Norsk takst advarer mot økt fare for skader på grunn av styrtregn og flom

Norsk takst advarer mot økt fare for skader på grunn av styrtregn og flom

– Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for regn i store deler av Østlandet. Det ventes lokalt svært kraftige regnbyger, og det er også sendt ut varsel om fare for flom nord i Innlandet. Farevarslene på gult nivå indikerer moderat fare, men kan fortsatt føre til betydelige skader.

Norsk takst advarer nå om at dette været kan føre til betydelige skader på bygninger, innbo, hageanlegg, tomter og veier i de berørte områdene. Adm. direktør Daniel Ø. Helgesen oppfordrer folk til å ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot de potensielle konsekvensene av de kraftige regnbygene. Han sier: «Meteorologisk institutt varsler om forhold som kan føre til alvorlige skader. Vi oppfordrer alle til å være særlig oppmerksomme og forberede seg på å håndtere konsekvensene av denne værsituasjonen.»

Helgesen refererer til tidligere værhendelser med lignende mønstre og understreker viktigheten av å kontakte forsikringsselskapet og be om en takstingeniør fra Norsk takst ved eventuelle skader. «Våre takstingeniører er klare til å håndtere de komplekse utfordringene disse værforholdene kan medføre. Det er viktig å velge en takstingeniør organisert i Norsk takst for å sikre kompetanse, uavhengighet og objektivitet,» legger Helgesen til.

Norsk taksts beste tips før og etter skader:

Før skaden har skjedd:

  • Sikre verdisaker og løse gjenstander.
  • Rydd uteområder for å begrense skadene.
  • Åpne takrenner, avløpsrør og sluk for fri vannpassasje.
  • Lukk vinduer og dører godt; vurder ekstra tetting.
  • Flytt verdifulle gjenstander opp fra kjelleren og i plastbokser.
  • Ta kontakt med kommunen ved akutt behov for hjelp.

Etter at skaden har skjedd:

  • Tørk og tøm ut mest mulig vann.
  • Skru av sikringen for etasjer som blir oversvømt.
  • Åpne vinduer der vannet har kommet inn.
  • Riv ut gulvbelegg og tepper.
  • Bruk vifter for å forsterke luftsirkulasjonen.
  • Rydd vekk slam og rengjør.
  • Elektrisk utstyr som har stått under vann, må kontrolleres av en elektriker før bruk.
  • Informer ditt forsikringsselskap raskt. Ta gjerne bilder av skader.
  • Som eier har du et ansvar for å sikre eiendeler og bygningsmasser mot større skade.

Norsk takst oppfordrer også alle til å være oppmerksomme på varsler fra Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom tjenesten varsom.no. Dette gir informasjon om flom- og skredfare, samt mulighet for å motta varsler på e-post eller sms.

For mer informasjon, kontakt: Norsk takst Daniel Ø. Helgesen, Adm. direktør, +47 952 43 809, daniel@norsktakst.no

Pettersen gjenvalgt som president i Norsk takst

Pettersen gjenvalgt som president i Norsk takst

Generalforsamlingen i Norsk takst har gjenvalgt Sture J. Pettersen som president. Bransjen vår har beholdt en bunnsolid posisjon gjennom en tid med omfattende endringer, sier Bodøværingen.

Pettersen har vært i hovedstyret fra 2015 og president siden 2018. Han har bred faglig bakgrunn fra bygg, eiendom og taksering, og er daglig leder i Takstforum Nord AS. Nå er han gjenvalgt for en periode på kun ett år, fordi den maksimale grensen for sammenhengende verv i styret er 10 år.

– I løpet av disse årene har Norsk takst både som bransjeorganisasjon og sett i lys av rammebetingelsene våre vært igjennom en utviklingstakt som savner sidestykke i bransjehistorien. Vi har kommet styrket ut av dette, og mye ligger til rette for fortsatt fremgang, sier Pettersen.

Jobber videre for kompetansekrav
Næringspolitisk har den største enkeltsaken vært arbeidet for tryggere bolighandel gjennom endringer i Avhendingslova. Endringene som trådte i kraft fra 2022 innebar en anerkjennelse av takstbransjens rolle som kvalitetssikrende element i boligomsetningen.

– At en bolig som hovedregel ikke lenger kan «selges som den er» har styrket kravene til utfyllende informasjon og grundige takstrapporter, og vil i det lange løp bidra til å dempe antall tvister mellom kjøper og selger.

Som en naturlig sluttføring av reformen, mener Norsk takst at det også må komme formaliserte krav til bygningssakkyndiges kompetanse. Dette arbeides det videre med, for å sikre at alle som påtar seg takstoppdrag skal ha tilstrekkelig dokumentert kunnskap.

I løpet av det siste året har det fra flere politiske partier kommet signaler som tyder på at lovpålagte kompetansekrav kan være innen rekkevidde. Bransjeorganisasjonen fortsetter sitt arbeid med å få dette på plass, og temaet er på dagsordenen i dialogen med politikere og myndigheter.

Må forsvare uavhengigheten
I en årrekke har takstbransjens uavhengighet blitt utfordret, og dette ser også fremover ut til å bli et tema som vil kreve betydelig engasjement.

– Hvis for eksempel tilbydere av forsikring skulle basere seg på egenansatte takstmenn vil det gå utover integriteten som behøves i en partsuavhengig vurdering, til ugunst for kunder og forbrukere. Vi ønsker tydeligere begrensninger for slike koblinger fra myndighetenes side.

Til tross for god etterspørsel etter tjenester i mange delmarkeder, erkjenner Pettersen at mange medlemsforetak også opplever krevende tider.

– Det er høy endringstakt, både knyttet til faglige krav, teknologi, systemer og samhandling. Endringene har også medført kostnadsøkninger som for en del virksomheter kan være tyngende. Dette er utfordringer også vi som bransjeorganisasjon tar på største alvor.

Vil synliggjøre faglig bredde
Samtidig ser hovedstyret at bransjeorganisasjonen fortsatt har en stor jobb å gjøre når det gjelder å synliggjøre bredden i takstfaget.

– Både på næringseiendom, skade, landbruk, el-taksering og teknologi- og spesialområder ønsker vi å vise at samfunnet kan ha ytterligere nytte av takstingeniørenes spisskompetanse.

Ikke minst innen skade regner Norsk takst med at det vil bli økt behov for takseringstjenester i årene fremover, blant annet som følge av vær- og klimaendringer.

– Vi registrerer allerede at interessen for spesialisering i skadetaksering er rekordhøy blant studenter, og tror dette skyldes at de har fått styrket tro på denne delen av oppdragsmarkedet, sier Sture J. Pettersen.

Visepresident Jon-Aage Bjørnholt fra Nordfjordeid stod ikke på valg i år, og fortsetter i samme verv. Det samme gjelder styremedlem Hans Petter Lindstad fra Jessheim. Nils Håvar Øyås fra Surnadal ble gjenvalgt for en ny periode mens Bjørn Åge Maribu fra Stavanger ble valgt som nytt styremedlem.

Hovedstyret består av til sammen fem medlemmer, og skal lede bransjeorganisasjonens virksomhet i overensstemmelse med lover, vedtekter og vedtak fattet på Generalforsamlingen.

Mener boligkundene kan misforstå

Mener boligkundene kan misforstå

Med dagens regler kan ikke vanlige boligkunder vite om tilstandsrapporter er laget av fagfolk, ifølge en ny studie. Forfatterne mener løsningen er å kreve formell kompetanse.

Det er en utbredt misforståelse at en bygningssakkyndig som tilbyr boligtaksering må oppfylle bestemte krav, konkluderer fire studenter ved Fagskulen Vestland i en hovedprosjektrapport. De mener dette henger dårlig sammen med at takstbransjen har fått et større ansvar i boligomsetningen.

I prosjektarbeidet har de utført spørreundersøkelser i liten skala og gjort intervjuer med ledere i bransjeorganisasjoner innen taksering og eiendomsmegling samt kartlagt synspunkter også fra andre fagmiljøer som er relevante i boligomsetningen.

– Svarene etter en rundspørring blant et utvalg husstander viste at alle trodde bygningssakkyndig er en beskyttet tittel som forutsetter dokumentert utdanning, og at de også ønsker at det skal være slik, sier Jon Kristian Høiland, som er en av de fire studentene bak rapporten.

Husstandsmålingen viste også bred støtte til endringene i avhendingsloven, som innebærer at det fra 2022 ikke har vært adgang til å selge en bolig «som den er».

Trenger dokumentert kunnskap

– Ved at selgere ikke lenger kan ta forbehold når det gjelder boligens tilstand, blir dokumentasjonen i takstrapport og salgsoppgave desto viktigere. Derfor er det vanskelig å forstå at man i lovarbeidet unnlot å innføre krav til dokumentert kunnskap hos den bygningssakkyndige, sier Høiland.

Rapportens medforfattere er Gøran Nustad, Halvard Brottveit og Carl Magnus Håvemoen. De fire har nå gjennomført tredje og siste år av studieretningen «bygningssakkyndig for tilstandsanalyser». Alle er gjennom sin ansettelse i ulike takstforetak knyttet til bransjeorganisasjonen Norsk takst.

Høiland mener utdanningen de har gjennomgått gir viktig kunnskap for å fylle rollen som bygningssakkyndig i boligomsetningen. Han peker blant annet på forståelse for fuktproblematikk, byggskader, mekanikk, geofag, geomatikk, bygningsfysikk, lover, krav og standarder.

Jobber for kompetansekrav

Ønsket om å innføre kompetansekrav for bygningssakkyndige deles av Daniel Ø. Helgesen, som er administrerende direktør i Norsk takst. Han er også blant dem som har vært intervjuet i arbeidet med studentenes rapport.

– Dette har vi jobbet for lenge, og det burde absolutt vært innført da avhendingsloven ble endret. Å få krav til kompetanse for bygningssakkyndige på plass, vil være en naturlig sluttføring av reformen for tryggere bolighandel, sier Helgesen.

Norsk takst organiserer storparten av takstforetakene her i landet, og har selv klare regler om fagbasert sertifisering av egne takstingeniører. Mangelen på et felles, lovregulert rammeverk innebærer allikevel et smutthull som useriøse aktører kan benytte seg av, mener Helgesen.

Han viser til at ønsket om kompetansekrav deles av både Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne og Forbrukerrådet.

– Signaler fra flere partier tyder på at politikerne kan komme til samme konklusjon i neste runde. Vi tar med oss rapporten fra fagskolestudentene inn i den videre dialogen med politikere og myndigheter, sier Helgesen.

Kontaktpersoner:
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Foto: Ingun Alette Mæhlum

Energisparing viktigst når boligen skal oppgraderes

Energisparing viktigst når boligen skal oppgraderes

Energi og bærekraft blir avgjørende kriterier når fremtidig vedlikehold av boliger skal vurderes, mener Norsk takst. Bransjeorganisasjonen spår rask økning i behovet for rådgivning.

Gjennom det siste halvåret har de offisielle målene for energisparing i boligsektoren blitt tydeligere. Ambisjonene er høye, og innebærer krav som mange må nedlegge stor innsats for å oppfylle.

Først kom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, med tiltak for lavere energibruk i norske boliger. Så fulgte EUs energidirektiv, der målene for lavere klimagassutslipp som ventes vedtatt innebærer reduksjon i boligsektorens energiforbruk på 20 til 22 prosent innen 2035.

– Den norske boligmassen skal kutte omtrent på linje med EU-målene. Det vil kreve omfattende tiltak for svært mange, og vi ruster oss for å kunne tilby god, uavhengig og forbrukertilpasset rådgivning på dette feltet, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Konkret betyr dette veiledning om hvilke tiltak som vil lønne seg økonomisk, konsekvensberegninger og informasjon om støtteordninger.

Podcast om energisparing

Energieffektivisering er tema i en ny podcast fra Norsk takst, der flere fagmiljøer bidrar til å belyse boligeiernes situasjon.

Stine Bendigtsen, seniorrådgiver bærekraft i Sparebank1 Østlandet, opplyste i sendingen at bankens mål er netto nullutslipp fra kundeporteføljen av boliger i 2050. Hun rådet boligeierne til å tenke seg godt om når man skal gjøre utbedringer i tiden fremover, slik at bærekraftperspektivet ivaretas.

– Banken kan bidra med gode og grønne produkter, grønne lån og har kalkulatorer som hjelper med å beregne hva de ulike tiltakene bidrar til, sa hun.

Spotify: lytt til podcast om energieffektivisering av boliger

Hvordan påvirker FNs klimarapport, Parisavtalen og EUs
bygningsenergidirektiv meg som boligeier?
Det spør vi et spennende panel i podcasten «Fundament» hvor vi tar for oss temaet miljø og bærekraft.

Podcast-sendingen om energieffektivisering kan du høre

Trenger bedre støtteordninger

Carsten Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraftarbeid i Huseierne, pekte på at det nå vil behøves støtteordninger i en helt annen dimensjon enn det Enova tilbyr i dag.

– Mange er bekymret for privatøkonomien, og hvordan slike utgifter skal håndteres på toppen av den økonomiske situasjonen de allerede har, understreket Pihl.

Han tok til orde for enkle og ubyråkratiske støtteordninger, momsfritak og skattefradrag for håndverkstjenester samt panteordning for vinduer.

Fra Enova deltok seniorrådgiver Tor Brekke, som jobber med energimerkeordningen og er ansvarlig for tilbudet til husholdningene. Han viste til at en viktig oppgave nå, er å hjelpe nye teknologier inn i markedet.

– Vi har begynt å dele data fra energimerkeordningen med bankene, og det er disse dataene som brukes ved tildeling av grønne lån, sa Brekke.  

Må inn i vedlikeholdsplanen

Norsk takst har i samarbeid med selskapene Unbolt og iVerdi kartlagt vedlikeholdsetterslepet i norske boliger, gjennom et prosjekt kalt «Tilstand Norge». Basert på en gjennomgang av rundt 166000 enheter er dette etterslepet beregnet til over 31 milliarder kroner.

– Beløpet blir enda langt større hvis vi skalerer det opp til hele boligmassen. Når etterslepet skal tas igjen, blir det uhyre viktig å legge behovet for energieffektivisering inn i planene. Hvis ikke kan tiltakene fort bli utdatert og innsatsen tilnærmet verdiløs, sier Daniel Ø. Helgesen.

Boligekspertene i Norsk takst vil i mange tilfeller kunne bidra i arbeidet med en bærekraftbasert vedlikeholdsplan, der oppgraderingene blir en del av måloppnåelsen knyttet til fremtidens krav til energisparing.

Drøftet uavhengighet med politisk ledelse

Drøftet uavhengighet med politisk ledelse

Norsk takst, Huseierne og Forbrukerrådet har gitt klar beskjed til regjeringsapparatet: Det må komme tydeligere regler for hva det innebærer at en bygningssakkyndig skal være uavhengig.

De tre organisasjonene var nylig invitert til møte i Kommunal- og distriktsdepartementet. I samtalen med statssekretær Nancy Porsanger Anti pekte de på at en nylig uttalelse om uavhengighet fra departementets side ikke hadde vært klar nok, og at det er behov for rask oppfølging.

– Helt konkret fremholdt vi at regelverkverket må utelukke at en bygningssakkyndig samtidig kan være ansatt i et forsikringsselskap. En slik tilknytning svekker rapportenes troverdighet og tilliten til bransjen, sier administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Også Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, og Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet, stilte seg bak ønsket om strenge og tydelige krav til uavhengighet.

Må hindre forsikringskobling

Nå mener de departementet må gi tydeligere veiledning om innholdet i uavhengighetskravet i Forskrift til avhendingslova, eventuelt at dette kravet strammes til, slik at det reelt sett hindrer koblingen mellom å opptre som bygningssakkyndig og å være ansatt i et forsikringsselskap.

Statssekretæren fikk også en påminnelse om at organisasjonene mener det må stilles formelle kompetansekrav til bygningssakkyndige takstingeniører som skal utarbeide tilstandsrapporter.

Bakgrunnen for møtet var at departementet tidligere i vår avga en såkalt tolkningsuttalelse, basert på spørsmål innmeldt av et medlem i Norsk takst.  Takstingeniøren ba om tydeliggjøring av hva kravene til uavhengighet innebærer, og om en bygningssakkyndig kan være ansatt i et forsikringsselskap.

Departementet mente det avgjørende er at den bygningssakkyndige vurderer tilstanden uavhengig av partene i boligsalget, men at det er opp til vedkommende selv å sikre dette. Når det gjelder eventuelle bindinger mellom bygningssakkyndige og selskaper som tilbyr boligforsikring, var konklusjonen at dette ikke i seg selv medfører økt risiko for «sminking» av rapporten.

Åpner for politisk oppfølging

– Svaret fra departementet var oppsiktsvekkende og etter vårt syn feil. Det var uforståelig at man ikke så det problematiske i at en bygningssakkyndig skulle kunne være ansatt i et selskap som tilbyr eierskifteforsikring og senere skal forsvare en av partenes krav mot den andre, sier Helgesen.

Han mener dette strider mot prinsippet om uavhengighet, og den betrodde rådgiverrollen bygningssakkyndige skal kunne ha i møte med både selger og kjøper.

Etter møtet med politisk ledelse forventer Norsk Takst, Huseierne og Forbrukerrådet nå at departementet bidrar til en snarlig nyansering som tolker kravene til uavhengighet mer i tråd med de intensjoner som ble fremhevet i arbeidet med ny avhendingslov.

– Hvis dette ikke gir tilfredsstillende avklaringer, vil vi meget raskt etterspørre en politisk oppfølging i Stortinget, med utgangspunkt i at den nye tolkningen ikke harmonerer med lovgivers uttrykte holdninger og intensjoner, sier Daniel Ø. Helgesen.

Varsler nye grep i boligpolitikken

Varsler nye grep i boligpolitikken

I sin nylig fremlagte boligmelding blinker Regjeringen ut en rekke mål og innsatsområder. Mange av temaene som omtales får betydning for takstbransjens arbeid med tilstandsrapportering.

Stortingsmeldingen «Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet» ble nylig lagt frem av kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Meldingen skisserer fire hovedmål: At flere skal få mulighet til å eie egen bolig, at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, at vi skal ta vare på boligene vi har samt bygge de vi trenger og at innsatsen for de som ikke selv klarer å skaffe og beholde sin egen bolig skal forsterkes.

I den såkalte Hurdalsplattformen varslet Regjeringen ved tiltredelsen at den ville legge frem en stortingsmelding om helhetlig boligpolitikk, der kommunene skulle få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Dette er nå fulgt opp.

Legger premisser for boligtaksering

– For vår del vil vi sette oss grundig inn meldingen for å kartlegge hvilken betydning intensjoner og forslag får for vår bransje. Mye av innholdet er tett knyttet til medlemmenes arbeid på boligområdet, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han peker blant annet på et forslag om at Direktoratet for byggkvalitet i samarbeid med næringen skal utvikle tjenester for digitale tilstandsrapporter. Hensikten er at dette skal bidra til lik praktisering av regelverket, samt legge til rette for dataflyt og bruk av data.

– Regjeringen peker på at tilstandsrapportene er en viktig kilde til informasjon. Vi har deltatt i arbeidet med standarden for digitale tilstandsrapporter, og det er et godt signal at man endelig vil ta i bruk hjemmelen til å samle og bruke data for å gjøre bolighandelen tryggere.

Stortingsmeldingen Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet (Boligmeldinga) ble lagt fram av Kommunal – og distriktsminister Erling Sande 15. mars. Les boligmeldingen her

Redusert klimaavtrykk

Meldingen legger også opp til at direktoratet skal utrede mulige endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften, med sikte på å legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.

– Regjeringen ønsker med det å få vurdert hvordan krav i byggteknisk forskrift kan bidra til at klimaavtrykket fra bygg blir redusert, og samtidig se på fornyelse av kriteriene for lån til miljøvennlige boliger, sier Helgesen.

I tillegg foreslås det at direktoratet skal utrede og foreslå endringer i Plan- og bygningsloven når det gjelder kvalifikasjonskrav til ansvarlige foretak i byggesaker. Samtidig signaliserer Regjeringen ønske om tiltak som kan gjøre at flere boligprosjekter blir enklere og billigere å realisere.

En hovedpilarer i Boligmeldingen er ellers ønsket om at vi må ta bedre vare på og oppgradere de boligene vi har.

Følger opp ønsket om kompetansekrav

Daniel Ø. Helgesen mener stortingsmeldingen viser at medlemmene i Norsk takst fremover vil ha en grunnleggende og viktig rolle som formidler av kunnskap om norske boliger.

– Våre takstingeniører er tett på gjennom takster knyttet til både skade, tilstand, reklamasjon og naturskadetakster. Ingen kjenner den helhetlige tilstanden bedre, sier han.

I forbindelse med den politiske behandlingen av boligmeldingen vil Norsk takst følge opp tidligere innspill til myndighetene om krav til kompetanse og uavhengighet for fagkyndige som tilbyr tjenester knyttet til for eksempel tilstandsrapportering, energimerking og rådgivning om energieffektivitet.

Vil stenge døren for ukyndige takstmenn

Vil stenge døren for ukyndige takstmenn

Bygningssakkyndige som tilbyr tilstandsrapporter ved boligsalg bør tilfredsstille klare kompetansekrav, mener Norsk takst. Det haster å få dette på plass, mener bransjeorganisasjonen.

Fra 2022 kom det nye regler om boligsalg, der et hovedformål var å redusere antall konflikter mellom kjøper og selger. For å oppnå dette ble det stilt strengere krav til salgsinformasjonen, og innholdet i takstingeniørenes rapporter.

– I lovarbeidet lå det også inne et forslag om kompetansekrav for å kunne tilby tilstandsrapporter. Det hadde bred støtte i bransjen og hos forbrukerorganisasjonene, men ble dessverre ikke tatt inn i forskriften. Nå bør det tas frem igjen, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han mener offentlige krav til dokumentert kompetanse vil fjerne en systemsvakhet, og lukke døren for aktører som mangler faglige forutsetninger for å utføre en tjeneste av så stor betydning for boligkundene.

Viktig for trygg bolighandel

– Dette er en svært viktig brikke som må på plass for at bolighandelen skal være trygg. Sammen med kompetansekravene bør også bestemmelsen om at takstingeniøren skal være uavhengig av alle andre profesjonelle parter, tydeliggjøres. Dette er i dag for dårlig definert.

Helgesen peker blant annet på at det i praksis er umulig å være objektiv og reelt sett uavhengig hvis alle oppdragene kommer fra samme oppdragsgiver.

– Uavhengige og objektive bygningssakkyndige er helt avgjørende. Det må etableres et hinder mot for tette bindinger, blant annet hinder mot at den bygningssakkyndige kan være ansatt i og levere rapporter til bruk av selskaper innad i samme konsern. Slike koblinger er usunne, og kan inneholde begrensninger som står i motstrid til forbrukernes interesser.

Tror på politisk støtte

Takstbransjen har godt håp om at forslagene nå kan få bred støtte blant politikerne.

– Allerede på Arendalsuka i fjor kom det nye og positive signaler fra flere partier som tidligere har vært skeptiske til dette. Vårt inntrykk nå er at denne styrkingen av en god reform kan komme høyt på agendaen igjen, sier Helgesen.

Norsk takst stiller for egne medlemmer bransjens strengeste kompetansekrav, og mener dette bidrar vesentlig til at tilstandsrapportene generelt har et høyt informasjonsnivå, med påvisning av eventuelle bygningsmessige svakheter og prisanslag for utbedring når feil og mangler er betydelige.

Har påvist store utbedringsbehov

– En analyse av tilstandsrapportene som er laget siden den nye loven trådte i kraft viser at takstingeniørene på denne måten har påvist et samlet oppgraderingsbehov på langt over 30 milliarder kroner. Storparten av dette gjaldt tilstandsgrad tre, med behov for raskt å iverksette tiltak.

Norsk takst organiserer hovedtyngden av landets takstforetak, og sertifiserer rundt 1400 takstingeniører. De fleste av disse utfører blant annet oppdrag som bygningssakkyndige, og utarbeider rapporter til bruk i boligomsetningen.

Kontaktinfo:
Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Ber om økt satsing på energieffektivisering

Ber om økt satsing på energieffektivisering

Norsk takst og en rekke andre organisasjoner har gått sammen om en oppfordring til politikerne om å styrke satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

I et brev til statsministerens kontor samt flere departementer og stortingskomiteer gir organisasjonene innspill til statsbudsjettet for 2025. Det pekes på at økonomiske virkemidler må være minst på samme nivå som i inneværende år og at Enova i avtale for 2025 til 2028 gis et energimål der nasjonale mål for energieffektivisering og solkraft legges til grunn for økonomiske virkemidler.

Det fremholdes videre at nye programmer for borettslag, sameier og yrkesbygg gjennom Enova må sikres varighet og finansiering frem til 2030, samt at de må bli rettighetsbaserte og tilpasses skrittvis gjennomføring av tiltak. Organisasjonene ønsker dessuten at det etableres nye programmer for eneboliger og småhus som omfatter modne og velprøvde energitiltak.

Også behovet for en satsing rettet mot offentlige bygg, som kan komme gjennom Husbanken og annen budsjettering utenfor Enovas ordninger, adresseres i brevet.

Avsendere med stor bredde

I alt 35 organisasjoner står bak henvendelsen. I tillegg til Norsk takst er blant andre Norske Boligbyggelags Landsforbund, Huseierne, NHO Byggenæringen, Virke, Norsk Eiendom, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Byggevareindustriens Forening blant avsenderne.

En rekke natur- og miljøorganisasjoner har også signert oppropet.

Brev til regjeringen

Debattinnlegget er et åpent innspill fra ledere i 35 fagforbund, bransje- og miljøorganisasjoner til regjeringen. Se oversikt over samtlige avsendere nederst i innlegget.

Organisasjonene peker på at det tar tid å bygge fornybar kraft, at det forventes lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030 og at havvind vil bidra først etter 2030.

– Solkraft i bygg med høy andel egen- og lokalbruk vil samvirke godt med kraftnettet. Energieffektivisering i bygg gir ikke behov for utbygging av nett eller teknologiutvikling. Potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg er stort, og mye kan realiseres i perioden frem til 2030, heter det i brevet.

Hjelp til varige energitiltak

Det vises samtidig til at byggenæringen har ledig kapasitet, med 2023 og 2024 som de svakeste årene for nye boliger siden finanskrisen, og mange prosjekter lagt på is eller kansellert. Det fører til oppsigelser og permitteringer.

– Byggenæringen har både kapasitet og kompetanse til å videreføre og forsterke den satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon som er igangsatt med statsbudsjettet for 2024. En bredde i tiltak vil bidra til å sikre og skape arbeidsplasser over hele landet, understrekes det.

Organisasjonene mener det behøves politisk handlekraft for å hjelpe strømkunder til å investere i varige energitiltak, som vil sette dem i bedre stand til å håndtere høyere strømpriser i den omstillingen til lavutslippssamfunnet vi skal gjennom.

Forpliktet seg til å styrke energieffektiviteten og lokal energiproduksjon i byggsektoren

I 2024 vil de statlige økonomiske virkemidlene være estimert til å ligge mellom 3 og 4 milliarder kroner, når vi summerer tiltak initiert av Energitilskuddsordningen for næringslivet, direkte bevilgninger fra statsbudsjettet og midler til energieffektivisering og egenproduksjon fra Enova, Husbanken og Innovasjon Norges budsjetter.

Oversikt bevilgninger til energieffektivisering og lokal energiproduksjon 2024.


Disse har signert innspillet

Truls Gulowsen, Leder, Naturvernforbundet

Sigrun Gjerløw Aasland, Daglig leder, ZERO

Gytis Blazevicius, Leder, Natur og Ungdom

Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond

Anja Bakken Riise, Leder, Framtiden i våre hender

Frode Pleym, Leder, Greenpeace Norge

Benjamin Strandquist, Seniorrådgiver, Bellona

Bård Folke Fredriksen, Adm. dir, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Morten Andreas Meyer, Generalsekretær, Huseierne

Katharina Th. Bramslev, Daglig leder, Grønn Byggallianse

Daniel K. Siraj, Konsernsjef, OBOS

Guro Hauge, Direktør bærekraft og samfunnspolitikk, NHO Byggenæringen

Bernt Gudmund Apeland, Adm.dir., Virke

Tone Tellevik Dahl, Adm.dir., Norsk Eiendom

Tore Strandskog, Direktør næringspolitikk, Nelfo, en landsforening i NHO

Geir Ove Kulseth, Forbundsleder, El og IT Forbundet

Trond Markussen, President, Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO)

Liv Kari Skudal Hansteen, Adm.dir., RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening

Steinar Skjerdingstad, Adm.dir., Arkitektbedriftene i Norge

Rolf Iver Mytting Hagemoen, Daglig leder, Norsk Varmepumpeforening

Kari Sandberg, Adm.dir., Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)

Jøns Sjøgren, Adm.dir., Byggevareindustriens Forening

Frank Jaegtnes, Adm.dir., Elektroforeningen

Thor Lexow, Adm.dir., VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi

Marianne W. Røiseland, Adm.dir., Rørentreprenørene Norge

Heidi Finstad, Adm.dir., Treindustrien

Hilde Widerøe Wibe, Daglig leder, Norske Trevarer

Trine Kopstad Berentsen, CEO, Solenergiklyngen

Einar Østhassel, Fagsjef brønn- og spesialboring, Maskinentreprenørenes forbund (MEF)

Vigdis Sværen, Daglig leder, Integra – bransjeforening for automatisering og digitalisering

Yngvar Søetorp, Styreleder, Norsk solenergiforening

Ragnhild Bjelland-Hanley, Seniorrådgiver, Norges Vel

Ida Thorendahl, daglig Leder, Lyskultur

Daniel Ø. Helgesen, Administrerende direktør, Norsk takst

Brede Børud, styreleder, Norsk Varme