Varsler nye grep i boligpolitikken

Varsler nye grep i boligpolitikken

I sin nylig fremlagte boligmelding blinker Regjeringen ut en rekke mål og innsatsområder. Mange av temaene som omtales får betydning for takstbransjens arbeid med tilstandsrapportering.

Stortingsmeldingen «Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet» ble nylig lagt frem av kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Meldingen skisserer fire hovedmål: At flere skal få mulighet til å eie egen bolig, at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, at vi skal ta vare på boligene vi har samt bygge de vi trenger og at innsatsen for de som ikke selv klarer å skaffe og beholde sin egen bolig skal forsterkes.

I den såkalte Hurdalsplattformen varslet Regjeringen ved tiltredelsen at den ville legge frem en stortingsmelding om helhetlig boligpolitikk, der kommunene skulle få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Dette er nå fulgt opp.

Legger premisser for boligtaksering

– For vår del vil vi sette oss grundig inn meldingen for å kartlegge hvilken betydning intensjoner og forslag får for vår bransje. Mye av innholdet er tett knyttet til medlemmenes arbeid på boligområdet, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han peker blant annet på et forslag om at Direktoratet for byggkvalitet i samarbeid med næringen skal utvikle tjenester for digitale tilstandsrapporter. Hensikten er at dette skal bidra til lik praktisering av regelverket, samt legge til rette for dataflyt og bruk av data.

– Regjeringen peker på at tilstandsrapportene er en viktig kilde til informasjon. Vi har deltatt i arbeidet med standarden for digitale tilstandsrapporter, og det er et godt signal at man endelig vil ta i bruk hjemmelen til å samle og bruke data for å gjøre bolighandelen tryggere.

Stortingsmeldingen Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet (Boligmeldinga) ble lagt fram av Kommunal – og distriktsminister Erling Sande 15. mars. Les boligmeldingen her

Redusert klimaavtrykk

Meldingen legger også opp til at direktoratet skal utrede mulige endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften, med sikte på å legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.

– Regjeringen ønsker med det å få vurdert hvordan krav i byggteknisk forskrift kan bidra til at klimaavtrykket fra bygg blir redusert, og samtidig se på fornyelse av kriteriene for lån til miljøvennlige boliger, sier Helgesen.

I tillegg foreslås det at direktoratet skal utrede og foreslå endringer i Plan- og bygningsloven når det gjelder kvalifikasjonskrav til ansvarlige foretak i byggesaker. Samtidig signaliserer Regjeringen ønske om tiltak som kan gjøre at flere boligprosjekter blir enklere og billigere å realisere.

En hovedpilarer i Boligmeldingen er ellers ønsket om at vi må ta bedre vare på og oppgradere de boligene vi har.

Følger opp ønsket om kompetansekrav

Daniel Ø. Helgesen mener stortingsmeldingen viser at medlemmene i Norsk takst fremover vil ha en grunnleggende og viktig rolle som formidler av kunnskap om norske boliger.

– Våre takstingeniører er tett på gjennom takster knyttet til både skade, tilstand, reklamasjon og naturskadetakster. Ingen kjenner den helhetlige tilstanden bedre, sier han.

I forbindelse med den politiske behandlingen av boligmeldingen vil Norsk takst følge opp tidligere innspill til myndighetene om krav til kompetanse og uavhengighet for fagkyndige som tilbyr tjenester knyttet til for eksempel tilstandsrapportering, energimerking og rådgivning om energieffektivitet.

Vil stenge døren for ukyndige takstmenn

Vil stenge døren for ukyndige takstmenn

Bygningssakkyndige som tilbyr tilstandsrapporter ved boligsalg bør tilfredsstille klare kompetansekrav, mener Norsk takst. Det haster å få dette på plass, mener bransjeorganisasjonen.

Fra 2022 kom det nye regler om boligsalg, der et hovedformål var å redusere antall konflikter mellom kjøper og selger. For å oppnå dette ble det stilt strengere krav til salgsinformasjonen, og innholdet i takstingeniørenes rapporter.

– I lovarbeidet lå det også inne et forslag om kompetansekrav for å kunne tilby tilstandsrapporter. Det hadde bred støtte i bransjen og hos forbrukerorganisasjonene, men ble dessverre ikke tatt inn i forskriften. Nå bør det tas frem igjen, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han mener offentlige krav til dokumentert kompetanse vil fjerne en systemsvakhet, og lukke døren for aktører som mangler faglige forutsetninger for å utføre en tjeneste av så stor betydning for boligkundene.

Viktig for trygg bolighandel

– Dette er en svært viktig brikke som må på plass for at bolighandelen skal være trygg. Sammen med kompetansekravene bør også bestemmelsen om at takstingeniøren skal være uavhengig av alle andre profesjonelle parter, tydeliggjøres. Dette er i dag for dårlig definert.

Helgesen peker blant annet på at det i praksis er umulig å være objektiv og reelt sett uavhengig hvis alle oppdragene kommer fra samme oppdragsgiver.

– Uavhengige og objektive bygningssakkyndige er helt avgjørende. Det må etableres et hinder mot for tette bindinger, blant annet hinder mot at den bygningssakkyndige kan være ansatt i og levere rapporter til bruk av selskaper innad i samme konsern. Slike koblinger er usunne, og kan inneholde begrensninger som står i motstrid til forbrukernes interesser.

Tror på politisk støtte

Takstbransjen har godt håp om at forslagene nå kan få bred støtte blant politikerne.

– Allerede på Arendalsuka i fjor kom det nye og positive signaler fra flere partier som tidligere har vært skeptiske til dette. Vårt inntrykk nå er at denne styrkingen av en god reform kan komme høyt på agendaen igjen, sier Helgesen.

Norsk takst stiller for egne medlemmer bransjens strengeste kompetansekrav, og mener dette bidrar vesentlig til at tilstandsrapportene generelt har et høyt informasjonsnivå, med påvisning av eventuelle bygningsmessige svakheter og prisanslag for utbedring når feil og mangler er betydelige.

Har påvist store utbedringsbehov

– En analyse av tilstandsrapportene som er laget siden den nye loven trådte i kraft viser at takstingeniørene på denne måten har påvist et samlet oppgraderingsbehov på langt over 30 milliarder kroner. Storparten av dette gjaldt tilstandsgrad tre, med behov for raskt å iverksette tiltak.

Norsk takst organiserer hovedtyngden av landets takstforetak, og sertifiserer rundt 1400 takstingeniører. De fleste av disse utfører blant annet oppdrag som bygningssakkyndige, og utarbeider rapporter til bruk i boligomsetningen.

Kontaktinfo:
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Ber om økt satsing på energieffektivisering

Ber om økt satsing på energieffektivisering

Norsk takst og en rekke andre organisasjoner har gått sammen om en oppfordring til politikerne om å styrke satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

I et brev til statsministerens kontor samt flere departementer og stortingskomiteer gir organisasjonene innspill til statsbudsjettet for 2025. Det pekes på at økonomiske virkemidler må være minst på samme nivå som i inneværende år og at Enova i avtale for 2025 til 2028 gis et energimål der nasjonale mål for energieffektivisering og solkraft legges til grunn for økonomiske virkemidler.

Det fremholdes videre at nye programmer for borettslag, sameier og yrkesbygg gjennom Enova må sikres varighet og finansiering frem til 2030, samt at de må bli rettighetsbaserte og tilpasses skrittvis gjennomføring av tiltak. Organisasjonene ønsker dessuten at det etableres nye programmer for eneboliger og småhus som omfatter modne og velprøvde energitiltak.

Også behovet for en satsing rettet mot offentlige bygg, som kan komme gjennom Husbanken og annen budsjettering utenfor Enovas ordninger, adresseres i brevet.

Avsendere med stor bredde

I alt 35 organisasjoner står bak henvendelsen. I tillegg til Norsk takst er blant andre Norske Boligbyggelags Landsforbund, Huseierne, NHO Byggenæringen, Virke, Norsk Eiendom, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Byggevareindustriens Forening blant avsenderne.

En rekke natur- og miljøorganisasjoner har også signert oppropet.

Brev til regjeringen

Debattinnlegget er et åpent innspill fra ledere i 35 fagforbund, bransje- og miljøorganisasjoner til regjeringen. Se oversikt over samtlige avsendere nederst i innlegget.

Organisasjonene peker på at det tar tid å bygge fornybar kraft, at det forventes lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030 og at havvind vil bidra først etter 2030.

– Solkraft i bygg med høy andel egen- og lokalbruk vil samvirke godt med kraftnettet. Energieffektivisering i bygg gir ikke behov for utbygging av nett eller teknologiutvikling. Potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg er stort, og mye kan realiseres i perioden frem til 2030, heter det i brevet.

Hjelp til varige energitiltak

Det vises samtidig til at byggenæringen har ledig kapasitet, med 2023 og 2024 som de svakeste årene for nye boliger siden finanskrisen, og mange prosjekter lagt på is eller kansellert. Det fører til oppsigelser og permitteringer.

– Byggenæringen har både kapasitet og kompetanse til å videreføre og forsterke den satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon som er igangsatt med statsbudsjettet for 2024. En bredde i tiltak vil bidra til å sikre og skape arbeidsplasser over hele landet, understrekes det.

Organisasjonene mener det behøves politisk handlekraft for å hjelpe strømkunder til å investere i varige energitiltak, som vil sette dem i bedre stand til å håndtere høyere strømpriser i den omstillingen til lavutslippssamfunnet vi skal gjennom.

Forpliktet seg til å styrke energieffektiviteten og lokal energiproduksjon i byggsektoren

I 2024 vil de statlige økonomiske virkemidlene være estimert til å ligge mellom 3 og 4 milliarder kroner, når vi summerer tiltak initiert av Energitilskuddsordningen for næringslivet, direkte bevilgninger fra statsbudsjettet og midler til energieffektivisering og egenproduksjon fra Enova, Husbanken og Innovasjon Norges budsjetter.

Oversikt bevilgninger til energieffektivisering og lokal energiproduksjon 2024.


Disse har signert innspillet

Truls Gulowsen, Leder, Naturvernforbundet

Sigrun Gjerløw Aasland, Daglig leder, ZERO

Gytis Blazevicius, Leder, Natur og Ungdom

Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond

Anja Bakken Riise, Leder, Framtiden i våre hender

Frode Pleym, Leder, Greenpeace Norge

Benjamin Strandquist, Seniorrådgiver, Bellona

Bård Folke Fredriksen, Adm. dir, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Morten Andreas Meyer, Generalsekretær, Huseierne

Katharina Th. Bramslev, Daglig leder, Grønn Byggallianse

Daniel K. Siraj, Konsernsjef, OBOS

Guro Hauge, Direktør bærekraft og samfunnspolitikk, NHO Byggenæringen

Bernt Gudmund Apeland, Adm.dir., Virke

Tone Tellevik Dahl, Adm.dir., Norsk Eiendom

Tore Strandskog, Direktør næringspolitikk, Nelfo, en landsforening i NHO

Geir Ove Kulseth, Forbundsleder, El og IT Forbundet

Trond Markussen, President, Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO)

Liv Kari Skudal Hansteen, Adm.dir., RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening

Steinar Skjerdingstad, Adm.dir., Arkitektbedriftene i Norge

Rolf Iver Mytting Hagemoen, Daglig leder, Norsk Varmepumpeforening

Kari Sandberg, Adm.dir., Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)

Jøns Sjøgren, Adm.dir., Byggevareindustriens Forening

Frank Jaegtnes, Adm.dir., Elektroforeningen

Thor Lexow, Adm.dir., VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi

Marianne W. Røiseland, Adm.dir., Rørentreprenørene Norge

Heidi Finstad, Adm.dir., Treindustrien

Hilde Widerøe Wibe, Daglig leder, Norske Trevarer

Trine Kopstad Berentsen, CEO, Solenergiklyngen

Einar Østhassel, Fagsjef brønn- og spesialboring, Maskinentreprenørenes forbund (MEF)

Vigdis Sværen, Daglig leder, Integra – bransjeforening for automatisering og digitalisering

Yngvar Søetorp, Styreleder, Norsk solenergiforening

Ragnhild Bjelland-Hanley, Seniorrådgiver, Norges Vel

Ida Thorendahl, daglig Leder, Lyskultur

Daniel Ø. Helgesen, Administrerende direktør, Norsk takst

Brede Børud, styreleder, Norsk Varme

Velg en uavhengig og kvalifisert takstingeniør

Velg en uavhengig og kvalifisert takstingeniør

Bolighandel er den største og viktigste økonomiske disposisjonen folk flest foretar. Da er det avgjørende at tilstand og verdi er grundig vurdert, slik at prisen kan settes riktig.

Norsk takst er landets bransjeorganisasjon for takstforetak. Vi stiller høye kompetansekrav til boligspesialister som sertifiseres hos oss, basert på solid fagopplæring og jevnlig etterutdanning.

Samtidig holder vi uavhengighet og integritet høyt. Det betyr at våre takstingeniører foretar sine vurderinger på helt selvstendig grunnlag, uten påvirkning fra andre aktører eller partene i handelen.

Takstingeniøren har ingen egeninteresse i hva en bolig omsettes for, da honorar for befaring og etterfølgende rapport er helt uavhengig av dette. Det har gitt oss høy tillit og troverdighet, både blant kjøpere og selgere i boligmarkedet. Du skal kunne stole på en rapport som bærer Norsk taksts logo.

Fra 2022 kom endrede lovregler for omsetning av boliger. Selger kan ikke lenger ta forbehold om at et objekt selges som det er, men må dokumentere tilstanden. Kjøper kan heller ikke reklamere på feil og mangler det var opplyst om i salgsinformasjonen. Takstingeniørens vurderinger er etter dette blitt ytterligere viktige, og vår rolle i arbeidet med å hindre boligkonflikter enda tydeligere.

En boligspesialist sertifisert av Norsk takst gir også gode anslag for kostnader ved å rette feil og mangler. Takstrapporten blir dermed også en god grunnlagskilde for å beregne boligutgiftene som må påregnes til nødvendige reparasjoner og å komme a jour med vedlikeholdet.

Å sikre en opplyst og rettferdig bolighandel begynner med å engasjere en takstingeniør knyttet til Norsk takst. Det gir trygghet og forutsigbarhet for begge parter, og minsker risikoen for kostbare overraskelser i ettertid.

om Norsk takst

Den beste garantien for høy takst-kompetanse

Den beste garantien for høy takst-kompetanse

Takstmann er ingen beskyttet tittel i Norge. Allikevel finnes det en enkel sjekk som gir god trygghet for at du virkelig står overfor en kvalifisert fagperson, ifølge bransjeorganisasjonen Norsk takst.

– Vårt råd er å undersøke om takstingeniøren man overveier å benytte er tilsluttet oss, og kan bruke vårt navn og logomerke på rapportene sine, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Organisasjonen har de senere årene arbeidet for at det skal stilles kompetansekrav til alle som tilbyr takseringstjenester, for å styrke forbrukernes beskyttelse mot useriøse aktører.

Politikerne ville vente

– Vi argumenterte sterkt for innføring av dette samtidig med at det kom endrede lovregler for omsetning av boliger fra 2022. Takstingeniørene fikk da et utvidet ansvar, og tidspunktet ville vært naturlig for også å formalisere krav til dokumentert kompetanse.

Politikerne unnlot å følge opp dette, men senere har flere partier signalisert vilje til å vurdere spørsmålet på nytt.

– Vi tror dette vil falle på plass i løpet av få år, men i mellomtiden må forbrukere og profesjonelle kunder selv ta ansvar for å forsikre seg om at den som tilbyr taksttjenester har den faglige kompetansen som behøves, sier Helgesen.

Forutsetter spisskompetanse

Norsk takst er landets ledende bransjeorganisasjon for takstforetak. Medlemmene utfører oppdrag i hele Norge, på ulike fagfelt. I tillegg til bolig, omfatter tjenestespekteret næring, skade, landbruk, el-takst, samt teknologi- og spesialområder.

– Arbeidet forutsetter ekte spisskompetanse innenfor hvert enkelt felt. Når takstingeniøren er tilknyttet oss, skal kundene ha trygghet for at det faglige er i orden.

Norsk takst utfører kompetansebasert sertifisering av alle som vil levere rapporter der organisasjonens navn og logo synliggjøres. Sertifiseringen innebærer også en forpliktelse til å gjennomgå regelmessig etterutdanning for å opprettholde et solid kunnskapsnivå.

– Samtidig gir medlemskapet hos oss en garanti for at takstingeniøren arbeidet uavhengig av partsinteresser, og basert på uomtvistelig integritet. Dette gjelder i alle markeder der våre medlemsforetak tilbyr tjenester, sier Daniel Ø. Helgesen.

om Norsk takst

Mange boliger dårlig rustet mot uværsskader

Mange boliger dårlig rustet mot uværsskader

Risikoen for flom- og uværsskader bør veie tungt når boligeierne legger planer for fremtidige oppgraderinger, mener takstbransjen. Nye tall viser at mange har mye ugjort

– En fersk analyse av tilstandsrapporter fra de siste to årene viser at en stor andel av boligene ikke er godt nok klargjort for konsekvensene av et endret klima, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Bransjeorganisasjonen har nettopp arrangert konferansen «En flom av skader», der forebygging og beredskap var tema. I tillegg til flere hundre takstingeniører, var en rekke fagpersoner knyttet til blant annet klimaforskning, forsikring, beredskap og juridiske tjenester tilstede.

– Bakteppet var flere år med ekstremvær og store naturskader. Det var en gjennomgående erkjennelse at det meste av slike prøvelser ligger foran oss, og at vi må ta forholdsregler. Det bør få konsekvenser også for hvordan vi tenker om vedlikehold og oppgradering av boliger, sier Helgesen.

Stort behov for raske tiltak

Under konferansen la han frem oversikter over forekomsten av «tilstandsgrad 3», som innebærer alvorlige avvik og behov for raskt å iverksette tiltak. Tallene var hentet fra analyseverktøyet «Tilstand Norge», som samler en stor informasjonsmengde basert på takstingeniørenes befaringer.

Helgesen la særlig vekt på forhold og bygningsdeler som har betydning for hvordan boligen kan stå imot vær og vind.

– Sikring mot klimaskader er mest aktuelt for eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Etter gjennomgang av rundt 84000 slike boliger, ser vi at om lag 7,5 prosent har tilstandsgrad 3 for drenering, 4 prosent hadde samme tilstandsgrad for taktekke mens 11 prosent har tilstandsgrad 3 for terrengforholdene rundt boligen.

Dette er sjekkpunkter som sier spesielt mye om hvor klargjort boligen er for å takle styrtregn, flom og stormvær, ifølge Helgesen.

– Om vi går ut fra at boligene som er gjennomgått ikke skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet, får vi et betydelig antall eneboliger, tomannsboliger og rekkehus som trenger oppgradering i landet.

Kostbart å ta igjen etterslepet

Oversikten fra Norsk takst inneholder også kostnadsanslag for utbedringene knyttet til drenering, terrengforhold og taktekking. For drenering er gjennomsnittlig beregnet kostnad per bolig 266000 kroner. Samlet vedlikeholdsetterslep for de 84000 gjennomgåtte boligene utgjør 1,66 milliarder.

Utbedring av terrengforhold som er gitt tilstandsgrad 3 anslås til 46700 kroner i gjennomsnitt, og med et etterslep for alle de gjennomgåtte boligene på 430 millioner.

Gjennomsnittssummen for utbedring av dårlig taktekking er beregnet til 316000 kroner, med et samlet etterslep på 1,07 milliarder. I tillegg kommer utbedringer knyttet til mangelfull takkonstruksjon på 130900 kroner per bolig, og 614 millioner for de gjennomgåtte boligene samlet.

Også nedløp og beslag regnes som viktig i forbindelse med sikring mot uværsskader. Her fant takstingeniørene at tilstandsgrad 3 for de gjennomgåtte boligene innebærer oppgraderingsbehov på 65400 kroner per bolig, og 547 millioner for de 84000 boligene samlet.

I 2023 anslo Norsk takst at behovene for utbedringer der det er målt tilstandsgrad 3 for alle norske boliger samlet utgjør drøyt 22 milliarder kroner når alle forhold og bygningsdeler regnes med.

Forebygging og skadebegrensning

Også en rekke forhold ved håndtering av kriser som følge av naturskader ble diskutert på konferansen.

– Vi er langt fra ferdig med kartleggingen av konsekvensene etter det siste ekstremværet, «Ingunn», og det er jo heller ikke så lenge siden «Hans». Det er mye lærdom å hente fra dette. Med tanke på fremtiden er nok tiltak for å begrense skader det viktigste, sier Daniel Ø. Helgesen.

Han mener boligeierne vil trenge mye veiledning omkring dette.

– Oppussing for å få det mer moderne og trivelig er nok mer lystbetont enn å legge store summer i drenering, planering av tomt og forebygging av flom, men i økende grad er dette viktig for å unngå skader, oppfylle egen vedlikeholdsplikt etter forsikringsreglene og øke verdien som kan realiseres ved et eventuelt salg.

Kontaktinfo:
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Om Tilstand Norge:
Kildematerialet oppdateres løpende etter hvert som nye tilstandsrapporter genereres. Dataene leveres av programvareleverandøren iVerdi AS, i samarbeid med Unbolt AS og Norsk takst.

Takstbransjen klar til å bistå etter ekstremværet

Takstbransjen klar til å bistå etter ekstremværet

Uværet som herjer i store deler av landet medfører omfattende skader og utbedringsbehov. Takstingeniørene er i høyeste beredskap, og forventer stor pågang de kommende ukene.

– Vi har mobilisert og er godt forberedt på å gjøre vår del av jobben når konsekvensene av ekstremværet «Ingunn» skal kartlegges og håndteres, sier Sture J. Pettersen, president i bransjeorganisasjonen Norsk takst.

Han er selv spesialist på skadetaksering med tilhold i Bodø, og ser på nært hold hvordan uværet herjer. Nå tar bransjen høyde for et skadeomfang på rekordnivå.

– Vårt viktigste budskap i denne situasjonen er at takstingeniørene er beredt til å hjelpe og veilede. Vi har rigget oss for høy pågang både fra huseiere, andre typer skadelidte og fra forsikringsselskapene som vil ha behov for vår assistanse i tiden fremover, sier Pettersen.

Vil gi prioritert hjelp

Skadespesialistene er allerede presset på kapasitet som følge av etterslep fra tidligere naturskader, men vil allikevel gjøre alt som er mulig for å kunne gi prioritert hjelp i en situasjonen som for svært mange oppleves som høydramatisk.

– Vi får allerede en del henvendelser, særlig fra huseiere som er opptatt av å forebygge skader og eventuelt kartlegge skader som er oppstått. Det er bra at disse er bevisste på ansvaret sitt, men viktigst av alt er at de ivaretar sin egen sikkerhet, og ikke går ut når det er forbundet med risiko.

Pettersen peker på at man må være særlig forsiktig ved behov for å bevege seg opp i høyden, for eksempel for å inspisere tak, beslag og rundt piper. Sikringstiltak kan da være påkrevet, og hvis stormværet er i utbrudd kan det være tryggest å vente.

Bør dokumentere egen innsats

– Når skade ennå ikke har inntruffet, er vårt råd å sikre løse gjenstander, sørge for at alle dører, vinduer og porter er lukket og om mulig sjekke pipehatter og annet på taket. Store garasjeporter, levegger og uteboder bør sikres ekstra godt, sier Sture J. Pettersen.

Norsk takst anbefaler at huseierne loggfører arbeidet de har utført for å sikre verdier og begrense skader, eventuelt føre timelister og gjerne ta bilder før noe settes i gang. Ved behov for å rekvirere bistand fra for eksempel håndverkere bør man på forhånd avklare dette med forsikringsselskapet eller takstingeniøren som har saken.

Når akuttfasen er over, må man straks melde inn skader til selskapet og følge deres instruksjoner.

– Det går også an å ringe forsikringsgiver underveis ved tvil om hva man skal gjøre på egen eiendom eller når det gjelder utsatte gjenstander. For mer generell informasjon er det lurt å holde seg oppdatert på myndighetenes løpende råd og eventuelt ringe oppgitte beredskapsnumre ved behov.

Plutselig væromslag: Norsk takst ber folk sikre eiendeler mot intens nedbør og sterk vind

Plutselig væromslag: Norsk takst ber folk sikre eiendeler mot intens nedbør og sterk vind

Etter en lang periode med kulde og mye snø, gir et plutselig væromslag med mye nedbør store problemer.

Meteorologisk institutt har utstedt et oransje farevarsel for Vestlandet, Rogaland og Agder på grunn av krevende værforhold, inkludert intens nedbør, sterk vind og fare for skred. Norsk takst advarer nå om at dette været kan føre til betydelige skader på bygninger, innbo, hageanlegg, tomter og veier i de berørte områdene.

Adm. direktør Daniel Ø. Helgesen uttrykker bekymring og oppfordrer folk til å ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot de potensielle konsekvensene av det plutselige væromslaget. Han sier: «Meteorologisk institutts oransje farevarsel indikerer ekstreme forhold som kan føre til alvorlige skader. Vi oppfordrer alle til å være særlig oppmerksomme og forberede seg på å håndtere konsekvensene av denne værsituasjonen.»

Helgesen refererer til tidligere værhendelser med lignende mønstre og understreker viktigheten av å kontakte forsikringsselskapet og be om en takstingeniør fra Norsk takst ved eventuelle skader. «Våre takstingeniører er klare til å håndtere de komplekse utfordringene disse værforholdene kan medføre. Det er viktig å velge en takstingeniør organisert i Norsk takst for å sikre kompetanse, uavhengighet og objektivitet,» legger Helgesen til.

Norsk taksts beste tips før og etter skader:

Før skaden har skjedd:

  • Sikre verdisaker og løse gjenstander.
  • Rydd uteområder for å begrense skadene.
  • Åpne takrenner, avløpsrør og sluk for fri vannpassasje.
  • Lukk vinduer og dører godt; vurder ekstra tetting.
  • Flytt verdifulle gjenstander opp fra kjelleren og i plastbokser.
  • Ta kontakt med kommunen ved akutt behov for hjelp.

Etter at skaden har skjedd:

  • Tørk og tøm ut mest mulig vann.
  • Skru av sikringen for etasjer som blir oversvømt.
  • Åpne vinduer der vannet har kommet inn.
  • Riv ut gulvbelegg og tepper.
  • Bruk vifter for å forsterke luftsirkulasjonen.
  • Rydd vekk slam og rengjør.
  • Elektrisk utstyr som har stått under vann, må kontrolleres av en elektriker før bruk.
  • Informer ditt forsikringsselskap raskt. Ta gjerne bilder av skader.
  • Som eier har du et ansvar for å sikre eiendeler og bygningsmasser mot større skade

Norsk takst oppfordrer også alle til å være oppmerksomme på varsler fra Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom tjenesten varsom.no. Dette gir informasjon om flom- og skredfare, samt mulighet for å motta varsler på e-post eller sms.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt adm. direktør Daniel. Ø. Helgesen

Om Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for takstforetak som sikrer høy kvalitet og integritet innen taksering. Organisasjonen har som mål å være en pålitelig ressurs i forbindelse med naturskader og ved alle andre takseringsbehov.