Ber boligeiere tenke nytt om vedlikehold

Ber boligeiere tenke nytt om vedlikehold

Det oppdemmede behovet for oppgraderinger og vedlikehold i norske boliger beløper seg til mange milliarder, viser en ny oversikt. Når etterslepet skal tas igjen, blir det viktig å gjøre smarte energivalg, mener takstbransjen.

Ved boligbefaringer i 2022 og hittil i 2023 er det påvist et samlet utbedrings- og oppgraderingsbehov på drøyt 31 milliarder kroner, ifølge analysen «Tilstand Norge», som ble presentert på en landskonferanse i regi av bransjeorganisasjonen Norsk takst fredag.

Beregningene bygger på en gjennomgang av 165.000 tilstandsrapporter utført etter at endringene i avhendingsloven trådte i kraft i januar 2022. Loven regulerer kjøp og salg av brukte boliger, og endringene som ble innført innebar en utvidet opplysningsplikt for selger.

Kontaktinfo: Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, telefon 952 43 809

Kreditering: Dataene er levert av programvareleverandøren iVerdi AS, i samarbeid med Unbolt AS og Norsk takst.

– For å oppfylle informasjonsansvaret bestilles det nå i all hovedsak grundige rapporter der det også settes et anslag for kostnad på utbedringsbehovene når avvikene overstiger visse nivåer. Det har gitt oss god innsikt i norske boliger tilstand, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Det er første gang takstbransjen presenterer en slik analyse. Målingene av vedlikeholdsetterslepet og utbedringsbehovet omfatter både eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, leiligheter og fritidsboliger.

Energisparing blir avgjørende

– Akkurat nå er det det nok mange husholdninger som ikke har råd til å ta fatt på oppgraderinger som kan utsettes. Men når situasjonen normaliseres og aktiviteten øker, er det ett moment som blir langt viktigere enn hittil, nemlig å legge inn vurderinger knyttet til energieffektivitet, sier Helgesen.

EU innfører snart et nytt direktiv om bygningsenergi, med skjerpede krav som også vil gjelde for Norge. Nylig la dessuten Regjeringen frem en handlingsplan for energieffektivisering, der også behovet for å redusere energibruken i boligene ble påpekt.

– Ut fra ambisjonene som skisseres i EU, må vi også forvente at boliger må oppgraderes. Kravene som legges til grunn i EU betyr at alle boliger skal opp til energimerke E innen 2030 og D innen 2033. I 2050 skal alle bygg ha nullutslipp. For nye bygg gjelder dette allerede fra 2030. Mye skal skje på kort tid, så dette bør inn i alle planer for oppgradering og vedlikehold.

Helgesen peker blant annet på isolering, vinduer, ventilasjon og belysning som områder der energieffektivisering bør være førende for valg som skal gjøres. I mange tilfeller tror han også det vil være nødvendig med en gjennomgang av boligenes energisystem og fremtidige energikilder.

– Uten å ta slike hensyn, kan man i årene fremover risikere at valgte løsninger raskt blir utilfredsstillende og at arbeid må gjøres på nytt.

Kan planlegge langsiktig

I analysen «Tilstand Norge» er resultatene sortert ut fra hvor akutte behovene for utbedringer er anslått å være. Når man kun ser på funn der det er målt tilstandsgrad tre, som innebærer alvorlige avvik og behov for raskt å iverksette tiltak, reduseres samlet prisanslag til 22,5 milliarder.

I en del tilfeller vil det ikke haste med å gjennomføre tiltak, for eksempel når bygningsdelen virker, men svak tilstandsgrad kun skyldes at antatt gjenværende levetid for konstruksjonen er begrenset.

– Det gir boligeieren litt ekstratid til å gjøre gode vurderinger som også tar høyde for kommende krav til energieffektivisering, sier Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Viktig informasjon om arealmåling

Viktig informasjon om arealmåling

Overgang til nye regler for måling av areal og opplysning av areal i takstrapporter.

Endingene i de nye arealreglene er i hovedsak disse

  • Begrepene «P-Rom» og «S-Rom» skal ikke lenger benyttes.
  • Boligens areal skal oppgis i BRA (bruksareal)
  • BRA deles i underkategoriene BRA-i, BRA-e, BRA-b
  • I tillegg opplyses det om åpent areal
  • Ikke måleverdige arealer som skyldes skråtak eller lav himlingshøyde (ALH) kan opplyses som tilleggsinformasjon. Slike arealer skal ikke oppføres alene, men skal alltid opplyses sammen med korrekt målt BRA. BRA og ALH kan summeres, og utgjør boligens gulvareal (GUA).

Vil arealene i boligen nå være et annet?
Nei, du verken mister eller får areal, men sammenlignet med eventuelle tidligere arealmålinger kan det være en differanse som skyldes nye reglene.

Vil dette kunne påvirke markedsprisen på boligen?
Nei, markedsprisen påvirkes av mange faktorer og dessuten er ikke arealet i boligen endret selv om reglene er endret.

Slik skal arealet måles nå

I tillegg til bruksareal opplyses åpent areal, og i tilfeller der gulvareal (GUA) ikke er måleverdig eller hvor det er areal med lav himlingshøyde (ALH).

Eksempel plantegning leilighet

Hvilken betydning vil dette i praksis ha for leiligheter?

Det meste er som før, men vær oppmerksom på følgende:

  • Boder med tilgang utenfor leiligheter vil utgjøre BRA-e (eksternt bruksareal) og regnes med i totalt BRA (bruksareal).
  • For leiligheter med tilknyttet innglasset balkong vil dette være BRA-b (innglasset balkong) og være en del av BRA (bruksareal).
  • Sjakter, skorsteiner, innvendige søyler og lignende er en del av boligens BRA (bruksareal) og skal måles selv om de ikke har gulv eller tilkomst. Dersom sjakter ikke er synlige (f.eks i skille mot nabo eller fellesareal), skal de måles hvis det legges fram tegninger som viser sjaktene.

Eksempel arealoppsett leilighet

Hvilken betydning vil dette i praksis ha for enebolig, tomannsbolig og rekkehus?

Det meste er som før. Reglene er tydeliggjort ved at areal med inngang fra utsiden regnes som BRA-e. I dette eksempelet har kjelleren kun utvendig adkomst.

Eksempel arealoppett enebolig, tomannsbolig og rekkehus

Ikrafttredelse av nye regler og overgangsperiode

Regler om hvilke standarder som gjelder for henholdsvis bygningssakkyndige og eiendomsmeglere i overgangsperioden, følger av NS 3940: 2023 tillegg D.

  • Ved oppmåling av boliger må takstingeniører / bygningssakkyndige følge de nye reglene fra 1. januar 2024.

  • Før 1. januar kan takstingeniører / bygningssakkyndige måle areal og opplyse areal etter begge regelsett.

  • Eiendomsmeglerbransjen skal følge reglene i den nye standarden for eiendomsmeglingsoppdrag som er inngått fra og med 1. januar 2024.

  • For eiendomsmeglingsoppdrag som er inngått før 1. januar 2024, kan arealopplysninger i henhold til gammel standard fortsatt benyttes så lenge eiendomsmeglingsoppdraget løper.

Hva er endringene i de nye reglene?

Det meste er som før og reglene om hvorvidt et areal skal regnes med (målbarhet/ måleverdighet) er de samme.

I boligomsetningen og i takstbransjen har man   fulgt Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling for å sikre en enhetlig praksis. Denne er nå i den nye arealstandarden.

Hvilke regler har vi for måling av areal
Regler for måling av areal fremgår av NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Dette er en standard som sier hvordan areal skal måles. Standarden beskriver hvilken metode og krav som gjelder for måling av areal og hvordan dette skal oppgis. Standarden benyttes av takstbransjen, meglerbransjen, utbyggere, arkitekter osv. og når samme regler legges til grunn blir informasjonen ut til deg som forbruker lik.

Målereglene i standarden brukes blant annet for rapporter som oppgir et målt areal, slik som tilstandsrapporter og verditakster. For tilstandsrapporter er det krav om at arealet skal måles og oppgis slik standarden sier. Eiendomsmeglere vil også bruke reglene i standarden i sin markedsføring av bolig. For eiendomsmeglere gjelder de nye reglene for eiendomsmeglingsoppdrag som inngås fra og med 1. januar 2024.

Klare til å bruke nye og tydeligere arealregler

Klare til å bruke nye og tydeligere arealregler

Norsk takst er godt forberedt på å fase inn de nye arealreglene som blir gjeldende fra årsskiftet. Bransjeorganisasjonen er positiv til endringene, og mener de vil gi bedre forbrukerinformasjon.

Innholdet i den nye arealstandarden er nylig publisert, og alle bransjeaktører må i løpet av kort tid tilpasse seg denne. Endringene er resultat av et omfattende komitearbeid, forankret i Standard Norge.

– Vi har vært aktivt med i denne prosessen, og er svært fornøyd med at våre anbefalinger i stor grad er fulgt opp. Det har gitt avklaringer på områder som hittil har ført til en del misforståelser, uenighet og tvister, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Det har eksistert ulike definisjoner av de samme arealbegrepene for bolig og nå vil begrepene bli brukt likt gjennom hele verdikjeden.

Standarden vil bli benyttet både av takstbransjen, eiendomsmeglere, utbyggere, arkitekter og andre som forvalter informasjon om bolig- og bygningsarealer, uavhengig av om det er privatboliger eller næringsbygg. Dermed blir arealkategoriene sammenfallende hele veien fra planlegging, søknad og bygging til salg og eventuelt senere re-salg.

P-rom og S-rom utgår

– Arealmåling er fortsatt komplisert og krever høy presisjon og kompetanse, men regelverket blir tydeligere og mange usikkerheter ryddes nå av veien. Dessuten utgår begrepene P-rom og S-rom, som har vist seg uklare og ofte konfliktskapende. Målingene vil i fremtiden være av bruksareal, men spesifisert gjennom ulike former av dette, sier Helgesen.

For leiligheter vil det for eksempel bli oppgitt både innvendig bruksareal og eksternt bruksareal, der eksternt bruksareal er boder i kjeller eller på loft. Også måling av areal med lav takhøyde vil skje på en ensartet og forutsigelig måte.

Påbudt fra årsskiftet

Fra 1. januar 2024 må all markedsføring av boliger som legges ut for salg følge ny standard.

– Det går fort mot årsskiftet, så alle som planlegger et salg bør sørge for at boliginformasjonen tilfredsstiller de nye reglene. Takstingeniørene er allerede godt forberedt, og i en overgangsperiode vil det i mange tilfeller være nødvendig å gi arealopplysninger etter både gamle og nye regler begge regelsett, sier Helgesen.

Han mener de nye målereglene vil bli til fordel for alle parter, og bidra til en tryggere bolighandel.

– Samtidig vil det fortsatt være slik at noen boliger er vanskelige å måle, for eksempel på grunn av spesielle vinkler og buer eller nivåforskjeller på gulv, men da vil slike forhold bli beskrevet i tilstandsrapporten, sier Daniel Ø. Helgesen.

Pressehenvendelser

Daniel Ø. Helgesen
Administrerende direktør | CEO
+47 952 43 809

Tror nye arealregler vil gi mer klarhet

Tror nye arealregler vil gi mer klarhet

Norsk takst forbereder nå innfasingen av de nye arealreglene som blir gjeldende fra årsskiftet. Et langvarig komitearbeid er sluttført, med bred enighet på tvers av berørte bransjer og interesser.

Innholdet i den nye arealstandarden, NS 3940, er klart, og blir ventelig publisert i løpet av kort tid. Takstingeniørene Vidar Aarnes og Helge Jensen har representert Norsk takst i komitearbeidet, som er forankret i Standard Norge og har strukket seg over seks år. Målet har vært å lage et tydeligere regelverk, som gjør arealreglene mer forståelig for forbrukere, og samtidig ivaretar de profesjonelle aktørenes behov.

Foto. Takstingeniørene og komitemedlemmene Helge Jensen og Vidar Aarnes, og adm. direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst

– Det har vært et omfattende prosjekt, der mange interesser skulle ivaretas og mange grupper har hatt synspunkter. Derfor er det gledelig at vi har nådd et resultat som vil være avklarende, også på områder som hittil har ført til uenighet og tvister, sier Aarnes.

Den nye standarden blir mer komplett enn tidligere, og får et eget boligtillegg som kan erstatte takstbransjens egne retningslinjer for arealmåling. Nå blir det ett dokument, som alle bransjeaktører skal bruke.

Uklarheter lukes vekk

– Det har eksistert ulike måleprinsipper, og en del arealer har vært vanskelig å definere, for eksempel fordi definisjonen kan avhenge av hvordan innredes og brukes.. Det har også vært forskjellige tolkninger knyttet til for eksempel måling av innglassede balkonger. Disse spørsmålene får nå sin endelige løsning.

Begrepene P-rom og S-rom, som har vist seg uklare og ofte konfliktskapende, utgår. Målingene vil i fremtiden være av bruksareal, men spesifisert gjennom ulike former av dette.

– For eksempel vil det for leiligheter oppgis innvendig bruksareal og eksternt bruksareal, som betegner fellesarealer tilhørende boenheten, som boder i kjeller eller på loft, sier Aarnes.

Slipper varierende tolkninger

De nye reglene innebærer ingen stor omveltning, men gir nyttige og praktiske avklaringer til fordel for alle parter, mener Helge Jensen. Han tror at også boligkundene ganske raskt vil bli fortrolige med endringene, og oppleve dem som nyttige.

– Vi vil i stor grad slippe de varierende tolkningene, for eksempel når det gjelder areal med lav takhøyde, eller arealstatusen for et Walk-in Closet, sier Jensen.

For sikker avklaring på krevende områder vil det vil ligge noen gode eksempler i standarden, opplyser han. Gjennom kursing og fagmateriell vil Norsk takst også selv lage en del illustrasjonseksempler.

– Så skal vi ikke legge skjul på at det fortsatt vil være vanskelig å måle vanskelige boliger, der for eksempel spesielle vinkler og buer eller nivåforskjeller på gulv skaper utfordringer. For takstingeniørene bør det være mulig å tilkjennegi dette, og beskrive forholdet, sier Helge Jensen.

Kursing og tilpasning

Nå er standarden vedtatt, og for boliger vil regelverket  ventelig tre i kraft fra 1. januar 2024. I mellomtiden vil det inntre en overgangsordning, med tilpasning til det nye regelverket.

Vil ha tydeligere rammer for energieffektivisering

Vil ha tydeligere rammer for energieffektivisering

Det er bra at vi har fått en handlingsplan for energieffektivisering, men den er ikke tydelig nok, mener bransjeorganisasjonen Norsk takst.

5. oktober ble regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi lagt frem. Byggsektoren vies bred plass i planen, og det listes opp en rekke tiltak for å få energibruken ned i næringsbygg og boliger.

– Det er mange gode momenter som løftes frem, men tiltakene er ikke tilstrekkelig konkrete og forpliktende, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Han mener planen bør styrkes, særlig når det gjelder konkrete mål, virkemidler og finansiering. Samtidig peker han på behovet for at alle boligtyper gis tilstrekkelig oppmerksomhet.

Flest småhus i Norge

– Det er viktig at ikke småhus blir oversett. De utgjør en betydelig del av boligmassen i Norge, og det er derfor avgjørende at de inkluderes i nasjonale tiltak for en mer bærekraftig fremtid, sier Helgesen.

Han peker på at småhusene utgjør flertallet av boliger i Norge, og at temaet energieffektivisering er like aktuelt for disse som for flerbolighus, sameier og borettslag.

– Generelt er det viktig at boligeiere får så konkrete mål som mulig å forholde seg til, og at målene følges opp med støtteordninger og konkrete og praktiske råd om hva som bør og må gjøres i tiden fremover. Skal arbeidet med energieffektivisering også nå ut til småhuseierne er dessverre Enovas ekstrabevilgning på 180 millioner langt fra nok til å utgjøre en reell forskjell, sier Helgesen.

Behov for rådgivning

Gjennomføringen av nødvendige endringer vil kreve både tid, penger og et effektivt virkemiddelapparat. Det vil også bli et økende behov for gode og individuelt tilpassede råd, påpeker Helgesen.

I den fasen vi går inn i, må forbrukerne kunne støtte seg på uavhengige og kompetente energirådgivere, mener han.

– Enova sender positive signaler om kursing av energirådgivere mot forbrukermarkedet, men det bør samtidig følge med klare krav til kompetanse og uavhengighet.  I takstbransjen forbereder vi oss på å kunne stå klare til å dekke dette behovet, både for forbrukere og profesjonelle aktører i byggsektoren.

Kontakt: Daniel Ø. Helgesen, adm. direktør i Norsk takst, +47 952 43 809, daniel@norsktakst.no

Norsk takst: Tilbyr kompetanse og støtte til energieffektivisering

Norsk takst: Tilbyr kompetanse og støtte til energieffektivisering

– leverte innspill til regjeringen

Norsk takst er en av 35 organisasjoner som har levert innspill til regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. I innspillet støtter Norsk takst forslaget til LO og NHO om et mål om at energibruk i bygg maksimalt skal utgjøre 69 TWh i 2030.

Norsk takst – innspill til regjeringens handlingsplan for energieffektivisering

– Energieffektivisering er en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene fra bygg, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst. – Dette er et mål som er både realistisk og ambisiøst, og som vil bidra til å sikre en mer bærekraftig og fornybar energibruk i Norge.

Norsk takst er en bransjeorganisasjon for takstforetak. Takstingeniører er eksperter på energieffektivisering i bygg, og har en viktig rolle i å bidra til at målene om energieffektivisering nås.

– Vi er klare til å bidra til å nå dette målet, sier Helgesen. – Vi vil jobbe for å øke kunnskapen om energieffektivisering blant både forbrukere og næringsliv, og vi vil støtte opp om tiltak som gjør det lettere å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.

I tillegg til LO og NHO, støttes innspillet av en rekke andre miljø-, forbruker-, arbeidstaker- og bransjeorganisasjoner.

– Vi er glade for at det er bred enighet om at energieffektivisering i bygg er en viktig prioritet, sier Helgesen. – Vi håper at regjeringen vil ta disse innspillene til seg når de legger frem handlingsplanen.

Norsk takst ser frem til et godt samarbeid med Olje- og Energidepartementet og NVE når planen er lagt frem, og til å være konstruktive bidragsytere når tiltak skal iverksettes.

Åpner for ny diskusjon om kompetansekrav

Åpner for ny diskusjon om kompetansekrav

Samstemt tilfredshet med virkningene av nye lovregler, og politisk åpning for vurdering av kompetansekrav for takstingeniører, da trygg bolighandel ble debattert under «Arendalsuka».

Ja, vi har fått en tryggere bolighandel, og alt tyder på at endringene i avhendingsloven virker etter hensikten. Det var konklusjonen fra et nokså samstemt panel, da Norsk takst og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) onsdag inviterte til debattmøte under den politiske festivalen «Arendalsuka».

Hovedtemaet for debatten var hvorvidt lovendringene som trådte i kraft fra 2022 har gitt forbrukerne bedre vern og virket konfliktdempende, slik intensjonen var.

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne, svarte et tydelig ja til at tryggheten i boligomsetningen synes å ha økt, og fortalte at tilbakemeldingene fra egne medlemmer var gode.  Turid Grotmoll, administrerende direktør i Fremtind Forsikring, sa at hennes selskap ikke engang ville gått inn i markedet for eierskifteforsikring hvis reformen ikke hadde kommet.

Ikke aktuelt å reversere

Også politikerne uttrykte stor tilfredshet.

– Det fremstår veldig riktig slik det er gjort, sa Helge André Njåstad, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet.

Siri Gåsemyr Staalesen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, mente alt tyder på at lovendringene virker etter hensikten.

– Selv om vår posisjon opprinnelig var en annen, er dette en lov vi ikke ville reversere i regjering, sa hun.

Adm. direktør Daniel Ø. Helgesen

Vil diskutere kompetansekrav
Det er fortsatt rom for forbedringer, og særlig behovet for kompetansekrav ble tatt opp som viktig. At slike krav ikke finnes utgjør en risiko, ved at useriøse aktører fortsatt kan operere. Kompetansekrav vil styrke forbrukerbeskyttelsen og bidra til rekruttering av flere velkvalifiserte takstingeniører, fremholdt Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Carl O. Geving, administrerende direktør i NEF, la til at slik regulering også langt på vei ville bidra til å sikre takstingeniørenes reelle uavhengighet. Også Tore Strandbakken, viseadministrerende direktør, HELP Forsikring, og Turid Grotmoll i Fremtind tok til orde for en slik regulering.

Fra politisk hold åpnet FrPs Helge André Njåstad for å vurdere justeringer som sikrer dokumentert kompetanse og uavhengighet, og Arbeiderpartiets Siri Gåsemyr Staalesen gikk enda lenger:

– Jeg er villig til å ta et ansvar ved å løfte diskusjonen om kompetansekrav, sa hun.

Har kartlagt erfaringer

Som bakteppe for debatten presenterte Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst og Carl O. Geving i NEF en situasjonsrapport om boligenes tilstand og trygghet i handelen halvannet år etter at endringene i avhendingsloven trådte i kraft. Beskrivelsene bygget på informasjonsinnhenting fra takstingeniører og meglere samt dataanalyse fra tilstandsrapporter og reklamasjoner.

Både eiendomsmeglere og takstingeniører mener handelen er blitt tryggere med de nye reglene, og har registrert økt oppmerksomhet om boligenes tilstand. Bruken av de nye tilstandsrapportene medfører dessuten at det oppdages flere kritiske feil og skader enn tidligere.

Det avdekkes flest alvorlige tilstandsgrader i våtrom og kjøkken. Utbedringsbehovene i våtrom er de mest kostbare. Forekomsten av alvorlige feil synes å være noe høyere i eneboliger, tomannsboliger og rekkehus enn i leiligheter. Hulltaking avdekker mange feil som eller ville vært skjult, og samlet sett er informasjonen i tilstandsrapportene egnet til å begrense forekomsten av alvorlige konflikter.

Færre alvorlige reklamasjoner

Datagjennomgangen fra reklamasjoner til forsikringsselskapene viser at en stor andel spørsmål avklares raskt, at svært mange henvendelser er i kategorien bagatellmessige, altså under egenandelen på 10000 kroner og at bedre informasjon fra selgere har redusert antall alvorlige konflikter.

NEF og Norsk takst mener resultatene viser at dokumentasjon har blitt viktigere for alle parter, at selgerne anstrenger seg mer for å innfri opplysningsplikten, at forskriftskravene til tilstandsrapportene virker skjerpende på takstingeniører og at kravene til opplysninger virker skjerpende på eiendomsmeglere. Hele salgsprosessen har dermed blitt mer transparent. Domstolsadministrasjonen har foreløpig ikke statistikk på saker etter endringene i avhendingsloven, men det registreres et svært lite antall stevninger og lav grad av konflikteskalering etter endringene.

Kontakt Daniel Ø. Helgesen, adm. direktør i Norsk takst, daniel@norsktakst.no, +47 952 43 809

Nettkurs i rapportskriving - NEAK

Nettkurs i rapportskriving

Ekstremvær – takstingeniører står klar

Ekstremvær – takstingeniører står klar

Ekstremværet Hans er over oss, og i utsatte områder vil mange kunne oppleve at eiendommene deres får naturskader som følge av flom, storm og jord- og sørpeskred i dagene fremover. Skadetakstingeniører i Norsk takst står derfor nå i beredskap for å hjelpe de som blir utsatt for uværet.

Dersom du skulle oppleve å få en skade på for eksempel boligen eller hytten din, be forsikringsselskapet om å sende en takstingeniør som har høy kompetanse, er uavhengig og objektiv. Be om en takstingeniør organisert i Norsk takst.

Husk, får du besøk av en takstingeniør som er medlem i Norsk takst, så kan du være sikker på at alt er som det skal når det gjelder kompetanse, uavhengighet og objektivitet.

Få varsel og sjekk om din eiendom er i faresonen

Norges vassdrags- og energidirektorat har i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt, tjenesten varsom.no. Her kan du oppdatere deg om blant annet flom- og skredfare, og samtidige registrere deg for å motta varsler på e-post eller sms.

Hva er en naturskade?
Naturskade i lovens forstand er skade på ting som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Norsk taksts beste tips før skaden har skjedd og når uhellet er ute:

Slik forebygger du skader:

  • Sikre dine verdisaker og løse gjenstander. Rydd uteområder. Du har plikt til å gjøre det du kan for å begrense skadene.
  • Åpne takrenner avløpsrør og sluk. Sørg for at vannet får fritt leide og at avløp er åpne.
  • Lukk alle vinduer og dører godt. Vurder om du trenger å tette ekstra.
  • Rydd verdifulle gjenstander opp fra kjelleren.
  • Sørg for at ting ikke står på gulvet. Få det opp i høyden, gjerne i plastbokser.
  • Ved akutt behov for hjelp – ta kontakt med kommunen.

Når skaden har skjedd:

  • Tørk og tøm ut mest mulig vann.
  • Skru av sikringen for eventuelle etasje som blir oversvømt
  • Fjern vinduer eller lukk dem opp i områder der vannet har kommet inn. La innvendige dører stå åpne.
  • Riv ut gulvbelegg og tepper.
  • Sett opp vifter for å forsterke luftsirkulasjonen.
  • Rydd vekk slam og rengjør.
  • Varmtvannsbereder/elektrisk anlegg som har stått under vann, må ikke tas i bruk før utstyret er kontrollert av elektriker.
  • Informer ditt forsikringsselskap raskt. Ta gjerne bilder av skader.
  • Som eier har du et ansvar for å sikre eiendeler og bygningsmasser mot større skade.