Bøndene sikrer seg mot værskader

To tredjedeler av bøndene er nå i gang med å sikre eget bruk mot risikoen for økte værskader, viser en ny undersøkelse. Stort steg i riktig retning, mener bransjeeksperter.

– Det har skjedd mye positivt på bare to – tre år. Mange har nok tatt innover seg at dette er noe som kan ramme dem, og at det er behov for forebyggende innsats, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

I samarbeid med Agri analyse har Landkreditt fått utført en måling som viser hvor aktive bøndene er i arbeidet med å ruste seg mot et klima med mer styrtregn, flom, oversvømmelser og skred. 32 prosent svarer at de er så godt forberedt som det lar seg gjøre. 35 prosent oppgir at de har begynt prosessen.

– Andelen som er godt forberedt har økt med et par prosent siden vi gjorde en tilsvarende måling i 2022. Men det store bykset ser vi i gruppen som oppgir at de nå har startet arbeidet. Her er økningen på mer enn 10 prosent, sier Syvertsen.

Kan ramme næringen hardt
Klimaendringer og uvær kan komme til å ramme landbruket hardt gjennom skade på avlinger, matjord, bygninger og infrastruktur i årene fremover, påpeker hun, og mener bøndenes arbeid med kartlegging av risiko og gjennomføring av tiltak på eget gårdsbruk bør ha høy prioritet.

– Å ta ned risikoen for slike skader er smart ressursbruk for den enkelte bonde, og i tillegg et viktig bidrag til å unngå prisøkninger på forsikring. Slik sett kommer egeninnsatsen hele næringen til gode.

Grøfting og drenering er tiltak som er aktuelle på mange bruk, ifølge Ane Wiig Syvertsen. Slik klimatilpasning kan gi bedre avlinger og vekst, påpeker hun. Det samme gjelder oppgradering eller utskifting av vanningsanleggene, fordi man også må regne med hyppigere tørkeperioder.

Fant stort etterslep
Mer vind og uvær gjør også selve gårdsbygningene mer utsatt, og tilstanden på bygningsmassen er jevnt over ikke så god som ønskelig, ifølge Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

– Ved befaring ser takstingeniørene ofte behov for utbedringer, og avdekker et betydelig vedlikeholdsetterslep, sier Helgesen.

For fem år siden gjennomførte bransjeorganisasjonen en intern måling blant medlemmer som tilbyr taksering av landbrukseiendom. Her anslo mer enn 56 prosent av de spurte at det generelle vedlikeholdsetterslepet ligger på mellom fem og ti år. 22 prosent mente etterslepet var enda større.

– Når dette etterslepet skal tas igjen, er det viktig å ta høyde for ny kunnskap om risiko for vær- og klimaskader, slik at utbedringer og oppgraderinger gjør bygningsmassen bedre i stand til å takle kommende utfordringer, sier Daniel Ø. Helgesen.

Vil ha med siste tredjedel
I følge den nye undersøkelsen fra Landkreditt er det fremdeles en tredjedel av bøndene som svarer nei på spørsmålet om de har gjennomført eller planlagt tiltak, eller krysser av for at de ikke er sikre.

– Denne andelen håper vi vil reduseres til null i løpet av de kommende årene, sier Ane Wiig Syvertsen.

Statsbudsjettet 2025: Passiv tilnærming til energieffektivisering

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2025, men Norsk takst ser med bekymring på at den reelle satsingen på energieffektivisering faktisk reduseres når man justerer for inflasjon.

Mens regjeringen fremhever økte bevilgninger til ENOVA og Husbanken, ser vi at den økonomiske innsatsen for å nå målene i handlingsplanen for energieffektivisering fra 2023 svekkes. Dette sender ikke de riktige signalene til markedet og er ikke i tråd med regjeringens egne mål om å redusere energiforbruket med 10 TWh innen 2030.

Regjeringen øremerker 587 millioner kroner til Enova for energieffektivisering i boliger, og Husbanken får 300 millioner til tiltak for kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Totalt utgjør dette 887 millioner kroner, men det er faktisk en reduksjon sammenlignet med resultatet fra forrige års budsjettforhandlinger​.

Mangel på reell satsing Norsk takst hadde forventet en mer offensiv tilnærming til energieffektivisering, særlig i en tid hvor energiutfordringene er akutte og boligeiere trenger støtte til nødvendige tiltak. Det er bekymringsfullt at regjeringen velger å kutte i enøk-budsjettet på et tidspunkt hvor behovet for satsing er større enn noen gang.

– Dette budsjettet sender feil signaler. Boligeiere trenger et sterkere økonomisk grunnlag for å investere i energieffektivisering. Når bevilgningene til Enova og Husbanken ikke holder tritt med inflasjonen, blir det vanskeligere å nå de ambisiøse målene regjeringen selv har satt,” sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Takstingeniører i front for energieffektivisering 
Norsk takst understreker at takstingeniører er nøkkelpersoner i arbeidet med energieffektivisering. Når det utarbeides tilstandsrapporter, har takstingeniørene allerede omfattende informasjon om boligens tilstand. Å inkludere energimerking og tiltakslister i tilstandsrapporten vil derfor være en kostnadseffektiv løsning som gir boligeiere et kvalifisert og pålitelig grunnlag for å gjennomføre energitiltak.

Det er avgjørende at energimerking og rådgivning om energieffektivisering utføres av kvalifiserte og uhildede fagfolk. Dette gir både forbrukere og andre aktører, som banker og forsikringsselskap, et korrekt grunnlag for energieffektivisering og økonomiske beslutninger. Uten en slik tilnærming risikerer vi at viktige tiltak blir forsinket eller ikke gjennomført i det hele tatt.

Felles høringssvar: Forbrukervennlige og fremtidsrettede endringer i energimerkeforskriften

En rekke forbruker-, interesse- og næringsorganisasjoner, inkludert Norsk takst, har levert felles merknader til Energidepartementets forslag om endringer i energimerkeforskriften for bygninger.

Organisasjonene representerer et bredt spekter av aktører, fra boligprodusenter til miljø- og forbrukerinteresser, og taler samlet på vegne av hundretusenvis av medlemmer.

Forbrukerorientert energimerking

Organisasjonene understreker at energimerkesystemet må være forbrukervennlig og gi enkel, forståelig informasjon om bygningens energibruk og muligheter for forbedring. Målet er å gjøre det lettere for forbrukere og byggeiere å ta informerte valg om energitiltak, enten det gjelder nye eller eksisterende bygg.

Forenklet løsning for energimerking

I høringssvaret foreslås det en automatisert nettløsning der forbrukere selv kan legge inn informasjon om boligen ved mindre oppgraderinger, utleie eller salg av nyere boliger. Ved salg av eldre boliger anbefales det at energimerkingen, inkludert en tiltaksliste, utføres av en fagperson i forbindelse med boligsalgsrapporten. Dette vil sikre en korrekt vurdering av energitilstanden.

Lokale klimadata og energikrav

Det foreslås også at lokale klimadata brukes i beregningen av bygningers energiytelse, justert med en klimafaktor, i stedet for normerte klimadata. Dette vil gi et mer nøyaktig bilde av bygningens faktiske energibruk og samtidig redusere behovet for dobbeltberegninger. Organisasjonene etterlyser også en samordning mellom energimerkeordningen og energikravene i byggteknisk forskrift (TEK) for å øke relevansen for forbrukere.

Bekymringer knyttet til fjernvarme og overskuddsstrøm

Organisasjonene uttrykker bekymring over forslaget om en lav vektingsfaktor for fjernvarme, som kan maskere dårlig energikvalitet i bygninger. De mener også at eksport av overskuddsstrøm fra bygninger bør inkluderes i energimerket, da dette kan bidra positivt til kraftsystemet og gi insentiver for forbrukere og byggeiere til å investere i egen energiproduksjon.

Radon: Tilsynskampanje i utleieboliger i 2025 – gjør målingen allerede nå

Utleier? Årets målesesong gir en viktig mulighet til å sikre at radonnivåene i boligen din er trygge før den nasjonale tilsynskampanjen starter neste år. Fra høsten 2025 vil norske kommuner gjennomføre omfattende tilsyn for å sjekke radonnivåene i alle utleieboliger.

Høsten 2025 og våren 2026 skal norske kommuner, i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), gjennomføre tilsynskampanjer for å kontrollere at alle utleieboliger har radonnivåer innenfor lovens grenser. Dette gjelder både private og offentlige utleiere, som må kunne dokumentere at radonmålinger er utført og at eventuelle tiltak er gjennomført.

Administrerende direktør i Norsk takst, Daniel Ø. Helgesen, understreker hvor viktig det er å handle allerede nå:
– Det er helt avgjørende at utleiere starter målingene i år, slik at de rekker å gjennomføre nødvendige tiltak i god tid før tilsynskampanjen. Det handler ikke bare om å møte kravene, men også om å ivareta leietakernes og egen helse.

Radonmåling: Et lovpålagt krav for utleiere
Alle som leier ut boliger, enten private eller offentlige, er forpliktet til å kunne dokumentere radonnivåene i boligen. Dette innebærer at det må gjennomføres radonmålinger, og dersom radonnivåene overstiger tiltaksgrensen på 100 Bq/m³, er utleier ansvarlig for å gjennomføre tiltak. Grenseverdien er satt til 200 Bq/m³, og radonnivåene skal ikke overstige dette.

For å sikre at du er forberedt til tilsynskampanjen i 2025, bør målingene startes nå, i løpet av årets målesesong som varer fra midten av oktober til midten av april. Målingen skal foregå over minst to måneder for å være gyldig, og resultatene må kunne fremvises ved tilsyn.

– Radon kan være en alvorlig helserisiko, og som utleier har du et ansvar for å sikre at radonnivåene i boligen er trygge. Å måle nå gir deg tid til å handle før tilsynet starter, og skal du selge boligen er dette nyttig og viktig informasjon å få med ved salget, sier Helgesen.

Hvorfor er radonmåling viktig?
Radon er en naturlig gass som kan sive inn i boliger gjennom bakken, og langvarig eksponering kan øke risikoen for lungekreft. I Norge anslår DSA at rundt 400 tilfeller av lungekreft hvert år skyldes radon. Dette gjør det til den nest største årsaken til lungekreft etter røyking.

Målesesongen varer fra oktober til april, og det er viktig å starte tidlig for å sikre nok tid til både måling og eventuelle tiltak. Resultatene fra målingen skal ikke sendes til myndighetene, men må kunne fremvises ved et tilsyn eller på forespørsel fra leietakere, som også har rett til å få informasjon om radonnivåene.

Nasjonal tilsynskampanje 2025-2026
Tilsynskampanjen, som gjennomføres i samarbeid med Helsedirektoratet, NEMFO og Gjøvik kommune, har som mål å sikre at alle utleieboliger overholder kravene til radonsikring. Kampanjen vil foregå i en rekke kommuner fra høsten 2025 og utover våren 2026.
For de som ennå ikke har målt radonnivåene i sine utleieboliger, er dette årets målesesong den perfekte muligheten til å sikre at de er godt forberedt før kampanjen starter.

– Dette er en mulighet for utleiere til å vise ansvar og sørge for tryggheten til leietakere. Samtidig gir det deg et fortrinn ved å være godt forberedt før tilsynet begynner,» avslutter Helgesen.

For mer informasjon om hvordan du kan måle radon og hvilke tiltak som kan være aktuelle, besøk DSAs nettsider.
Radonkrav gjelder alle typer utleieboliger
Slik måler du radon