Utfordringene knyttet til hvordan man skal innfri fremtidens krav og pålegg var utgangspunktet for debatten, som ble arrangert av Norsk takst på den politiske festivalen «Arendalsuka». Både eksisterende boliger og nybygg må bli mer energieffektive, og mye må skje i løpet av kort tid.

Carsten Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, mente det er avgjørende å få på plass klarhet om hvilke mål som skal nås, hva slags støtteordninger som kommer og for eksempel hvorvidt kravet skal være nullutslipp for alle bolighus fra 2050.

– I så fall må veldig mange etterisolere, skifte vinduer og sette inn solcelle eller varmepumpe. Prislappen kan fort bli fra 500 000 til 1 million kroner for et vanlig hus, og folk er usikre, sa Pihl.

Momsfritak og kobling til strømstøtte
Han viste til at Huseierne ønsker momsfritak for slike tiltak, kobling mellom energieffektivisering og strømstøtte samt støtteordning for de som ikke vil ha råd til å ta grep på egenhånd. Pihl understreket også viktigheten av god koordinering mellom departementer og etater som har en rolle i dette.

Også Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, etterlyste klarhet i konkrete mål og rammer for å kunne gi boligeiere råd om hva slags tiltak som er riktige for den enkelte.

– Uklarhet åpner for aktører som spiller litt på skremselspropaganda, og har en egeninteresse i at boligeieren kjøper produktene og løsningene de anbefaler, og kanskje uten at det til slutt blir regningssvarende. Også dette er et forhold som illustrerer behovet for avklaringer, sa Helgesen.

Må bli tema i boligomsetningen
Han pekte på at takstingeniørene, som kjenner boligmassen best, kan være gode, uavhengige rådgivere for å gjøre omstillingen lønnsom, og viste til et pilotprosjekt i samarbeid med et forsikringsselskap der energieffektivisering og anbefalte tiltak bygges inn i tilstandsrapportene.

– Energieffektivisering må inn som et tema i boligomsetningen, og innarbeides i takstforskriften, sa Helgesen.

Maren Esmark, seksjonssjef i Energi- og konsesjonsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat, viste til at NVE står midt oppe i den pågående omstillingen, med ansvar for energimerkeordningen for bygg og som medlem i arbeidsgruppen for revisjon av teknisk forskrift.

Direktoratet følger dessuten opp det europeiske regelverket, som også påvirker Norge.

Investering som blir lønnsom på sikt
– Mange av tiltakene folk bør gjøre i boligen er egentlig lønnsomme på sikt, men når folk som primært ønsker seg nytt kjøkken eller bad skal ta en investeringsbeslutning, blir det en kjempebarriere å bruke midler på energitiltak som isolering og bytte av vinduer, sa Esmark.

Hun mente slik skepsis i noen grad skyldes mangel på informasjon og usikkerhet om støtteordninger, og erkjente at dette reiser en del dilemmaer.

– NVE gir i denne sammenheng råd til politiske beslutningstakere, og vi er glade for å ha fått et mandat til å koordinere dette feltet mellom de ulike sektorene, sa Esmark.

Fra forsikringsbransjen deltok Siren Aarnæs, senior business developer i Gjensidige i debatten. Hun poengterte at energieffektivisering handler om både samfunnsansvar og kommersielle muligheter for bransjen, og at ny regulering også åpner for forretningsutvikling.

Vil hjelpe med å ta riktige valg
– Vi ser et klart skille mellom boligeiere som investerer i boligen på en klok måte, gjør vedlikehold og minimerer risikoen for skade, og de som ikke gjør det. Vi vil hjelpe med å ta de riktige valgene, og få flere med i omstillingen, sa Aarnæs.

Hun pekte på at mens mange ser på energieffektivisering som en kjedelig og dyr form for oppussing, så liker nordmenn generelt å pusse opp. Det åpner for å stimulere til også å legge energisparing inn i prosjektene, basert på kunnskap om effekten av mulige tiltak.

– Vi gjør allerede en del for å bidra til slik klarhet, og har blant introdusert en energikalkulator som forteller boligeier hvilke tiltak som lønner seg, hva de koster og hvem som kan utføre jobben på en kvalifisert måte, sa Aarnæs.

Samtidig mente hun det er viktig å knytte slike tiltak tydelig opp mot finansiering, energisparelån og grønne lån, for å stimulere interessen for å gjennomføre dem.

Kan vri om virkemidlene
Fra politisk hold viste Sigrun Gjerløw Aasland, statssekretær for Arbeiderpartiet i Klima- og miljødepartementet, til at retningen vi skal gå i er ganske klar, selv om ikke alle premisser er fullt og helt på plass.

– Vi skal til null utslipp i 2050, har lovfestede klimamål for 2030 og en handlingsplan for energieffektivisering. Vi har ENOVA som gir støtte, og klare krav og reguleringer, sa Gjerløw Aasland.

Hun åpnet for at man kan vurdere å hjelpe de som selv er dårligst stilt til å ta et økonomisk løft for nødvendig omstilling, og eventuelt vri om virkemidlene noe for i enda større grad å treffe disse.

– Samtidig er det viktig at alle aktører, som banker, forsikringsselskaper og takstingeniører, stiller de rette spørsmålene og gir gode råd om tiltak. Man kan ikke forvente at hver husholdning regner på effekt og konsekvenser. Her trengs det koordinering og deling av kunnskap, sa Gjerløw Aasland.

Våre egne arrangementer

Ekstremvær og klimaendringer er allerede en realitet, og deres påvirkning på eksisterende og fremtidige boliger er uunngåelig. Dette arrangementet vil sette søkelyset på de utfordringene vi står overfor når det gjelder skadetaksering og bygging i årene som kommer. Vi vil diskutere hvilke nye hensyn som må tas, hvilken rolle ulike fagmiljøer kan spille, og hvilke grep som må tas for å møte disse utfordringene. Har politikerne tatt situasjonen på alvor? Vi inviterer til en engasjerende samtale om hvordan vi kan forberede oss på en fremtid med mer ekstremvær.

For mer informasjon, besøk programoversikten og vår Facebook-side.

Strengere krav til energieffektivitet påvirker både eksisterende boliger og nybygg. Dette arrangementet vil gi klarhet i hvilke tiltak som er smarte og lønnsomme for boligeiere og kjøpere, samt hvordan investeringene kan innfri fremtidens krav og pålegg. Vi vil diskutere betydningen av energieffektivisering ved bygging, rehabilitering og oppussing, og hvordan dette påvirker taksering og dialogen med låneinstitusjonene. Er vi klare for den kommende omstillingen, og hvilke krav kan vi forvente i fremtiden?

For mer informasjon, besøk programoversikten og vår Facebook-side.

Deltakelse i eksterne debatter

Trygg bolighandel
– en evaluering av avhendingsloven 2,5 år etter revisjon
Onsdag 14. august kl. 14:30, Elbåten Brisen

Vi er også engasjert i eksterne debatter, som denne viktige diskusjonen om avhendingsloven. To og et halvt år etter revisjonen av avhendingsloven, vil vi evaluere dens innvirkning på trygg bolighandel. Arrangementet inkluderer presentasjon av Trygghetsindeksen som er ett samarbeid mellom NEF, Huseierne, Norsk takst, Gjensidige, Fremtind, HELP og If og som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse, samt en paneldiskusjon med nøkkelaktører fra bransjen. Vår representant, Daniel Ø. Helgesen, vil delta sammen med Carl O. Geving fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Carsten Pihl fra Huseierne, Frida Furnes fra Fremtind, Knut A. Grundvig fra Gjensidige og Dag Are Børresen fra HELP.

fra HELP.

Trygg bolighandel
– hva kan bli bedre?
Onsdag 14. august kl. 15.10, Madam Reiersen

Dette arrangementet fokuserer på hva som kan forbedres innen trygg bolighandel. Spørsmål som behovet for kompetansekrav, uavhengighet blant bygningskyndige, påvirkning av forsikringsselskapenes praksis på konfliktnivået, og hvordan få kjøpere til å overholde undersøkelsesplikten vil bli diskutert. Daniel Ø. Helgesen vil igjen representere Norsk takst, og delta i debatten sammen Carsten Phil, Frida Furnes, Lars Marcus Evensen, Dag Are Børresen, Christoffer Askjer og Christian Søhus. Eirik Vigeland leder praten med bransjeaktørene.

Viktig møteplass
Arendalsuka er en unik arena hvor aktører fra politikk, samfunns- og næringslivet møtes for å diskutere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Denne demokratiske møteplassen gir oss muligheten til å delta i viktige samtaler, dele vår innsikt, og bidra til samfunnsdebatten. Som en betydelig aktør innen takst- og eiendomsbransjen, er vi stolte over å delta på Arendalsuka 2024 for å belyse temaer som er viktige for oss og samfunnet vi er en del av.

Pettersen har vært i hovedstyret fra 2015 og president siden 2018. Han har bred faglig bakgrunn fra bygg, eiendom og taksering, og er daglig leder i Takstforum Nord AS. Nå er han gjenvalgt for en periode på kun ett år, fordi den maksimale grensen for sammenhengende verv i styret er 10 år.

– I løpet av disse årene har Norsk takst både som bransjeorganisasjon og sett i lys av rammebetingelsene våre vært igjennom en utviklingstakt som savner sidestykke i bransjehistorien. Vi har kommet styrket ut av dette, og mye ligger til rette for fortsatt fremgang, sier Pettersen.

Jobber videre for kompetansekrav
Næringspolitisk har den største enkeltsaken vært arbeidet for tryggere bolighandel gjennom endringer i Avhendingslova. Endringene som trådte i kraft fra 2022 innebar en anerkjennelse av takstbransjens rolle som kvalitetssikrende element i boligomsetningen.

– At en bolig som hovedregel ikke lenger kan «selges som den er» har styrket kravene til utfyllende informasjon og grundige takstrapporter, og vil i det lange løp bidra til å dempe antall tvister mellom kjøper og selger.

Som en naturlig sluttføring av reformen, mener Norsk takst at det også må komme formaliserte krav til bygningssakkyndiges kompetanse. Dette arbeides det videre med, for å sikre at alle som påtar seg takstoppdrag skal ha tilstrekkelig dokumentert kunnskap.

I løpet av det siste året har det fra flere politiske partier kommet signaler som tyder på at lovpålagte kompetansekrav kan være innen rekkevidde. Bransjeorganisasjonen fortsetter sitt arbeid med å få dette på plass, og temaet er på dagsordenen i dialogen med politikere og myndigheter.

Må forsvare uavhengigheten
I en årrekke har takstbransjens uavhengighet blitt utfordret, og dette ser også fremover ut til å bli et tema som vil kreve betydelig engasjement.

– Hvis for eksempel tilbydere av forsikring skulle basere seg på egenansatte takstmenn vil det gå utover integriteten som behøves i en partsuavhengig vurdering, til ugunst for kunder og forbrukere. Vi ønsker tydeligere begrensninger for slike koblinger fra myndighetenes side.

Til tross for god etterspørsel etter tjenester i mange delmarkeder, erkjenner Pettersen at mange medlemsforetak også opplever krevende tider.

– Det er høy endringstakt, både knyttet til faglige krav, teknologi, systemer og samhandling. Endringene har også medført kostnadsøkninger som for en del virksomheter kan være tyngende. Dette er utfordringer også vi som bransjeorganisasjon tar på største alvor.

Vil synliggjøre faglig bredde
Samtidig ser hovedstyret at bransjeorganisasjonen fortsatt har en stor jobb å gjøre når det gjelder å synliggjøre bredden i takstfaget.

– Både på næringseiendom, skade, landbruk, el-taksering og teknologi- og spesialområder ønsker vi å vise at samfunnet kan ha ytterligere nytte av takstingeniørenes spisskompetanse.

Ikke minst innen skade regner Norsk takst med at det vil bli økt behov for takseringstjenester i årene fremover, blant annet som følge av vær- og klimaendringer.

– Vi registrerer allerede at interessen for spesialisering i skadetaksering er rekordhøy blant studenter, og tror dette skyldes at de har fått styrket tro på denne delen av oppdragsmarkedet, sier Sture J. Pettersen.

Visepresident Jon-Aage Bjørnholt fra Nordfjordeid stod ikke på valg i år, og fortsetter i samme verv. Det samme gjelder styremedlem Hans Petter Lindstad fra Jessheim. Nils Håvar Øyås fra Surnadal ble gjenvalgt for en ny periode mens Bjørn Åge Maribu fra Stavanger ble valgt som nytt styremedlem.

Hovedstyret består av til sammen fem medlemmer, og skal lede bransjeorganisasjonens virksomhet i overensstemmelse med lover, vedtekter og vedtak fattet på Generalforsamlingen.

Gjennom det siste halvåret har de offisielle målene for energisparing i boligsektoren blitt tydeligere. Ambisjonene er høye, og innebærer krav som mange må nedlegge stor innsats for å oppfylle.

Først kom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, med tiltak for lavere energibruk i norske boliger. Så fulgte EUs energidirektiv, der målene for lavere klimagassutslipp som ventes vedtatt innebærer reduksjon i boligsektorens energiforbruk på 20 til 22 prosent innen 2035.

– Den norske boligmassen skal kutte omtrent på linje med EU-målene. Det vil kreve omfattende tiltak for svært mange, og vi ruster oss for å kunne tilby god, uavhengig og forbrukertilpasset rådgivning på dette feltet, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Konkret betyr dette veiledning om hvilke tiltak som vil lønne seg økonomisk, konsekvensberegninger og informasjon om støtteordninger.

Podcast om energisparing

Energieffektivisering er tema i en ny podcast fra Norsk takst, der flere fagmiljøer bidrar til å belyse boligeiernes situasjon.

Stine Bendigtsen, seniorrådgiver bærekraft i Sparebank1 Østlandet, opplyste i sendingen at bankens mål er netto nullutslipp fra kundeporteføljen av boliger i 2050. Hun rådet boligeierne til å tenke seg godt om når man skal gjøre utbedringer i tiden fremover, slik at bærekraftperspektivet ivaretas.

– Banken kan bidra med gode og grønne produkter, grønne lån og har kalkulatorer som hjelper med å beregne hva de ulike tiltakene bidrar til, sa hun.

Trenger bedre støtteordninger

Carsten Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraftarbeid i Huseierne, pekte på at det nå vil behøves støtteordninger i en helt annen dimensjon enn det Enova tilbyr i dag.

– Mange er bekymret for privatøkonomien, og hvordan slike utgifter skal håndteres på toppen av den økonomiske situasjonen de allerede har, understreket Pihl.

Han tok til orde for enkle og ubyråkratiske støtteordninger, momsfritak og skattefradrag for håndverkstjenester samt panteordning for vinduer.

Fra Enova deltok seniorrådgiver Tor Brekke, som jobber med energimerkeordningen og er ansvarlig for tilbudet til husholdningene. Han viste til at en viktig oppgave nå, er å hjelpe nye teknologier inn i markedet.

– Vi har begynt å dele data fra energimerkeordningen med bankene, og det er disse dataene som brukes ved tildeling av grønne lån, sa Brekke.  

Må inn i vedlikeholdsplanen

Norsk takst har i samarbeid med selskapene Unbolt og iVerdi kartlagt vedlikeholdsetterslepet i norske boliger, gjennom et prosjekt kalt «Tilstand Norge». Basert på en gjennomgang av rundt 166000 enheter er dette etterslepet beregnet til over 31 milliarder kroner.

– Beløpet blir enda langt større hvis vi skalerer det opp til hele boligmassen. Når etterslepet skal tas igjen, blir det uhyre viktig å legge behovet for energieffektivisering inn i planene. Hvis ikke kan tiltakene fort bli utdatert og innsatsen tilnærmet verdiløs, sier Daniel Ø. Helgesen.

Boligekspertene i Norsk takst vil i mange tilfeller kunne bidra i arbeidet med en bærekraftbasert vedlikeholdsplan, der oppgraderingene blir en del av måloppnåelsen knyttet til fremtidens krav til energisparing.