Bøndene sikrer seg mot værskader

Bøndene sikrer seg mot værskader

To tredjedeler av bøndene er nå i gang med å sikre eget bruk mot risikoen for økte værskader, viser en ny undersøkelse. Stort steg i riktig retning, mener bransjeeksperter.

Gård i landbruksområde

– Det har skjedd mye positivt på bare to – tre år. Mange har nok tatt innover seg at dette er noe som kan ramme dem, og at det er behov for forebyggende innsats, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

I samarbeid med Agri analyse har Landkreditt fått utført en måling som viser hvor aktive bøndene er i arbeidet med å ruste seg mot et klima med mer styrtregn, flom, oversvømmelser og skred. 32 prosent svarer at de er så godt forberedt som det lar seg gjøre. 35 prosent oppgir at de har begynt prosessen.

– Andelen som er godt forberedt har økt med et par prosent siden vi gjorde en tilsvarende måling i 2022. Men det store bykset ser vi i gruppen som oppgir at de nå har startet arbeidet. Her er økningen på mer enn 10 prosent, sier Syvertsen.

Kan ramme næringen hardt
Klimaendringer og uvær kan komme til å ramme landbruket hardt gjennom skade på avlinger, matjord, bygninger og infrastruktur i årene fremover, påpeker hun, og mener bøndenes arbeid med kartlegging av risiko og gjennomføring av tiltak på eget gårdsbruk bør ha høy prioritet.

– Å ta ned risikoen for slike skader er smart ressursbruk for den enkelte bonde, og i tillegg et viktig bidrag til å unngå prisøkninger på forsikring. Slik sett kommer egeninnsatsen hele næringen til gode.

Grøfting og drenering er tiltak som er aktuelle på mange bruk, ifølge Ane Wiig Syvertsen. Slik klimatilpasning kan gi bedre avlinger og vekst, påpeker hun. Det samme gjelder oppgradering eller utskifting av vanningsanleggene, fordi man også må regne med hyppigere tørkeperioder.

Fant stort etterslep
Mer vind og uvær gjør også selve gårdsbygningene mer utsatt, og tilstanden på bygningsmassen er jevnt over ikke så god som ønskelig, ifølge Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

– Ved befaring ser takstingeniørene ofte behov for utbedringer, og avdekker et betydelig vedlikeholdsetterslep, sier Helgesen.

For fem år siden gjennomførte bransjeorganisasjonen en intern måling blant medlemmer som tilbyr taksering av landbrukseiendom. Her anslo mer enn 56 prosent av de spurte at det generelle vedlikeholdsetterslepet ligger på mellom fem og ti år. 22 prosent mente etterslepet var enda større.

– Når dette etterslepet skal tas igjen, er det viktig å ta høyde for ny kunnskap om risiko for vær- og klimaskader, slik at utbedringer og oppgraderinger gjør bygningsmassen bedre i stand til å takle kommende utfordringer, sier Daniel Ø. Helgesen.

Vil ha med siste tredjedel
I følge den nye undersøkelsen fra Landkreditt er det fremdeles en tredjedel av bøndene som svarer nei på spørsmålet om de har gjennomført eller planlagt tiltak, eller krysser av for at de ikke er sikre.

– Denne andelen håper vi vil reduseres til null i løpet av de kommende årene, sier Ane Wiig Syvertsen.

Må gjøre energieffektivisering enklere

Må gjøre energieffektivisering enklere

Debatten om EU-regler og energikrav bidrar i liten grad til klarhet for boligeiere som vil investere i oppgraderinger, mener bransjeorganisasjonen Norsk takst.

– Vi trenger økt tempo i energieffektiviseringen, og gode rammebetingelser for å stimulere til dette. Det politiske ordskiftet bør fokusere mer på selve utfordringen, og litt mindre på spillet om ansvar og regjeringsdeltakelse, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han advarer mot å gjøre den opphetede diskusjonen om implementering av EU-direktiver på energiområdet til en lynavleder for de uløste spørsmålene som er viktige for eiere av bygg og boliger.

– Når klimamål, energikrav og selvråderett over ressurser sauses sammen vil mange aktører prøve å posisjonere seg og ta regi. Isteden trenger vi konkrete regler og virkemidler basert på bred, politisk aksept, slik at rammebetingelsene blir forutsigbare over tid.

Stort behov for oppgradering
Gjennom prosjektet «Tilstand Norge» har Norsk takst, sammen med softwareleverandøren iVerdi AS og Unbolt, de siste årene bidratt til å kartlegge vedlikeholdsetterslepet i norske boliger. Basert på en gjennomgang av over 265.000 enheter er dette etterslepet beregnet til over 50 milliarder kroner. For de over 81.000 eneboligene i datagrunnlaget betyr det et vedlikeholdsetterslep på omtrent 400.000 kr pr bolig.

– Mange boliger er teknisk sett i dårlig forfatning. All oppgradering bør nå ses i sammenheng med behov for energieffektivisering. Med de nasjonale ambisjoner som er fastsatt, henger dette uløselig sammen, sier Helgesen.

Problemet er at boligeierne i liten grad har råd til å oppgradere, og at det mangler tilstrekkelige incentiver til å gjøre tiltak for energieffektivisering til en del av planen, mener han.

Tydelige og romslige støtteordninger
Etterisolering, skifte av vinduer og montering av solcelleanlegg eller varmepumpe løftes gjerne frem som virkemidler for å redusere energibruken. Tiltakene blir ofte kostbare. For å lette byrden er det blitt pekt på for eksempel momsfritak og støtte med blant annet Enova og Husbanken som aktører.

 – Ordningene kan foreløpig oppleves som smale og lite treffsikre. Med større midler og inkludering av et bredere spekter av energirelevant vedlikehold ville man antakelig sett at oppgraderingene skjøt fart, sier Daniel Ø. Helgesen.

I tillegg trengs det god forbrukerveiledning med informasjon om alle støtteordninger samt fagmessige råd om de ulike tiltakenes økonomiske og energibesparende effekt, mener han, og lover at medlemmene i Norsk takst er klare til å bidra i dette.

En tilstandsrapport gir oversikt
Erfaringen viser at mange boligkjøpere bruker store ressurser på oppgraderinger rett etter overtakelse. God og riktig informasjon vil da gi ferske boligeiere mulighet til å prioritere oppgraderingene som er mest effektive for både lommeboka og miljøet.

–  Norsk takst mener derfor at vurdering av boligers energitilstand og forslag til prioriterte energitiltak bør inngå som standard i tilstandsrapporter ved boligsalg, og aller helst tas inn i forskrift om tryggere bolighandel, sier Helgesen

Han mener norske boligeiere har en stor oppgave foran seg når det gjelder generell oppgradering og energieffektivisering av boligene.

– For mange kan det da være nyttig å starte med å bestille en tilstandsrapport fra en takstingeniør sertifisert gjennom Norsk takst, avslutter Helgesen.

Vil stenge useriøse aktører ute fra markedet

Vil stenge useriøse aktører ute fra markedet

Mangelen på kompetansekrav for bygningssakkyndige utgjør en risiko for boligkundene, mener Norsk takst. Temaet står høyt på dagsordenen for bransjeorganisasjonens næringspolitiske arbeid.

– Det er uheldig for forbrukerne hvis dette hullet i en ellers vellykket reform blir stående åpent for lenge. Vi jobber for at det skal tettes, og har håp om å oppnå politisk gjennomslag på noe sikt, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Endringene i avhendingsloven, som ble iverksatt fra 2022, omfattet en rekke bestemmelser for å gjøre det tryggere å handle bolig. Norsk takst er positiv til reformen, men skuffet over at det ikke ble innført formelle krav til kompetanse for å kunne påta seg oppdrag som bygningssakkyndig.

– Det setter forbrukernes interesser i fare at hvem som helst kan tilby slike tjenester uten å ha de faglige forutsetningene i orden. En feilvurdering av boligens tilstand kan føre til omfattende tvister og store økonomiske tap, sier Helgesen.

I dialogen med politikere og myndigheter har Norsk takst temaet høyt på agendaen.

Holdningsendring i flere partier
Temaet ble diskutert i forbindelse med lovarbeidet, men det var på det tidspunktet ikke politisk flertall for å regulere kompetansekravene til bygningssakkyndige. Senere har det kommet signaler som tyder på at dette har endret seg.

– Flere av partiene som opprinnelig var skeptiske, ga allerede i 2023 uttrykk for at de var blitt mer positive til kompetansekrav, og åpnet for en fornyet diskusjon. Vi har derfor tro på at også dette vil falle på plass etter hvert, selv om det kanskje vil ta noe tid.

Kravet om en slik regulering støttes også av Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne, Forbrukerrådet og flere sentrale forsikringsaktører.

Tilbyr kunnskap og dokumentasjon
– Temaet ble etter vår mening ytterligere aktualisert da Regjeringen i fjor la frem sin omfattende boligmelding, der en rekke mål og innsatsområder ble blinket ut. Kompetente takstingeniører er en del av løsningen for å nå de ambisjonene som fastsettes, sier Helgesen.

Han mener stortingsmeldingen viste at medlemmene i Norsk takst fremover vil få en viktig rolle som formidlere av kunnskap og dokumentasjon, blant annet om boligers tilstand, skader og naturskader, energimerking og energieffektivitet.

– Mot en slik bakgrunn er det uheldig at politikerne ikke har definert faglige og dokumenterbare krav til rollen som bygningssakkyndig. Arbeidet med å få innført dette vil derfor fortsette.

Stiller strenge medlemskrav
Med røtter tilbake til 1957, har Norsk takst gjennom mange år stilt strenge krav til egne medlemmers kompetanse og sertifisering. Takstingeniørene må i tillegg følge vedtekter og etiske retningslinjer, og omfattes av krav til forsikring og etterutdanning. Det gir forbrukerne trygghet.

– Men kvalitetssikringen gjelder naturlig nok bare medlemmene, og det finnes andre aktører. Så det er på tide at bygningssakkyndiges kompetanse og sertifisering ikke kun er et personlig valg, men blir et offentlig krav, sier Daniel Ø. Helgesen.

Kontakt: Daniel Ø. Helgesen, adm. direktør Norsk takst, daniel@norsktakst.no

Norsk takst på toppmøte i Brussel – Ny standard for bærekraft og energieffektiv taksering lansert

Norsk takst på toppmøte i Brussel – Ny standard for bærekraft og energieffektiv taksering lansert

Norsk takst deltok nylig på TEGOVAs generalforsamling i Brussel, hvor den nye europeiske takseringsstandarden EVS 2025 ble lansert.


Den oppdaterte standarden styrker takstingeniørers verktøy for bærekraftig og energieffektiv verdivurdering, og sikrer økt kvalitet på tvers av landegrenser.

Norsk takst var tilstede under TEGOVAs (The European Group of Valuers’ Associations) årlige generalforsamling i Brussel i slutten av oktober. Som eneste nordiske aktør deltok Norsk takst aktivt i diskusjoner om sentrale bransjespørsmål, og administrerende direktør Daniel Ø. Helgesen deltok sammen med advokat Camilla Brekke for å fremme norske interesser og styrke båndene til det europeiske fagmiljøet.

Lansering av EVS 2025 – en ny standard for fremtidens taksering
Hovedtemaet på årets generalforsamling var lanseringen av European Valuation Standards (EVS) 2025. Denne oppdaterte standarden gir takstingeniører over hele Europa verktøy for å møte de stadig økende kravene til bærekraft, energieffektivitet og klimabevissthet i verdivurdering. Blant de viktigste oppdateringene er:

  • EVS 6 Valuation and Energy Efficiency, som gir overordnet metodikk for å fastsette markedsverdi i en tid med rask energiomlegging og strenge krav til energieffektivisering.
  • Nye retningslinjer for taksering av landbrukseiendommer, med fokus på klimaendringer og teknologisk utvikling, som sikrer at denne viktige sektoren vurderes etter oppdaterte og presise metoder.
  • Utvidet innhold i Valuation and Sustainability-kapitlet, som reflekterer EUs grønne skifte og gir viktige føringer for taksering av fast eiendom.

-Med EVS 2025 får vi en fremtidsrettet standard som hjelper takstingeniører med å levere verdivurderinger av høy kvalitet, tilpasset dagens miljømessige og lovgivningsmessige krav, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

For våre medlemmer betyr dette en tydelig rettesnor som styrker deres kompetanse i møte med et stadig mer komplekst marked.

Internasjonalt kvalitetsstempel
EVS 2025 omfatter også sertifiseringskategoriene TEGOVA Residential Valuer (TRV) og Recognised European Valuer (REV), som fungerer som kvalitetsstempler på europeisk nivå. Norsk takst er akkreditert til å tilby disse sertifiseringene, noe som sikrer at norske takstingeniører har kompetanse som oppfyller EUs krav.

-Med TRV- eller REV-sertifiseringen kan bestillere være sikre på at takstingeniøren har den nødvendige kompetansen og erfaringen for å levere pålitelige vurderinger. Dette gir trygghet i oppdragsutførelsen og sikrer at takstrapportene gjenkjennes og respekteres på tvers av landegrenser, forklarer Helgesen.

Gjennom TEGOVAs rammeverk og sertifiseringer sikrer Norsk takst at norske takstingeniører holder et høyt faglig nivå som er tilpasset både nasjonale og europeiske krav. Med EVS 2025 styrker organisasjonen sin posisjon som en ledende aktør innen internasjonal taksering og bidrar til å forme fremtidens bærekraftige takseringspraksis i Europa.

Statsbudsjettet 2025: Passiv tilnærming til energieffektivisering

Statsbudsjettet 2025: Passiv tilnærming til energieffektivisering

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2025, men Norsk takst ser med bekymring på at den reelle satsingen på energieffektivisering faktisk reduseres når man justerer for inflasjon.

Mens regjeringen fremhever økte bevilgninger til ENOVA og Husbanken, ser vi at den økonomiske innsatsen for å nå målene i handlingsplanen for energieffektivisering fra 2023 svekkes. Dette sender ikke de riktige signalene til markedet og er ikke i tråd med regjeringens egne mål om å redusere energiforbruket med 10 TWh innen 2030.

Regjeringen øremerker 587 millioner kroner til Enova for energieffektivisering i boliger, og Husbanken får 300 millioner til tiltak for kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Totalt utgjør dette 887 millioner kroner, men det er faktisk en reduksjon sammenlignet med resultatet fra forrige års budsjettforhandlinger​.

Mangel på reell satsing Norsk takst hadde forventet en mer offensiv tilnærming til energieffektivisering, særlig i en tid hvor energiutfordringene er akutte og boligeiere trenger støtte til nødvendige tiltak. Det er bekymringsfullt at regjeringen velger å kutte i enøk-budsjettet på et tidspunkt hvor behovet for satsing er større enn noen gang.

– Dette budsjettet sender feil signaler. Boligeiere trenger et sterkere økonomisk grunnlag for å investere i energieffektivisering. Når bevilgningene til Enova og Husbanken ikke holder tritt med inflasjonen, blir det vanskeligere å nå de ambisiøse målene regjeringen selv har satt,” sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Takstingeniører i front for energieffektivisering 
Norsk takst understreker at takstingeniører er nøkkelpersoner i arbeidet med energieffektivisering. Når det utarbeides tilstandsrapporter, har takstingeniørene allerede omfattende informasjon om boligens tilstand. Å inkludere energimerking og tiltakslister i tilstandsrapporten vil derfor være en kostnadseffektiv løsning som gir boligeiere et kvalifisert og pålitelig grunnlag for å gjennomføre energitiltak.

Det er avgjørende at energimerking og rådgivning om energieffektivisering utføres av kvalifiserte og uhildede fagfolk. Dette gir både forbrukere og andre aktører, som banker og forsikringsselskap, et korrekt grunnlag for energieffektivisering og økonomiske beslutninger. Uten en slik tilnærming risikerer vi at viktige tiltak blir forsinket eller ikke gjennomført i det hele tatt.

Felles høringssvar: Forbrukervennlige og fremtidsrettede endringer i energimerkeforskriften

Felles høringssvar: Forbrukervennlige og fremtidsrettede endringer i energimerkeforskriften

En rekke forbruker-, interesse- og næringsorganisasjoner, inkludert Norsk takst, har levert felles merknader til Energidepartementets forslag om endringer i energimerkeforskriften for bygninger.

Organisasjonene representerer et bredt spekter av aktører, fra boligprodusenter til miljø- og forbrukerinteresser, og taler samlet på vegne av hundretusenvis av medlemmer.

Forbrukerorientert energimerking

Organisasjonene understreker at energimerkesystemet må være forbrukervennlig og gi enkel, forståelig informasjon om bygningens energibruk og muligheter for forbedring. Målet er å gjøre det lettere for forbrukere og byggeiere å ta informerte valg om energitiltak, enten det gjelder nye eller eksisterende bygg.

Forenklet løsning for energimerking

I høringssvaret foreslås det en automatisert nettløsning der forbrukere selv kan legge inn informasjon om boligen ved mindre oppgraderinger, utleie eller salg av nyere boliger. Ved salg av eldre boliger anbefales det at energimerkingen, inkludert en tiltaksliste, utføres av en fagperson i forbindelse med boligsalgsrapporten. Dette vil sikre en korrekt vurdering av energitilstanden.

Lokale klimadata og energikrav

Det foreslås også at lokale klimadata brukes i beregningen av bygningers energiytelse, justert med en klimafaktor, i stedet for normerte klimadata. Dette vil gi et mer nøyaktig bilde av bygningens faktiske energibruk og samtidig redusere behovet for dobbeltberegninger. Organisasjonene etterlyser også en samordning mellom energimerkeordningen og energikravene i byggteknisk forskrift (TEK) for å øke relevansen for forbrukere.

Bekymringer knyttet til fjernvarme og overskuddsstrøm

Organisasjonene uttrykker bekymring over forslaget om en lav vektingsfaktor for fjernvarme, som kan maskere dårlig energikvalitet i bygninger. De mener også at eksport av overskuddsstrøm fra bygninger bør inkluderes i energimerket, da dette kan bidra positivt til kraftsystemet og gi insentiver for forbrukere og byggeiere til å investere i egen energiproduksjon.

Radon: Tilsynskampanje i utleieboliger i 2025 – gjør målingen allerede nå

Radon: Tilsynskampanje i utleieboliger i 2025 – gjør målingen allerede nå

Utleier? Årets målesesong gir en viktig mulighet til å sikre at radonnivåene i boligen din er trygge før den nasjonale tilsynskampanjen starter neste år. Fra høsten 2025 vil norske kommuner gjennomføre omfattende tilsyn for å sjekke radonnivåene i alle utleieboliger.

Høsten 2025 og våren 2026 skal norske kommuner, i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), gjennomføre tilsynskampanjer for å kontrollere at alle utleieboliger har radonnivåer innenfor lovens grenser. Dette gjelder både private og offentlige utleiere, som må kunne dokumentere at radonmålinger er utført og at eventuelle tiltak er gjennomført.

Administrerende direktør i Norsk takst, Daniel Ø. Helgesen, understreker hvor viktig det er å handle allerede nå:
– Det er helt avgjørende at utleiere starter målingene i år, slik at de rekker å gjennomføre nødvendige tiltak i god tid før tilsynskampanjen. Det handler ikke bare om å møte kravene, men også om å ivareta leietakernes og egen helse.

Radonmåling: Et lovpålagt krav for utleiere
Alle som leier ut boliger, enten private eller offentlige, er forpliktet til å kunne dokumentere radonnivåene i boligen. Dette innebærer at det må gjennomføres radonmålinger, og dersom radonnivåene overstiger tiltaksgrensen på 100 Bq/m³, er utleier ansvarlig for å gjennomføre tiltak. Grenseverdien er satt til 200 Bq/m³, og radonnivåene skal ikke overstige dette.

For å sikre at du er forberedt til tilsynskampanjen i 2025, bør målingene startes nå, i løpet av årets målesesong som varer fra midten av oktober til midten av april. Målingen skal foregå over minst to måneder for å være gyldig, og resultatene må kunne fremvises ved tilsyn.

– Radon kan være en alvorlig helserisiko, og som utleier har du et ansvar for å sikre at radonnivåene i boligen er trygge. Å måle nå gir deg tid til å handle før tilsynet starter, og skal du selge boligen er dette nyttig og viktig informasjon å få med ved salget, sier Helgesen.

Hvorfor er radonmåling viktig?
Radon er en naturlig gass som kan sive inn i boliger gjennom bakken, og langvarig eksponering kan øke risikoen for lungekreft. I Norge anslår DSA at rundt 400 tilfeller av lungekreft hvert år skyldes radon. Dette gjør det til den nest største årsaken til lungekreft etter røyking.

Målesesongen varer fra oktober til april, og det er viktig å starte tidlig for å sikre nok tid til både måling og eventuelle tiltak. Resultatene fra målingen skal ikke sendes til myndighetene, men må kunne fremvises ved et tilsyn eller på forespørsel fra leietakere, som også har rett til å få informasjon om radonnivåene.

Nasjonal tilsynskampanje 2025-2026
Tilsynskampanjen, som gjennomføres i samarbeid med Helsedirektoratet, NEMFO og Gjøvik kommune, har som mål å sikre at alle utleieboliger overholder kravene til radonsikring. Kampanjen vil foregå i en rekke kommuner fra høsten 2025 og utover våren 2026.
For de som ennå ikke har målt radonnivåene i sine utleieboliger, er dette årets målesesong den perfekte muligheten til å sikre at de er godt forberedt før kampanjen starter.

– Dette er en mulighet for utleiere til å vise ansvar og sørge for tryggheten til leietakere. Samtidig gir det deg et fortrinn ved å være godt forberedt før tilsynet begynner,» avslutter Helgesen.

For mer informasjon om hvordan du kan måle radon og hvilke tiltak som kan være aktuelle, besøk DSAs nettsider.
Radonkrav gjelder alle typer utleieboliger
Slik måler du radon

Ny rapport viser overraskende lavt konfliktnivå i bolighandelen

Ny rapport viser overraskende lavt konfliktnivå i bolighandelen

Med nye regler fra 2022 har det blitt tryggere å handle bolig, ifølge fersk analyse. Lovendringene har fått en mer umiddelbar effekt enn forventet, mener bransjeeksperter.

– Overordnet er konklusjonene at forskriftsmessige tilstandsrapporter bidrar til en opplyst handel hvor svært få boligtransaksjoner ender i konflikt. De aller fleste henvendelser fra forbrukere til forsikringsselskap etter bolighandelen, løses raskt uten at det oppstår konflikt, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Avhendingsloven er blant de lover som har ført til flest sivile rettskonflikter for norske domstoler, etter at den ble vedtatt i 1992. Da loven ble endret i januar 2022 var formålet å redusere konfliktnivået mellom selgere og kjøpere. Adgangen til å selge boliger «as is» ble forbudt, selgers opplysningsplikt ble strengere og kjøpers undersøkelsesplikt ble skjerpet. For å sikre bedre informasjon og gjøre handelen tryggere ble det innført forskriftskrav til tilstandsrapporter.

– Den opprinnelige avhendingsloven utløste rekordmange sivile rettskonflikter for domstolene. Etter de nye reglene er det kun registrert 1 dom av 34500 bolighandler over en periode på 2,5 år. Det er både gledelig og overraskende at lovendringene har virket raskere og sterkere enn vi kunne forvente, sier Geving.

Rapporten har fått navnet «Trygghetsindeksen». Den belyser tilstanden på norske boliger og konfliktnivået mellom boligkjøpere og boligselgere. Analysen bygger på tilstandsdata levert av programvareselskapet iVerdi AS i samarbeid med Norsk takst og Unbolt AS, og forsikringsdata fra forsikringsselskapene Fremtind og Gjensidige knyttet til et høyt antall boligtransaksjoner.

Trygghetsindeksen er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse, på oppdrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), og i samarbeid med Norsk takst, Huseierne og forsikringsselskapene Gjensidige, HELP, Fremtind og If. Tallgrunnlaget er fra perioden etter endringene i avhendingsloven.

– Materialet gir styrket beslutningsgrunnlag for politikerne og viktig kunnskap for forbrukere og bransjer, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

– Det er bra at dette kommer nå, etter en periode der enkeltaktører med egeninteresse i boligmarkedet, har forsøkt å tegne et feilaktig bilde av reformen, sier Helgesen.

Bare 0,7 prosent av bolighandlene endte med konflikt
Av 34500 bolighandler er det registrert i underkant av 4 000 henvendelser til selgerforsikringsselskapene fra forbrukere som ikke er fornøyd. Flertallet av sakene er fremmet av kjøpers boligkjøperforsikring og løst mellom forsikringsselskaper på kjøpers og selgers side. Av henvendelsene er 95 prosent løst ved at det enten er konstatert at det ikke foreligger en mangel, eller at det foreligger en mangel som har utløst erstatning eller at mangelen faller under egenandelsgrensen på 10 000 kroner og dermed ikke utløser erstatning.

Kun 0,7 prosent av de 34 500 bolighandlene utløser en henvendelse som ikke løses mellom forbruker og selgerforsikringsselskap. Dette utgjør 231 saker som har gått videre til konfliktløsning i ulike instanser. De aller fleste av konfliktene løses i administrativt i Finansklagenemdas sekretariat, og datagrunnlaget inneholder kun én dom for hele perioden. I sakene hvor det er konstatert en mangel er gjennomsnittlig utbetalt erstatningsbeløp på 140 000 kroner.

– Vi er godt fornøyd med at det oppstår så få alvorlige konflikter. Vi husker alle at bolighandelen var skjemmet av et høyt antall alvorlige konflikter som ble hengende i årevis i domstolene. Nå ser vi at forbrukerne får en rask og effektiv oppfølgning når de melder skader til forsikringsselskapene, og svært få saker havner i rettsapparatet, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.

Eneboliger er oftere i dårlig tilstand enn leiligheter. Våtrom er mer utsatt for skade enn andre rom. Med forskriftsmessige tilstandsrapporter avdekkes flere skader og utbedringsbehov på forhånd, slik at kjøper er forberedt på dette.

Samtidig visere rapporten at de fleste henvendelser gjelder fukt og lekkasje samt elektrisk anlegg.

– Lovendringene har fremtvunget bedre dokumentasjon og gjør saksbehandlingen enklere. Det gjør at konfliktnivået dempes. Samtidig ser vi at manglende krav om kompetanse utgjør en risiko for useriøse aktører som fører forbrukerne bak lyset med tilstandsrapporter som ikke oppfyller forskriftskravene. Derfor mener vi at reformen må komplementeres med et krav om relevant utdanning for alle som tar på seg oppdrag med tilstandsvurderinger av boliger, sier Carsten Pihl i Huseierne.

Omfattende datagrunnlag

Datagrunnlaget er hentet fra 15 000 tilstandsrapporter laget av medlemmer av Norsk takst, 34 500 forsikringspoliser og snaut 4 000 henvendelser til Gjensidige Boligselgerforsikring og Fremtind forsikring.

Kontaktinformasjon:

  • Daniel Ø. Helgesen – adm.dir. Norsk takst – 952 43 809
  • Carl O. Geving – adm.dir. Norges Eiendomsmeglerforbund – 91582454
  • Carsten Pihl – leder for politikk, samfunn og bærekraft Huseierne – 9074 0612