SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk og eneboliger av tre steg med henholdsvis 0,1 % og 0,2 % i september. Oppgangen skyldes alene vekst i materialkostnadene, som steg 0,5 % sammenlignet med måneden før i samleindeksen for boliger. Indeksene for arbeidskraftkostnader oppdateres kun i midten av hvert kvartal, men viser nå samlet sett en tolvmånedersendring på 4,7 %. Veksten i materialindeksen for boligblokk var på 0,8 % i september, noe som er unormalt høyt sammenlignet med de foregående 4-5 månedene.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Forutsigbar vekst i materialkostnadene

Tolvmånedersveksten i materialindeksen for eneboliger av tre var 2,5 % i september, og er tilbake på samme nivå som i 2018 og 2019, før utbruddet av pandemien. Når det gjelder boligblokk, ligger tilsvarende indeks 5,5 % høyere enn for ett år siden. Det er første gang siden februar at tolvmånedsendringen i materialkostnadene for boligblokk har økt fra forrige måned. Den lå på 4,2 % i august. Til tross for at materialprisene øker fremdeles, har veksten blitt mer forutsigbar, og har i stor grad flatet ut hittil i år. Materialindeksen for boligblokk og eneboliger har økt hhv med 1,6 % og 0,5 % siden januar. Til sammenligning var vekstraten til boligblokk på 1,1% over samme periode i 2019. 

Som følge av dette er trelastprisene imidlertid fortsatt 45% høyere enn før pandemien, ifølge SSBs indeks. Prisen på fabrikkbetong og betongelementer fortsatte å stige med hhv. 2,3 og 0,1 % i september. Prisene har steget med hhv. 13,8 og 7,1 % siden september i fjor, men tolvmånedersveksten avtok noe i 3. kvartal.

Forventet utflating av materialprisene framover

Når, og på hvilke nivåer materialprisene stabiliserer seg, avhenger av flere faktorer både på tilbuds- og etterspørselssiden. Prisene på olje og gass økte en del i 3. kvartal, og ser ikke ut til å skulle falle igjen i nærmeste fremtid. Likevel kan produksjons- og transportkostnadene avta noe i år som følge av betydelig lavere strømpriser. Kronekursen kan også styrke seg moderat de kommende månedene, og dermed bidra til å dempe importprisene på sikt. Høye priser på utslippskvoter gir industrien insentiver til å investere i mer miljøvennlig produksjonsteknologi, men bidrar samtidig til å holde kostnadsnivået oppe. På etterspørselssiden bidrar innstramminger i pengepolitikken i mange land til at byggeaktiviteten bremser, og etterspørselen etter innsatsvarer avtar. I sum venter vi en utflating av materialprisene framover, med potensiale for en liten nedgang grunnet den store nedgangen i byggeaktiviteten.

Materialkostnadene står for ca. 38 % av vektgrunnlaget i SSBs BKI for boliger, mens arbeidskraft vektes ca. 50 %. Ledigheten er fortsatt lav, og samtidig har knappheten på arbeidskraft gått betydelig ned siden i fjor, ifølge Norges Banks regionale nettverk. Nettoeffekten ventes likevel å bli noe sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene enn tidligere ventet, noe som veier opp for svakere vekst eller nedgang i materialkostnadene framover. Totalindeksene vil derfor fortsette å stige på en sakte og forutsigbar måte. Før pandemien steg byggekostnadsindeksen svært forutsigbart med et gjennomsnitt på 2,7 % årlig. Hittil i år (september) er totalindeksen for boliger i alt opp ca. 2 %.

Kort oppsummert er vi i en situasjon der risikoen for tiltakende vekst i byggekostnadene er lav, men hvor potensialet for en nedgang også vurderes som lite sannsynlig. Vi venter at byggekostnadene vil stabilisere seg ved høyere nivåer enn før pandemien, reelt sett.

Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi viser at bruktboligprisene sank med 1,2 prosent i juni 2023. Sesongkorrigert viser statistikken en negativ utvikling på 0,5 prosent fra mai til juni. Det er normalt at bruktboligprisene faller i juni, men nedgangen indikerer at trenden for det norske boligmarkedet er i ferd med å snu. Hittil i år har utviklingen vært overraskende sterk, og boligprisene nasjonalt har steget med 6,4 prosent. Nå tyder det på at effekten av lettelsene i utlånsforskriften er forbi, og at renteøkningene som er gjennomført de siste månedene har fått spille inn. Utviklingen i volum og antall omsetninger har økt videre gjennom juni.

Det er store regionale forskjeller. Hamar m/Stange viser sterkest sesongkorrigert prisutvikling, da prisene der var uendret. Svakest sesongkorrigert prisutvikling var det i Follo, med en nedgang på 2,3 prosent. I Oslo var det en sesongkorrigert nedgang på 0,2 prosent i juni. Renteøkningene som følge av den høye konsumprisveksten har tydelig begynt å virke inn på boligprisene, og det er klart at den høye rentebelastningen innskrenker kjøpekraften.

Styringsrenten ble satt opp videre med 0,5 pp. i juni, til 3,75 prosent. Det var usikkerhet om Norges Bank ville heve renten med 0,25 pp. eller 0,5 pp., men sentralbanken signaliserer at de mener alvor for å få ned prisveksten med den doble hevingen. Konsumprisveksten er fremdeles langt over inflasjonsmålet på to prosent, kronen er fremdeles svak og ledigheten lav. Dette taler for ytterligere renteøkninger etter sommeren. Vi venter at sentralbanken hever renten nok en gang i august, og at bruktboligprisene vil falle mer enn normalt til høsten.

Nyboligmarkedet er på sin side fremdeles historisk svakt. Salget av nye boliger falt med 38 prosent i mai, målt mot samme måned året før. Igangsettingen er på sin side 67 prosent lavere målt i samme periode. Samtidig øker prisene på nye boliger ifølge SSB, med 5,6 % i 1. kvartal 2023 mot 1. kvartal 2022. Utviklere og utbyggere må fremdeles øke prisene for å dekke inn økte byggekostnader. Dette har trolig påvirket flere kjøpere å se til bruktboligmarkedet, og derfor presset opp bruktboligprisene frem til mai i år.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Antall boliger tilgjengelig for salg (ofte kalt usolgte boliger) økte videre i juni og er nå 15 prosent høyere enn det historiske gjennomsnittet for juni. Fra mai til juni økte antallet usolgte boliger hele 9 prosent. En økning i antall usolgte boliger vil bidra til å dempe veksten i boligprisene, og styrker våre forventninger om svakere boligprisutvikling fremover. Antall omsetninger er fremdeles på et høyt nivå, 9 prosent over det historiske gjennomsnittet. Dette kan indikere en bedre balanse i boligmarkedet med et større tilbud. Samtidig venter vi en fallende etterspørsel til høsten.

Det tar tid fra styringsrenten øker til boliglånsrentene blir satt opp, og rentehevingene innført i mai og juni vil trolig ikke påvirke husholdningenes boliglånsrenter før mot sensommeren. Da vil feriepengene være brukt opp, sparebufferen være mindre og kostnadsnivået fremdeles høyt. Det gjør at husholdningene må tilpasse seg et høyere kostnadsnivå på forbruk og renter, noe som demper etterspørselen i boligmarkedet på kort sikt. Historien viser likevel at når styringsrenten har blitt satt opp i en tilsvarende takt som i dag, har den blitt satt ned igjen tidligere enn rentebanen har indikert. Om vi skal lene oss på historikken, er det trolig det som vil skje denne gangen også. Det vil på lengre sikt være tilbudssiden som kan bidra til press i bruktboligmarkedet grunnet et lavt tilbud av nye boliger.

SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk og eneboliger steg med hhv. 0,7 % og 0,8 % i mai. Oppgangen skyldes i hovedsak økte arbeidskraftkostnader. Indeksene for arbeidskraftkostnader oppdateres i midten av hvert kvartal, og viste samlet sett en økning på 1,1 % i mai. Arbeidskraftkostnadene har økt med 4,2 % fra mai i fjor. Materialindeksen viste en vekst på 0,4 % for boliger i alt. Veksten i materialindeksen for eneboliger av tre var på 0,7 %, mens materialkostnadene for boligblokk var uendret fra måneden før. Mai har i tidligere år vært en måned med sterk vekst i materialindeksen for boligblokk, i snitt rundt 1 % økning.

Mer forutsigbar vekst i materialkostnadene

Tolvmånedersveksten for eneboliger i tre fortsetter ned og var på 4,3 % i mai. I årene før pandemien var gjennomsnittraten omtrent 2,5 %. For boligblokk var tolvmånedersveksten på 5,6 % i mai, men veksttakten har avtatt siden februar. Materialkostnadene er fremdeles høye, men veksten har blitt mer forutsigbar og fortsetter å bremse. Materialindeksene for boligblokk og eneboliger ligger nå hhv. 7,3 % og 3,9 % høyere enn for et år siden.

Trelastprisene har falt med 24,5 % det siste året, og prisene har stort sett falt siden september 2021. SSBs trelastindeks var imidlertid uendret fra april til mai, men det gjenstår å se om det er en sesongeffektsom i fjor eller om det indikerer et skifte i trenden. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer holdt seg uendret i mai for først gang siden desember i fjor. Prisindeksene har likevel steget med hhv. 18,4 og 15,8 % siden mai i fjor.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Når og på hvilke nivåer materialprisene stabiliserer seg, avhenger av flere faktorer på tilbuds- og etterspørselssiden. Energiprisene (olje, gass og strøm) har gått en del ned fra toppen, men ventes ikke å falle videre. Produksjons- og transportkostnadene kan avta noe i år som følge av lavere priser på elektrisitet og drivstoff sammenliknet med fjoråret. Prisene på sjøfrakt har falt tilbake til nivået før pandemien, men den svake krona vil trekke opp prisene på importvarer fremover. Høye priser på utslippskvoter bidrar til å holde kostnadsnivået oppe særlig for betong- og stålindustrien, selv om en del produsenter blir kompensert. På etterspørselssiden fører en høyere enn forventet rentetopp i mange land til at byggeaktiviteten bremser ytterligere, og etterspørselen etter innsatsvarer avtar. I sum venter vi en moderat nedgang i materialprisene framover.

Lav risiko for tiltakende vekst i byggekostnadene

Materialer utgjør 38 % av SSBs BKI for boliger, mens arbeidskraft er vektet 50 %. Lønnsoppgjøret resulterte i et forventet tillegg på 5,2 % i år og inflasjonsprognosene er nylig blitt revidert opp. Samtidig har knappheten på arbeidskraft gått betydelig ned siden i fjor, ifølge Norges Banks regionale nettverk. Nettoeffekten ventes likevel å bli noe sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene enn tidligere ventet, noe som veier opp for svakere vekst eller nedgang i materialkostnadene framover. Den ventede nedgangen i materialkostnadene er imidlertid sterk nok til at totalindeksen for eneboliger går litt ned gjennom 2023.

Kort oppsummert er vi i en situasjon der risikoen for tiltakende vekst i byggekostnadene er lav, mens potensialet for en nedgang vurderes som litt større. Vi venter likevel at byggekostnadene vil stabilisere seg ved høyere nivåer enn før pandemien, reelt sett.

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 15 249 boenheter, 38 % under forrige tolvmånedersperiode – 4 092 eneboliger (-30 %), 3 252 småhus (-27%) og 7 905 leiligheter (-45 %).

Salget hittil i år er 42 % under samme periode i fjor. Eneboliger er 33 % under, småhus 28 % under og leiligheter er 49 % under fjoråret.

Salget av nye boliger i mai lå 38 % under mai 2022.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Igangsettingen

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt (byggearbeidet i gang) totalt 18 311 boenheter, 30 % under forrige tolvmånedersperiode – 5 110 eneboliger (-19 %), 3 358 småhus (-31%) og 9 843 leiligheter (-34%).

Fritidsboliger

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 2 143 boenheter, 58 % under forrige tolvmånedersperiode.

Salget av fritidsboliger hittil i år er 61 % under samme periode i 2022.

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt 4 324 boenheter, 23 % under forrige tolvmånedersperiode.

Igangsettingen av nye fritidsboliger hittil i år er 37% under samme periode i 2022.

Resultatene er basert på Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.

Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi viser at bruktboligprisene steg med 0,8 prosent i mai 2023. Sesongkorrigert var det en flat utvikling fra april til mai. Bruktboligprisene har utviklet seg overraskende sterkt hittil i år, men vi venter at veksttakten vil avta framover. Bidraget fra lettelsene i boliglånsforskriften avtar i styrke, samtidig som enda flere renteøkninger vil senke kjøpskapasiteten blant husholdningene. Så langt i år har boligprisene nasjonalt steget med 7,7 prosent. Utviklingen i volum har vært solid og antall omsetninger har tatt seg opp gjennom våren.

Det er store regionale forskjeller med sterkest sesongkorrigert prisutvikling i Romerike, der prisene steg med 1,1 prosent. Svakest sesongkorrigert prisutvikling var det i Bodø m/Fauske, med en nedgang på 1 prosent. I Oslo var det en sesongkorrigert prisvekst på 0,4 prosent i mai. Boligbyggingen bremser i mange områder, noe som kan gi sterkere vekst i boligprisene på et senere tidspunkt, og spesielt i kommuner med befolkningsvekst.

Styringsrenten ble satt opp videre med 0,25 pp i mai, til 3,25 prosent. Det anses som høyst sannsynlig at renten vil bli hevet ytterligere på neste rentemøte senere i juni, til 3,5 prosent. Videre kan det komme enda en renteheving etter sommeren. De ventede renteøkningene vil tære videre på husholdningenes disponible inntekter og stramme inn lånemulighetene. Vi venter derfor at bruktboligprisene vil falle mer enn normalt til høsten.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Den sterke nedgangen salget av nye boliger fra våren 2022 er fremdeles gjeldende og påvirker også bruktboligmarkedet. I en tid med stadig økende rente og fremdeles høy inflasjonstakt opplever flere potensielle boligkjøpere det som mer usikkert å kjøpe en ny bolig som ikke står ferdig før om et til to år, enn å kjøpe og selge i bruktboligmarkedet i dag. Vi tror dette er en viktig årsak til den divergerende utviklingen mellom nybolig- og bruktboligmarkedet. Økte nyboligpriser som følge av høyere byggekostnader har nok også bidratt.

Antall boliger tilgjengelig for salg (ofte kalt usolgte boliger) økte kraftig i mai, med 24 prosent fra måneden før. Dette nivået er også 4,3 prosent høyere enn det historiske gjennomsnittet for mai måned. Antall usolgte boliger har en historisk tett sammenheng med boligprisutviklingen, og en økning i tilbudet av boliger vil bidra til å dempe veksten i boligprisene, og styrker våre forventninger om svakere boligprisutvikling framover. Antall omsetninger ligger fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med det historiske snittet, men noe lavere enn samme måned i fjor.

https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20230605133743288.png?maxwidth=2000https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20230605133743288.png?maxwidth=900

Byggekostnadsveksten har begynt å avta, men prisnivået på en rekke byggevarer er fremdeles høyt. Kronesvekkelsen har bidratt til å trekke ut effektene, og det ser ut til at byggekostnadene vil stabilisere seg på et høyere nivå enn tidligere. De høye byggekostnadene gjør færre prosjekter lønnsomme og fører til et lavere tilbud av nye boliger. Fallet i igangsettingen av nye boliger vil fortsette ut året, så fremt kostnadene forblir på dette høye nivået. Selv om vi venter at materialkostnadene i byggekostnadsindeksene vil avta, vil økende arbeidskraftkostnader sørge for fortsatt vekst i totalindeksene. En så svak tilbudsside på lengre sikt kan demme opp en høy underliggende etterspørsel og stimulere til sterk boligprisvekst fremover.

Vårt hovedscenario er dermed at en høy rente svekker husholdningenes etterspørsel på kort sikt og fører til svak boligprisutvikling til høsten. På lengre sikt vil det derimot være tilbudssiden som begrenser og fører til en sterkere vekst i boligprisene grunnet et lavt tilbud nye boliger.

Det vanligste utgangspunktet for oppussingsarbeider er at det foreligger et faktisk behov for oppussing, ved at noe oppleves som slitt eller må erstattes i boligen. Mer enn en tredjedel av husholdningene oppgir dette som den viktigste inspirasjonen for å pusse opp, mens litt over en fjerdedel oppgir at egen smak/egne ideer er utgangspunktet for at man vil pusse opp.

Andelen som pusser opp på grunn av slitasje eller behov for oppussing øker med stigende alder, samtidig som vi registrerer at andelen som oppgir behov for oppussing som inspirasjon, har falt noe fra 2016 frem til i dag. Isolert sett kan det tyde på at en større del av oppussingsarbeidene er følelsesstyrt, basert på egen smak og egne ideer.

Hvem tar initiativet og beslutningene?

På generell basis står kvinnen og mannen sammen om å ta initiativ og beslutninger om å pusse opp boligen. Det gjelder både de innvendige og utvendige arbeidene.

Det er imidlertid ikke slik at det tradisjonelle kjønnsmønsteret er helt visket ut. Det er fortsatt kvinnene som i størst grad tar initiativ til de innvendige oppussingsarbeidene, uavhengig av alder. For de utvendige arbeidene er forskjellene mellom kjønnene enda tydeligere, ved at mennene i betydelig større grad tar initiativ og beslutninger om utvendig vedlikehold. 

Det er relativt små forskjeller mellom de ulike delene av landet når det gjelder hvem som ta initiativ til, og beslutninger om, oppussingsarbeider. Vi registrerer likevel at likevekten mellom kjønnene har kommet lengst i Oslo-regionen.

Hva påvirker valgene våre?

Uavhengig av alder, kjønn og bosted svarer de fleste at det er egen smak og egne ideer som i størst grad påvirker valgene når det gjelder innvendig og utvendig oppussing.

For den yngste aldersgruppen (<30 år) svarer 1 av 10 at venner og bekjente påvirker oppussingsprosessen, mens de øvrige aldersgruppene i betydelig mindre grad påvirkes av venner og bekjente. Aldersgruppene 55–64 år og 65–74 år oppgir i størst grad at butikkutstillinger påvirker valgene deres når det gjelder oppussing, mens de yngre aldersgruppene i mindre grad påvirkes av butikkutstillingene.

Valg av kjøpskanal

2 av 3 husholdninger svarer at de handler byggevarer i fysisk butikk, mens litt over en femtedel oppgir at de handler via håndverker. Resterende andeler handler enten i nettbutikk, brukt eller i andre kanaler.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Sett over perioden fra 2016 – 2022, ser vi at handlemønsteret gradvis endrer seg. Andelen som handler i fysisk butikk, har gått ned fra 71 prosent i 2016 til 65 prosent i 2022. I samme periode har netthandelen økt fra 4 prosent til 7 prosent.

Andelen som handler varer til oppussing via nettbutikk er høyest i de yngste aldersgruppene, og avtar med stigende alder. Motsatt mønster ser vi når det gjelder andelen som handler via håndverker, der andelen øker med stigende alder.

Hva legger vi vekt på når vi skal velge produkter til oppussing?

Totalt sett, svarer 26 prosent at kvaliteten er avgjørende for valg, mens 21 prosent oppgir pris, 19 prosent funksjon og 18 prosent design. Det er med andre ord et relativt fasetert bilde når det gjelder hva forbrukerne legger vekt på ved valg av produkter til oppussing.

Vi ser imidlertid at det er visse forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper i hva de vektlegger i sine produktvalg.

Menn er i noe større grad enn kvinner opptatt av teknisk kvalitet og pris, mens kvinner på sin side er mer opptatt av design og funksjon.

Vi registrerer også betydelige forskjeller mellom aldersgruppene, der pris og design er viktigst for de yngre aldersgruppene, mens andelen som vektlegger kvalitet øker med stigende alder.

Dette innlegget ble først publisert i Fargemagasinet 2. juni.

Byggekostnadsveksten har dempet seg. SSBs indeks for boligblokk steg med moderate 0,75 % i 1. kvartal i år, mens indeksen for enebolig i tre økte med 0,45 %. Det var delindeksene for elektriker- og rørleggearbeider som bidro mest til økningen. Indeksen for veganlegg var derimot uendret fra det foregående kvartalet, der nedgang i material- og maskinkostnader nullet ut økte arbeidskraftkostnader.

Trelastprisene har gått ned med rundt 32 % fra toppen i september 2021, men prisnivået er fortsatt høyt – omtrent 53 % høyere enn snittet for 2019, ifølge SSBs materialindeks. Indeksen måler ikke alle typer trevarer, og for enkelte artikler er nok prisene allerede tilbake ved nivåene fra før pandemien. Økt tilbud i kombinasjon med lavere hytte- og boligbygging, ventes å dytte prisene videre nedover.

Prisindeksene for armerings- og konstruksjonsstål har flatet ut, etter store svingninger i 2022. Krigen i Ukraina påvirker ikke lenger markedsaktørenes adferd i like stor grad, men prisene er fortsatt høyere enn før pandemien. Stålprisene på europeiske råvarebørser steg i første kvartal fram til midten av mars, antakelig en effekt av gjenåpningen i Kina, men prisene har siden falt tilbake igjen. Den globale etterspørselen etter stål vil antakelig avta nå som veksten i mange store økonomier bremser. Vi venter derfor en moderat nedgang i stålprisene i Norge fram i 2023 og 2024. Økte produksjonskostnader gjør at prisnivåene ikke kommer ned til nivåene fra før pandemien. Det samme gjelder prisene på betong og betongelementer som hadde en svært høy tolvmånedsvekst ved utgangen av 1. kvartal, grunnet høye priser på sement og tilslag, samt økte energi og transportkostnader. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer har likevel steget mindre enn mange andre byggevarer de siste årene.

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Selv om prisene på stål og trelast har falt en del fra toppen, fortsatte prisene på mange andre typer vareinnsats til bygg og anlegg å stige i første kvartal. Samlet sett steg materialkostnadene for BKI boligblokk med 1,9 % fra 4. kvartal 2022 til 1. kvartal i år. Materialkostnader i eneboligindeksen steg med 0,3 % i samme periode, mens materialkostnadene for veganlegg falt med 0,9 %.

Arbeidsmarkedet innen bygg og anlegg er fremdeles stramt. Utsikter til nedgang i byggeaktiviteten gjennom 2023, gjør at vi venter stigende ledighet fra dagens veldig lave nivåer. I mars-utgivelsen av Norges Banks rapport Regionalt Nettverk rapporterte 32 % av bygg- og anleggsbedriftene om mangel på arbeidskraft, som er en halvering siden juni i fjor og i nærheten av et normalnivå. Antall ledige stillinger registrert av NAV innen bygg og anlegg pr. april er også halvert fra samme måned i fjor. Lavere etterspørsel etter arbeidskraft vil normalt dempe veksten i arbeidskraftkostnadene, men rammene fra årets mellomoppgjør tilsier at det likevel kan bli sterk lønnsvekst i år. Ifølge SSBs byggekostnadsindeks for boliger var arbeidskraftkostnadene 4,5 % høyere i mars 2023 enn samme måned i fjor.

Vi venter et omslag i byggekostnadsutviklingen i 2023, med fallende materialkostnader og lavere vekst i SSBs byggekostnadsindekser. Sannsynlighet for sterk vekst i arbeidskraftkostnadene gjør at vi ikke venter en betydelig nedgang i totalindeksene, til tross for en mulig nedgang i materialkostnadene. Vi er likevel tilbake i en mer forutsigbar situasjon der oppsiderisikoen er veldig lav, med tanke på de store sjokkene som har preget markedet siden pandemiutbruddet.

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 15 960 boenheter, 36 % under forrige tolvmånedersperiode – 4 145 eneboliger (-31 %), 3 371 småhus (-26 %) og 8 443 leiligheter (-42 %).

Salget hittil i år er 43 % under samme periode i fjor. Eneboliger er 37 % under, småhus 28 % under og leiligheter 49 % under fjoråret.

Salget av nye boliger i april lå 35 % under april 2022.

Igangsettingen

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt (byggearbeidet er i gang) totalt 19 961 boenheter, 21 % under forrige tolvmånedersperiode – 5 156 eneboliger (-19 %), 3 453 småhus (-30 %) og 11 351 leiligheter (-19 %).

Artikkelen fortsetter under innholdfra Norsk takst

Kjøpe, selge eller bytte bolig? Finn takstmann her

CTAction4

Fritidsboliger

Siste tolvmånedersperiode ble det solgt 2 260 boenheter, 59 % under forrige tolvmånedersperiode.

Salget av fritidsboliger hittil i år er 64 % under samme periode i 2022

Siste tolvmånedersperiode ble det igangsatt 4 447 boenheter, 22 % under forrige tolvmånedersperiode.

Igangsettingen av nye fritidsboliger hittil i år er 38 % under samme periode i 2022.

Resultatene er basert på Boligbarometeret, som er en innrapportering av salgs- og igangsettingstall fra boligutviklerne.