammen med korrekt målt BRA. BRA og ALH kan summeres, og utgjør boligens gulvareal (GUA).

Vil arealene i boligen nå være et annet?
Nei, du verken mister eller får areal, men sammenlignet med eventuelle tidligere arealmålinger kan det være en differanse som skyldes nye reglene.

Vil dette kunne påvirke markedsprisen på boligen?
Nei, markedsprisen påvirkes av mange faktorer og dessuten er ikke arealet i boligen endret selv om reglene er endret.

Slik skal arealet måles nå

I tillegg til bruksareal opplyses åpent areal, og i tilfeller der gulvareal (GUA) ikke er måleverdig eller hvor det er areal med lav himlingshøyde (ALH).

Eksempel plantegning leilighet

Hvilken betydning vil dette i praksis ha for leiligheter?

Det meste er som før, men vær oppmerksom på følgende:

  • Boder med tilgang utenfor leiligheter vil utgjøre BRA-e (eksternt bruksareal) og regnes med i totalt BRA (bruksareal).
  • For leiligheter med tilknyttet innglasset balkong vil dette være BRA-b (innglasset balkong) og være en del av BRA (bruksareal).
  • Sjakter, skorsteiner, innvendige søyler og lignende er en del av boligens BRA (bruksareal) og skal måles selv om de ikke har gulv eller tilkomst. Dersom sjakter ikke er synlige (f.eks i skille mot nabo eller fellesareal), skal de måles hvis det legges fram tegninger som viser sjaktene.

Eksempel arealoppsett leilighet

Hvilken betydning vil dette i praksis ha for enebolig, tomannsbolig og rekkehus?

Det meste er som før. Reglene er tydeliggjort ved at areal med inngang fra utsiden regnes som BRA-e. I dette eksempelet har kjelleren kun utvendig adkomst.

Eksempel arealoppett enebolig, tomannsbolig og rekkehus

Ikrafttredelse av nye regler og overgangsperiode

Regler om hvilke standarder som gjelder for henholdsvis bygningssakkyndige og eiendomsmeglere i overgangsperioden, følger av NS 3940: 2023 tillegg D.

  • Ved oppmåling av boliger må takstingeniører / bygningssakkyndige følge de nye reglene fra 1. januar 2024.

  • Før 1. januar kan takstingeniører / bygningssakkyndige måle areal og opplyse areal etter begge regelsett.

  • Eiendomsmeglerbransjen skal følge reglene i den nye standarden for eiendomsmeglingsoppdrag som er inngått fra og med 1. januar 2024.

  • For eiendomsmeglingsoppdrag som er inngått før 1. januar 2024, kan arealopplysninger i henhold til gammel standard fortsatt benyttes så lenge eiendomsmeglingsoppdraget løper.

Hva er endringene i de nye reglene?

Det meste er som før og reglene om hvorvidt et areal skal regnes med (målbarhet/ måleverdighet) er de samme.

I boligomsetningen og i takstbransjen har man   fulgt Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling for å sikre en enhetlig praksis. Denne er nå i den nye arealstandarden.

Hvilke regler har vi for måling av areal
Regler for måling av areal fremgår av NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Dette er en standard som sier hvordan areal skal måles. Standarden beskriver hvilken metode og krav som gjelder for måling av areal og hvordan dette skal oppgis. Standarden benyttes av takstbransjen, meglerbransjen, utbyggere, arkitekter osv. og når samme regler legges til grunn blir informasjonen ut til deg som forbruker lik.

Målereglene i standarden brukes blant annet for rapporter som oppgir et målt areal, slik som tilstandsrapporter og verditakster. For tilstandsrapporter er det krav om at arealet skal måles og oppgis slik standarden sier. Eiendomsmeglere vil også bruke reglene i standarden i sin markedsføring av bolig. For eiendomsmeglere gjelder de nye reglene for eiendomsmeglingsoppdrag som inngås fra og med 1. januar 2024.

Mange avvik avdekkes ved hulltaking

Mange avvik avdekkes ved hulltaking

Hulltaking ved befaring av boliger avdekker et betydelig antall tilfeller av avvik knyttet til fukt, viser ny bransjestatistikk. Fuktproblematikk ses hyppigst i rom som ligger under bakkenivå.

De senere årene er det blitt vanligere at takstingeniører borer hull for å sjekke etter fukt i våtrom og i kjellervegger under terreng. Fra 2021 har dette i mange tilfeller også vært pålagt, som en konsekvens av skjerpede krav til tilstandsrapportene etter endringer i avhendingsloven.

– Hulltaking gir mer presise data enn fuktmåling på utsiden av veggen. Statistisk analyse av rapportene gir dermed et langt tydeligere bilde av fuktproblematikk enn vi tidligere har hatt, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Debatt under Arendalsuka:
Tilstand på norske boliger og forbrukers trygghet i bolighandelen

Ytterligere analyse presenteres under Arendalsuka onsdag 16. august klokken 16.15 når Norsk takst og Norges Eiendomsmeglerforbund inviterer til debatt om norske boligers tilstand og forbrukernes trygghet i bolighandelen.

Har data fra 98 000 hulltakinger
Det er informasjonsselskapet Verdi AS, der Norsk takst er medeier, som analyserer datagrunnlaget fra takstingeniørenes funn. Årlig produseres mer enn 100 000 nye takstrapporter i fagsystemet IVIT. Materialet gir god innsikt i data som beskriver viktige sider ved tilstanden i norske boliger.

Takstrapportene fra perioden juni 2021 til juni 2023 omfatter drøyt 98 000 hulltakinger.

– Målingene fra våtrom påviste avvik som ga tilstandsgrad TG2 eller TG3 i omtrent tre prosent av tilfellene. For rom under terreng var avviksprosenten om lag 36. Det betyr at fuktproblematikk observeres langt hyppigere i rom under terreng enn i våtrom, sier Helgesen.

En betydelig mengde avvik avdekkes også på andre områder som omfattes av rapporteringen.

Avvik fra tegninger

Som hovedregel skal en bolig bygges og brukes i samsvar med godkjente og byggemeldte tegninger. Når slike ikke finnes, eller hvis det ikke er samsvar mellom tegninger og bolig, kan det være tegn på avvik fra lovlighet.

– Et vanlig og velkjent eksempel er kjellere eller loft som er innredet til oppholdsrom, selv om de opprinnelig var uinnredet og ment for lagring.

Dataene fra siste toårsperiode omfatter 14 000 eksempler på at det ikke fantes godkjente og byggemeldte tegninger. Blant boligene der slike tegninger eksisterte, var det om lag 17 000 hvor utformingen ikke stemte overens med disse.

El-anlegg og brannsikkerhet

Det elektriske anlegget er en viktig faktor når det gjelder brannsikkerheten i en bolig. Eldre anlegg som ikke er dimensjonert for et moderne forbruksmønster viser seg ofte å gi forhøyet risiko.

– Dataene viser at nesten 60 000 el-anlegg i løpet av de siste to årene har fått tilstandsgradene TG2 eller TG3, som betyr vesentlige eller store avvik, opplyser Helgesen.

I tillegg er det registrert drøyt 4 500 tilfeller der takstingeniøren ikke har hatt mulighet til å undersøke, noe som kan tyde på at det også finnes mørketall.

Også øvrige branntekniske forhold, som rømningsveier og røykvarslingsanlegg blir kartlagt gjennom tilstandsrapportene. Nesten 20 000 boliger fikk den svake tilstandsgraden TG3 på slike områder, viser tallmaterialet fra Verdi AS og fagsystemet IVIT.

Kontakt