Norsk takst på toppmøte i Brussel – Ny standard for bærekraft og energieffektiv taksering lansert
Norsk takst deltok nylig på TEGOVAs generalforsamling i Brussel, hvor den nye europeiske takseringsstandarden EVS 2025 ble lansert.
04.11.2024 Kl. 17:05
Den oppdaterte standarden styrker takstingeniørers verktøy for bærekraftig og energieffektiv verdivurdering, og sikrer økt kvalitet på tvers av landegrenser.
Norsk takst var tilstede under TEGOVAs (The European Group of Valuers’ Associations) årlige generalforsamling i Brussel i slutten av oktober. Som eneste nordiske aktør deltok Norsk takst aktivt i diskusjoner om sentrale bransjespørsmål, og administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen deltok sammen med advokat Camilla Brekke for å fremme norske interesser og styrke båndene til det europeiske fagmiljøet.
Lansering av EVS 2025 – en ny standard for fremtidens taksering Hovedtemaet på årets generalforsamling var lanseringen av European Valuation Standards (EVS) 2025. Denne oppdaterte standarden gir takstingeniører over hele Europa verktøy for å møte de stadig økende kravene til bærekraft, energieffektivitet og klimabevissthet i verdivurdering. Blant de viktigste oppdateringene er:
EVS 6 Valuation and Energy Efficiency, som gir overordnet metodikk for å fastsette markedsverdi i en tid med rask energiomlegging og strenge krav til energieffektivisering.
Nye retningslinjer for taksering av landbrukseiendommer, med fokus på klimaendringer og teknologisk utvikling, som sikrer at denne viktige sektoren vurderes etter oppdaterte og presise metoder.
Utvidet innhold i Valuation and Sustainability-kapitlet, som reflekterer EUs grønne skifte og gir viktige føringer for taksering av fast eiendom.
-Med EVS 2025 får vi en fremtidsrettet standard som hjelper takstingeniører med å levere verdivurderinger av høy kvalitet, tilpasset dagens miljømessige og lovgivningsmessige krav, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.
For våre medlemmer betyr dette en tydelig rettesnor som styrker deres kompetanse i møte med et stadig mer komplekst marked.
Internasjonalt kvalitetsstempel EVS 2025 omfatter også sertifiseringskategoriene TEGOVA Residential Valuer (TRV) og Recognised European Valuer (REV), som fungerer som kvalitetsstempler på europeisk nivå. Norsk takst er akkreditert til å tilby disse sertifiseringene, noe som sikrer at norske takstingeniører har kompetanse som oppfyller EUs krav.
-Med TRV- eller REV-sertifiseringen kan bestillere være sikre på at takstingeniøren har den nødvendige kompetansen og erfaringen for å levere pålitelige vurderinger. Dette gir trygghet i oppdragsutførelsen og sikrer at takstrapportene gjenkjennes og respekteres på tvers av landegrenser, forklarer Helgesen.
Gjennom TEGOVAs rammeverk og sertifiseringer sikrer Norsk takst at norske takstingeniører holder et høyt faglig nivå som er tilpasset både nasjonale og europeiske krav. Med EVS 2025 styrker organisasjonen sin posisjon som en ledende aktør innen internasjonal taksering og bidrar til å forme fremtidens bærekraftige takseringspraksis i Europa.
Statsbudsjettet 2025: Passiv tilnærming til energieffektivisering
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2025, men Norsk takst ser med bekymring på at den reelle satsingen på energieffektivisering faktisk reduseres når man justerer for inflasjon.
08.10.2024 Kl. 14:52
Mens regjeringen fremhever økte bevilgninger til ENOVA og Husbanken, ser vi at den økonomiske innsatsen for å nå målene i handlingsplanen for energieffektivisering fra 2023 svekkes. Dette sender ikke de riktige signalene til markedet og er ikke i tråd med regjeringens egne mål om å redusere energiforbruket med 10 TWh innen 2030.
Regjeringen øremerker 587 millioner kroner til Enova for energieffektivisering i boliger, og Husbanken får 300 millioner til tiltak for kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Totalt utgjør dette 887 millioner kroner, men det er faktisk en reduksjon sammenlignet med resultatet fra forrige års budsjettforhandlinger.
Mangel på reell satsing Norsk takst hadde forventet en mer offensiv tilnærming til energieffektivisering, særlig i en tid hvor energiutfordringene er akutte og boligeiere trenger støtte til nødvendige tiltak. Det er bekymringsfullt at regjeringen velger å kutte i enøk-budsjettet på et tidspunkt hvor behovet for satsing er større enn noen gang.
– Dette budsjettet sender feil signaler. Boligeiere trenger et sterkere økonomisk grunnlag for å investere i energieffektivisering. Når bevilgningene til Enova og Husbanken ikke holder tritt med inflasjonen, blir det vanskeligere å nå de ambisiøse målene regjeringen selv har satt,” sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.
Takstingeniører i front for energieffektivisering Norsk takst understreker at takstingeniører er nøkkelpersoner i arbeidet med energieffektivisering. Når det utarbeides tilstandsrapporter, har takstingeniørene allerede omfattende informasjon om boligens tilstand. Å inkludere energimerking og tiltakslister i tilstandsrapporten vil derfor være en kostnadseffektiv løsning som gir boligeiere et kvalifisert og pålitelig grunnlag for å gjennomføre energitiltak.
Det er avgjørende at energimerking og rådgivning om energieffektivisering utføres av kvalifiserte og uhildede fagfolk. Dette gir både forbrukere og andre aktører, som banker og forsikringsselskap, et korrekt grunnlag for energieffektivisering og økonomiske beslutninger. Uten en slik tilnærming risikerer vi at viktige tiltak blir forsinket eller ikke gjennomført i det hele tatt.
Felles høringssvar: Forbrukervennlige og fremtidsrettede endringer i energimerkeforskriften
En rekke forbruker-, interesse- og næringsorganisasjoner, inkludert Norsk takst, har levert felles merknader til Energidepartementets forslag om endringer i energimerkeforskriften for bygninger.
08.10.2024 Kl. 07:29
Organisasjonene representerer et bredt spekter av aktører, fra boligprodusenter til miljø- og forbrukerinteresser, og taler samlet på vegne av hundretusenvis av medlemmer.
Forbrukerorientert energimerking
Organisasjonene understreker at energimerkesystemet må være forbrukervennlig og gi enkel, forståelig informasjon om bygningens energibruk og muligheter for forbedring. Målet er å gjøre det lettere for forbrukere og byggeiere å ta informerte valg om energitiltak, enten det gjelder nye eller eksisterende bygg.
Forenklet løsning for energimerking
I høringssvaret foreslås det en automatisert nettløsning der forbrukere selv kan legge inn informasjon om boligen ved mindre oppgraderinger, utleie eller salg av nyere boliger. Ved salg av eldre boliger anbefales det at energimerkingen, inkludert en tiltaksliste, utføres av en fagperson i forbindelse med boligsalgsrapporten. Dette vil sikre en korrekt vurdering av energitilstanden.
Lokale klimadata og energikrav
Det foreslås også at lokale klimadata brukes i beregningen av bygningers energiytelse, justert med en klimafaktor, i stedet for normerte klimadata. Dette vil gi et mer nøyaktig bilde av bygningens faktiske energibruk og samtidig redusere behovet for dobbeltberegninger. Organisasjonene etterlyser også en samordning mellom energimerkeordningen og energikravene i byggteknisk forskrift (TEK) for å øke relevansen for forbrukere.
Bekymringer knyttet til fjernvarme og overskuddsstrøm
Organisasjonene uttrykker bekymring over forslaget om en lav vektingsfaktor for fjernvarme, som kan maskere dårlig energikvalitet i bygninger. De mener også at eksport av overskuddsstrøm fra bygninger bør inkluderes i energimerket, da dette kan bidra positivt til kraftsystemet og gi insentiver for forbrukere og byggeiere til å investere i egen energiproduksjon.
Radon: Tilsynskampanje i utleieboliger i 2025 – gjør målingen allerede nå
Utleier? Årets målesesong gir en viktig mulighet til å sikre at radonnivåene i boligen din er trygge før den nasjonale tilsynskampanjen starter neste år. Fra høsten 2025 vil norske kommuner gjennomføre omfattende tilsyn for å sjekke radonnivåene i alle utleieboliger.
01.10.2024 Kl. 13:23
Høsten 2025 og våren 2026 skal norske kommuner, i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), gjennomføre tilsynskampanjer for å kontrollere at alle utleieboliger har radonnivåer innenfor lovens grenser. Dette gjelder både private og offentlige utleiere, som må kunne dokumentere at radonmålinger er utført og at eventuelle tiltak er gjennomført.
Administrerende direktør i Norsk takst, Daniel Ø. Helgesen, understreker hvor viktig det er å handle allerede nå: – Det er helt avgjørende at utleiere starter målingene i år, slik at de rekker å gjennomføre nødvendige tiltak i god tid før tilsynskampanjen. Det handler ikke bare om å møte kravene, men også om å ivareta leietakernes og egen helse.
Radonmåling: Et lovpålagt krav for utleiere Alle som leier ut boliger, enten private eller offentlige, er forpliktet til å kunne dokumentere radonnivåene i boligen. Dette innebærer at det må gjennomføres radonmålinger, og dersom radonnivåene overstiger tiltaksgrensen på 100 Bq/m³, er utleier ansvarlig for å gjennomføre tiltak. Grenseverdien er satt til 200 Bq/m³, og radonnivåene skal ikke overstige dette.
For å sikre at du er forberedt til tilsynskampanjen i 2025, bør målingene startes nå, i løpet av årets målesesong som varer fra midten av oktober til midten av april. Målingen skal foregå over minst to måneder for å være gyldig, og resultatene må kunne fremvises ved tilsyn.
– Radon kan være en alvorlig helserisiko, og som utleier har du et ansvar for å sikre at radonnivåene i boligen er trygge. Å måle nå gir deg tid til å handle før tilsynet starter, og skal du selge boligen er dette nyttig og viktig informasjon å få med ved salget, sier Helgesen.
Hvorfor er radonmåling viktig? Radon er en naturlig gass som kan sive inn i boliger gjennom bakken, og langvarig eksponering kan øke risikoen for lungekreft. I Norge anslår DSA at rundt 400 tilfeller av lungekreft hvert år skyldes radon. Dette gjør det til den nest største årsaken til lungekreft etter røyking.
Målesesongen varer fra oktober til april, og det er viktig å starte tidlig for å sikre nok tid til både måling og eventuelle tiltak. Resultatene fra målingen skal ikke sendes til myndighetene, men må kunne fremvises ved et tilsyn eller på forespørsel fra leietakere, som også har rett til å få informasjon om radonnivåene.
Nasjonal tilsynskampanje 2025-2026 Tilsynskampanjen, som gjennomføres i samarbeid med Helsedirektoratet, NEMFO og Gjøvik kommune, har som mål å sikre at alle utleieboliger overholder kravene til radonsikring. Kampanjen vil foregå i en rekke kommuner fra høsten 2025 og utover våren 2026. For de som ennå ikke har målt radonnivåene i sine utleieboliger, er dette årets målesesong den perfekte muligheten til å sikre at de er godt forberedt før kampanjen starter.
– Dette er en mulighet for utleiere til å vise ansvar og sørge for tryggheten til leietakere. Samtidig gir det deg et fortrinn ved å være godt forberedt før tilsynet begynner,» avslutter Helgesen.
Ny rapport viser overraskende lavt konfliktnivå i bolighandelen
Med nye regler fra 2022 har det blitt tryggere å handle bolig, ifølge fersk analyse. Lovendringene har fått en mer umiddelbar effekt enn forventet, mener bransjeeksperter.
28.08.2024 Kl. 08:30
– Overordnet er konklusjonene at forskriftsmessige tilstandsrapporter bidrar til en opplyst handel hvor svært få boligtransaksjoner ender i konflikt. De aller fleste henvendelser fra forbrukere til forsikringsselskap etter bolighandelen, løses raskt uten at det oppstår konflikt, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).
Avhendingsloven er blant de lover som har ført til flest sivile rettskonflikter for norske domstoler, etter at den ble vedtatt i 1992. Da loven ble endret i januar 2022 var formålet å redusere konfliktnivået mellom selgere og kjøpere. Adgangen til å selge boliger «as is» ble forbudt, selgers opplysningsplikt ble strengere og kjøpers undersøkelsesplikt ble skjerpet. For å sikre bedre informasjon og gjøre handelen tryggere ble det innført forskriftskrav til tilstandsrapporter.
– Den opprinnelige avhendingsloven utløste rekordmange sivile rettskonflikter for domstolene. Etter de nye reglene er det kun registrert 1 dom av 34500 bolighandler over en periode på 2,5 år. Det er både gledelig og overraskende at lovendringene har virket raskere og sterkere enn vi kunne forvente, sier Geving.
Rapporten har fått navnet «Trygghetsindeksen». Den belyser tilstanden på norske boliger og konfliktnivået mellom boligkjøpere og boligselgere. Analysen bygger på tilstandsdata levert av programvareselskapet iVerdi AS i samarbeid med Norsk takst og Unbolt AS, og forsikringsdata fra forsikringsselskapene Fremtind og Gjensidige knyttet til et høyt antall boligtransaksjoner.
Trygghetsindeksen er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse, på oppdrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), og i samarbeid med Norsk takst, Huseierne og forsikringsselskapene Gjensidige, HELP, Fremtind og If. Tallgrunnlaget er fra perioden etter endringene i avhendingsloven.
– Materialet gir styrket beslutningsgrunnlag for politikerne og viktig kunnskap for forbrukere og bransjer, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.
– Det er bra at dette kommer nå, etter en periode der enkeltaktører med egeninteresse i boligmarkedet, har forsøkt å tegne et feilaktig bilde av reformen, sier Helgesen.
Bare 0,7 prosent av bolighandlene endte med konflikt Av 34500 bolighandler er det registrert i underkant av 4 000 henvendelser til selgerforsikringsselskapene fra forbrukere som ikke er fornøyd. Flertallet av sakene er fremmet av kjøpers boligkjøperforsikring og løst mellom forsikringsselskaper på kjøpers og selgers side. Av henvendelsene er 95 prosent løst ved at det enten er konstatert at det ikke foreligger en mangel, eller at det foreligger en mangel som har utløst erstatning eller at mangelen faller under egenandelsgrensen på 10 000 kroner og dermed ikke utløser erstatning.
Kun 0,7 prosent av de 34 500 bolighandlene utløser en henvendelse som ikke løses mellom forbruker og selgerforsikringsselskap. Dette utgjør 231 saker som har gått videre til konfliktløsning i ulike instanser. De aller fleste av konfliktene løses i administrativt i Finansklagenemdas sekretariat, og datagrunnlaget inneholder kun én dom for hele perioden. I sakene hvor det er konstatert en mangel er gjennomsnittlig utbetalt erstatningsbeløp på 140 000 kroner.
– Vi er godt fornøyd med at det oppstår så få alvorlige konflikter. Vi husker alle at bolighandelen var skjemmet av et høyt antall alvorlige konflikter som ble hengende i årevis i domstolene. Nå ser vi at forbrukerne får en rask og effektiv oppfølgning når de melder skader til forsikringsselskapene, og svært få saker havner i rettsapparatet, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.
Eneboliger er oftere i dårlig tilstand enn leiligheter. Våtrom er mer utsatt for skade enn andre rom. Med forskriftsmessige tilstandsrapporter avdekkes flere skader og utbedringsbehov på forhånd, slik at kjøper er forberedt på dette.
Samtidig visere rapporten at de fleste henvendelser gjelder fukt og lekkasje samt elektrisk anlegg.
– Lovendringene har fremtvunget bedre dokumentasjon og gjør saksbehandlingen enklere. Det gjør at konfliktnivået dempes. Samtidig ser vi at manglende krav om kompetanse utgjør en risiko for useriøse aktører som fører forbrukerne bak lyset med tilstandsrapporter som ikke oppfyller forskriftskravene. Derfor mener vi at reformen må komplementeres med et krav om relevant utdanning for alle som tar på seg oppdrag med tilstandsvurderinger av boliger, sier Carsten Pihl i Huseierne.
Omfattende datagrunnlag
Datagrunnlaget er hentet fra 15 000 tilstandsrapporter laget av medlemmer av Norsk takst, 34 500 forsikringspoliser og snaut 4 000 henvendelser til Gjensidige Boligselgerforsikring og Fremtind forsikring.
Kontaktinformasjon:
Daniel Ø. Helgesen – adm.dir. Norsk takst – 952 43 809
Carl O. Geving – adm.dir. Norges Eiendomsmeglerforbund – 91582454
Carsten Pihl – leder for politikk, samfunn og bærekraft Huseierne – 9074 0612
Boligeierne trenger klarhet i hvilke energikrav som skal gjelde, og god veiledning i omstillingen de må igjennom, mente flere i panelet som diskuterte energieffektivisering under Arendalsuka.
14.08.2024 Kl. 17:36
Utfordringene knyttet til hvordan man skal innfri fremtidens krav og pålegg var utgangspunktet for debatten, som ble arrangert av Norsk takst på den politiske festivalen «Arendalsuka». Både eksisterende boliger og nybygg må bli mer energieffektive, og mye må skje i løpet av kort tid.
Carsten Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, mente det er avgjørende å få på plass klarhet om hvilke mål som skal nås, hva slags støtteordninger som kommer og for eksempel hvorvidt kravet skal være nullutslipp for alle bolighus fra 2050.
– I så fall må veldig mange etterisolere, skifte vinduer og sette inn solcelle eller varmepumpe. Prislappen kan fort bli fra 500 000 til 1 million kroner for et vanlig hus, og folk er usikre, sa Pihl.
Momsfritak og kobling til strømstøtte Han viste til at Huseierne ønsker momsfritak for slike tiltak, kobling mellom energieffektivisering og strømstøtte samt støtteordning for de som ikke vil ha råd til å ta grep på egenhånd. Pihl understreket også viktigheten av god koordinering mellom departementer og etater som har en rolle i dette.
Også Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, etterlyste klarhet i konkrete mål og rammer for å kunne gi boligeiere råd om hva slags tiltak som er riktige for den enkelte.
– Uklarhet åpner for aktører som spiller litt på skremselspropaganda, og har en egeninteresse i at boligeieren kjøper produktene og løsningene de anbefaler, og kanskje uten at det til slutt blir regningssvarende. Også dette er et forhold som illustrerer behovet for avklaringer, sa Helgesen.
Må bli tema i boligomsetningen Han pekte på at takstingeniørene, som kjenner boligmassen best, kan være gode, uavhengige rådgivere for å gjøre omstillingen lønnsom, og viste til et pilotprosjekt i samarbeid med et forsikringsselskap der energieffektivisering og anbefalte tiltak bygges inn i tilstandsrapportene.
– Energieffektivisering må inn som et tema i boligomsetningen, og innarbeides i takstforskriften, sa Helgesen.
Maren Esmark, seksjonssjef i Energi- og konsesjonsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat, viste til at NVE står midt oppe i den pågående omstillingen, med ansvar for energimerkeordningen for bygg og som medlem i arbeidsgruppen for revisjon av teknisk forskrift.
Direktoratet følger dessuten opp det europeiske regelverket, som også påvirker Norge.
Investering som blir lønnsom på sikt – Mange av tiltakene folk bør gjøre i boligen er egentlig lønnsomme på sikt, men når folk som primært ønsker seg nytt kjøkken eller bad skal ta en investeringsbeslutning, blir det en kjempebarriere å bruke midler på energitiltak som isolering og bytte av vinduer, sa Esmark.
Hun mente slik skepsis i noen grad skyldes mangel på informasjon og usikkerhet om støtteordninger, og erkjente at dette reiser en del dilemmaer.
– NVE gir i denne sammenheng råd til politiske beslutningstakere, og vi er glade for å ha fått et mandat til å koordinere dette feltet mellom de ulike sektorene, sa Esmark.
Fra forsikringsbransjen deltok Siren Aarnæs, senior business developer i Gjensidige i debatten. Hun poengterte at energieffektivisering handler om både samfunnsansvar og kommersielle muligheter for bransjen, og at ny regulering også åpner for forretningsutvikling.
Vil hjelpe med å ta riktige valg – Vi ser et klart skille mellom boligeiere som investerer i boligen på en klok måte, gjør vedlikehold og minimerer risikoen for skade, og de som ikke gjør det. Vi vil hjelpe med å ta de riktige valgene, og få flere med i omstillingen, sa Aarnæs.
Hun pekte på at mens mange ser på energieffektivisering som en kjedelig og dyr form for oppussing, så liker nordmenn generelt å pusse opp. Det åpner for å stimulere til også å legge energisparing inn i prosjektene, basert på kunnskap om effekten av mulige tiltak.
– Vi gjør allerede en del for å bidra til slik klarhet, og har blant introdusert en energikalkulator som forteller boligeier hvilke tiltak som lønner seg, hva de koster og hvem som kan utføre jobben på en kvalifisert måte, sa Aarnæs.
Samtidig mente hun det er viktig å knytte slike tiltak tydelig opp mot finansiering, energisparelån og grønne lån, for å stimulere interessen for å gjennomføre dem.
Kan vri om virkemidlene Fra politisk hold viste Sigrun Gjerløw Aasland, statssekretær for Arbeiderpartiet i Klima- og miljødepartementet, til at retningen vi skal gå i er ganske klar, selv om ikke alle premisser er fullt og helt på plass.
– Vi skal til null utslipp i 2050, har lovfestede klimamål for 2030 og en handlingsplan for energieffektivisering. Vi har ENOVA som gir støtte, og klare krav og reguleringer, sa Gjerløw Aasland.
Hun åpnet for at man kan vurdere å hjelpe de som selv er dårligst stilt til å ta et økonomisk løft for nødvendig omstilling, og eventuelt vri om virkemidlene noe for i enda større grad å treffe disse.
– Samtidig er det viktig at alle aktører, som banker, forsikringsselskaper og takstingeniører, stiller de rette spørsmålene og gir gode råd om tiltak. Man kan ikke forvente at hver husholdning regner på effekt og konsekvenser. Her trengs det koordinering og deling av kunnskap, sa Gjerløw Aasland.
Kravene til energieffektivitet blir stadig strengere, både for eksisterende boliger og nybygg. Eiere og kjøpere trenger klarhet i hva slags tiltak som er smarte og lønnsomme, og om investeringene vil gjøre at de innfrir fremtidens krav og pålegg. Dette vil bli stadig mer sentralt ved bygging, rehabilitering, og oppussing. Det blir også viktig i arbeidet med taksering og i dialogen med låneinstitusjonene. Er vi klare for omstillingen som er på vei og hvilke krav er det vi kan forvente?
Medvirkende:
Maren Esmark, Seksjonssjef i Energi- og konsesjonsavdelingen, NVE
Sigrun Gjerløw Aasland, Statssekretær AP, Klima- og miljødepartementet
Carsten Phil, Leder for politikk, samfunskontakt og bærekraft, Huseierne
Siren Aarnæs, Senior business developer, Gjensidige
Samarbeid og informasjonsdeling blir avgjørende for å tilpasse oss endringene som kommer, mente paneldeltakerne som diskuterte konsekvensene av mer ekstremvær under «Arendalsuka».
14.08.2024 Kl. 14:09
Mer uvær og store, klimatiske endringer får i økende grad konsekvenser for bygg og boliger, og det er viktig å samordne data og analyser som synliggjør hva slags forberedelser som må til, mente panelet som under den politiske festivalen «Arendalsuka» diskuterte hvordan ulike miljøer kan bidra.
Norsk takst hadde regien om arrangementet, der både fagfolk og politikere utvekslet synspunkter på hvilken standard fremtidens boliger må tilfredsstille, og om mer ekstremvær også begrenser hvor det kan bygges.
Må tåle 40 prosent mer Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, viste til at sommeren har gitt oss mange påminnelser om at vi kan vente oss mer ekstremt og våtere vær, og anslo at bygg og boliger bør dimensjoneres for 40 prosent mer av dette fremover.
– Tilfeller som ekstremværet «Hans» kan man aldri være forberedt på, men de mange svært kraftige regnbygene blir mer vanlige og vil drive kostnadene oppover uten god forebygging. Derfor bør det brukes mer penger på det vi ikke ser, sa Hygen.
Nils Håvar Øyås, takstingeniør og styremedlem i Norsk takst, pekte på drenering som et svakt punkt for mange boliger, særlig den delen av boligmassen som begynner å bli eldre.
– De er ikke dimensjonert for den 40 prosent-økningen Hygen refererer til, sa Øyås.
Han mente at takstapparatet kan spille en mye større forebyggende rolle enn i dag, fordi takstingeniørene vet mye om tilstanden og risikoen i møte med ekstremvær, og at denne kunnskapen med fordel kan benyttes mer.
Heller forebygge enn å reparere Også Hege Toft Karlsen, konsernsjef i Fremtind Forsikring, var opptatt av at boligene må rustes bedre mot det man vet vil komme, og at man har mye informasjon og analyser om hvilke utfordringer som må løses.
– Nå trengs det handling. Vi vet at det er mer hensiktsmessig å forebygge enn å reparere etter skader, og boligeierne trenger incentiver til å ta grep, sa Toft Karlsen.
Hun mente det også vil måtte stilles krav om slike tiltak, og at graden av forebygging vil måtte gjenspeiles i forsikringsprisen.
Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, etterlyste et godt system for samordning av tilgjengelige data og analyser, slik at man for eksempel kan hindre at det bygges på områder det absolutt ikke bør bygges på.
Må løses i samarbeid – Vi har en del relevante bestemmelser i Plan- og bygningsloven, som også er innskjerpet på en del punkter, som sikkerhet mot naturfarer, risikoen for mer flom og skred, stormer og stigende havnivåer, men loven er nok best egnet når det gjelder sikring av nye bygg, påpekte hun.
Når det gjelder evnen til å sikre eksisterende boliger mot økt risiko mente hun at vi står foran en spennende diskusjon om hvem som skal betale regningen, og at problemstillingen må løses i et tett og godt samarbeid mellom stat, kommune, innbyggere og fagfolk.
Fra politikersiden deltok også Anne Bjertnæs fra Høyre, som er ordfører i Gjøvik kommune. Hun pekte på at det er enklere å stille krav om forebygging i nye bygg enn å ruste opp eksisterende boligmasse.
– Det må stilles krav, men det går også en grense for hvor store kostnader den enkelte huseier eller næringsdrivende kan bære. Da blir det viktig å synliggjøre hvilken betydning dette får for verdsettelsen, slik at man ser at slike tiltak er med på å øke verdien av eiendommen, sa Bjertnæs.
Kunnskap om klimarobusthet Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør, Norsk takst, påpekte at takstapparatet gjennom sine befaringer og rapporter har stor kunnskap, men at man i samarbeid med det offentlige og bransjeaktører kan samle inn og systematisere enda mer informasjon om boligers klimarobusthet for å bidra til å forebygge det som vil komme i årene fremover.
– Det er viktig at alt vi vet om klimarobusthet blir benyttet, og at informasjonen samordnes og deles. Dette handler om å forvalte folks boligformuer på en god måte, slik at ikke deres verdier går tapt. Da må vi slå hodene sammen, og samarbeide om forebygging, sa Helgesen.
Klimaendringer og ekstremvær påvirker eksisterende boliger, hvor det kan bygges nye boliger og hvilken standard de må tilfredsstille. Hvilke nye hensyn må tas ved skadetaksering og oppføring av bygg i årene fremover? Hvilken rolle kan ulike fagmiljøer spille, og hva slags grep må tas? Og har politikerne egentlig tatt situasjonen på alvor?
Medvirkende: – Hans Olav Hygen, Avdelingsleder for klimatjenester, Meteorologisk institutt – Daniel Ø. Helgesen, Adm. direktør, Norsk takst – Lise Christoffersen, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet – Hege Toft Karlsen, Konsernsjef, Fremtind Forsikring – Anne Bjertnæs, Ordfører, Gjøvik kommune – Nils Håvar Øyås, Takstingeniør og styremedlem, Norsk takst – Ivar Vigdenes, Debattleder, First House
Norsk takst på plass under Arendalsuka med aktuelle debatter
06.08.2024 Kl. 15:34
Vi ser frem til å delta på Arendalsuka 2024. Gjennom våre egne arrangementer og deltakelse i eksterne debatter, håper vi å fremme viktig innsikt om temaer som uavhengighet, kompetansekrav, faglig integritet, energikrav og det stadig økte fokuset på ekstremvær. Vi oppfordrer alle interesserte til å delta i våre diskusjoner. Sammen kan vi skape en mer bærekraftig og trygg fremtid.
Våre egne arrangementer
Er vi forberedt på mer ekstremvær? Onsdag 14. august kl. 10.10, Edgars Bakeri
Ekstremvær og klimaendringer er allerede en realitet, og deres påvirkning på eksisterende og fremtidige boliger er uunngåelig. Dette arrangementet vil sette søkelyset på de utfordringene vi står overfor når det gjelder skadetaksering og bygging i årene som kommer. Vi vil diskutere hvilke nye hensyn som må tas, hvilken rolle ulike fagmiljøer kan spille, og hvilke grep som må tas for å møte disse utfordringene. Har politikerne tatt situasjonen på alvor? Vi inviterer til en engasjerende samtale om hvordan vi kan forberede oss på en fremtid med mer ekstremvær.
Hvordan skal boligeierne møte nye energikrav? Onsdag 14. august kl. 11.10, Edgars Bakeri
Strengere krav til energieffektivitet påvirker både eksisterende boliger og nybygg. Dette arrangementet vil gi klarhet i hvilke tiltak som er smarte og lønnsomme for boligeiere og kjøpere, samt hvordan investeringene kan innfri fremtidens krav og pålegg. Vi vil diskutere betydningen av energieffektivisering ved bygging, rehabilitering og oppussing, og hvordan dette påvirker taksering og dialogen med låneinstitusjonene. Er vi klare for den kommende omstillingen, og hvilke krav kan vi forvente i fremtiden?
Vi er også engasjert i eksterne debatter, som denne viktige diskusjonen om avhendingsloven. To og et halvt år etter revisjonen av avhendingsloven, vil vi evaluere dens innvirkning på trygg bolighandel. Arrangementet inkluderer presentasjon av Trygghetsindeksen som er ett samarbeid mellom NEF, Huseierne, Norsk takst, Gjensidige, Fremtind, HELP og If og som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse, samt en paneldiskusjon med nøkkelaktører fra bransjen. Vår representant, Daniel Ø. Helgesen, vil delta sammen med Carl O. Geving fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Carsten Pihl fra Huseierne, Frida Furnes fra Fremtind, Knut A. Grundvig fra Gjensidige og Dag Are Børresen fra HELP.
Dette arrangementet fokuserer på hva som kan forbedres innen trygg bolighandel. Spørsmål som behovet for kompetansekrav, uavhengighet blant bygningskyndige, påvirkning av forsikringsselskapenes praksis på konfliktnivået, og hvordan få kjøpere til å overholde undersøkelsesplikten vil bli diskutert. Daniel Ø. Helgesen vil igjen representere Norsk takst, og delta i debatten sammen Carsten Phil, Frida Furnes, Lars Marcus Evensen, Dag Are Børresen, Christoffer Askjer og Christian Søhus. Eirik Vigeland leder praten med bransjeaktørene.
Viktig møteplass Arendalsuka er en unik arena hvor aktører fra politikk, samfunns- og næringslivet møtes for å diskutere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Denne demokratiske møteplassen gir oss muligheten til å delta i viktige samtaler, dele vår innsikt, og bidra til samfunnsdebatten. Som en betydelig aktør innen takst- og eiendomsbransjen, er vi stolte over å delta på Arendalsuka 2024 for å belyse temaer som er viktige for oss og samfunnet vi er en del av.
