Ja, det har blitt tryggere å handle bolig

Ja, det har blitt tryggere å handle bolig

De nye reglene for boligsalg virker etter hensikten, konkluderte bransjeaktørene i årets boligdebatt under Arendalsuka. Men de vil gjerne ha politikerne med på enda en styrking av forbrukervernet.

Daniel Ø. Helgesen

For første gang etter innføringen av nye regler i boligomsetningen møttes bransjeaktør og politikere for å diskutere om endringene gir ønsket virkning. Debatten fant sted på den politiske festivalen Arendalsuka, og ble arrangert av Norsk takst og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). Gikk du glipp av debatten, så kan den ses her.

Etter drøyt syv måneders praktisk erfaring med takstrapporter og boligomsetning etter nye bestemmelser, mente adm. direktør Carl O. Geving i NEF at implementeringen har gått enda bedre enn forventet.

– Siden endringer ofte tar tid å innarbeide, tok vi høyde for at klagefrekvensen ville øke det første året, for deretter å falle når endringene fikk satt seg. Men det virker som forbrukerne har tatt til seg informasjonen raskere enn forventet, og det kommer overraskende få klager, sa Geving.

Overraskende få klager

Meglerbransjens inntrykk er at selgerne er blitt mer opptatt av å sikre god dokumentasjon for å unngå ansvar, mens kjøperne er mer oppmerksomme på dokumentasjon og tilstandsgrader enn tidligere. Dermed blir det også mindre rom for konflikter mellom avtalepartene.

I følge adm. direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst, har bransjeorganisasjonens medlemmer nå utarbeidet godt over 60000 tilstandsrapporter etter ny forskrift, og slike rapporter benyttes i nær 100 prosent av alle boligsalg takstingeniørene er involvert i.

Stor tilslutning blant forbrukerne

– I likhet med NEF opplever vi at innfasingen av det nye regelverket har gått enda bedre enn forventet. En undersøkelse utført av YouGov viser dessuten at også både kjøpere og selgere i stor grad er positive til endringene, sa Helgesen.

65 prosent av de spurte mener de nye reglene i avhendingsloven har gjort det tryggere å kjøpe brukt bolig. Bare 12 prosent svarte nei på spørsmålet, mens 23 prosent krysset av for vet ikke. Et klart flertall mente også at risikoen for å kjøpe en bolig med skjulte feil og mangler er redusert.

Norsk takst samarbeidet i lang tid med NEF, Huseierne og Forbrukerrådet for å få innført nye regler i boligomsetningen. Hensikten var å oppnå tryggere bolighandel og færre konflikter i ettertid. Også Morten A. Meyer, generalsekretær i Huseierne, mener alt tyder på endringene var riktige.

– Loven har gitt akkurat det resultatet vi ønsket oss. At selger har fått utvidet ansvar for å gi god boliginformasjon, mens kjøper plikter å sette seg inn i denne, er oppskriften på å gjøre handelen tryggere, sa Meyer.

Bør gi rimeligere forsikring

Også Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet, mente at lovendringene har gjort situasjonen mye tryggere for forbrukerne. Både han og Meyer i Huseierne pekte ellers på at et lavere konfliktnivå bør bety at prisene på boligkjøper- og boligselgerforsikring synker.

– Vi forventer at forsikringsbransjen setter ned prisene på slike produkter, sa Kasland.

Ap, Senterpartiet og SV gikk i forrige stortingsperiode inn for å sende den någjeldende loven tilbake til Regjeringen, og ønsket ytterligere utredninger. Man ville imidlertid ikke bare reversere endringene etter et eventuelt regjeringsskifte, men gi de nye bestemmelsene tid til å virke.

Varslet ingen omkamp

Stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalsen (Ap), som sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen, presiserte i debatten at hennes parti ikke nødvendigvis var skeptisk til selve loven, men til det hun mente var et for dårlig forarbeid.

– Vi skulle også gjerne sett at alle forslag var blitt sendt på en skikkelig høring. Men nå får vi bare følge godt med på hvordan dette utvikler seg, sa Gåsemyr Staalesen, som ikke ga noen signaler om at nåværende regjering vil reversere lovendringene.

Hennes komitekollega Mari Holm Lønseth (H) ga uttrykk for at hun var fornøyd med endringene, og at resultatet er blitt en god forbrukerlov.

Ønsker kompetansekrav

De to fikk klare anbefalinger til ytterligere forbedring av reglene med seg tilbake til Stortinget. Bransjeaktørene ønsker at det skal stilles kompetansekrav til bygningssakkyndige som skal utarbeide tilstandsrapporter, og mener dette vil øke tryggheten ytterligere.

– Det mener vi må på plass. Uten slik regulering risikerer vi at aktører som ikke overholder forskriftskravene etablerer seg i markedet, noe vi allerede har sett enkelte eksempler på, sa Daniel Ø. Helgesen.

Også Carl O. Geving pekte på at manglende kompetansekrav øker risikoen for useriøse aktører.

– De aller fleste bygningssakyndige anstrenger seg for å levere forskriftsmessige tilstandsrapporter. Det kan være vanskelig å avdekke useriøse aktører som ikke forholder seg til forskriftskravene.

Kan tas opp igjen

Holm Lønseth fra Høyre holdt døren åpen for at spørsmålet om kompetansekrav kan tas opp igjen etter hvert:

– Nå har vi startet med å stille krav til selve tilstandsrapporten, men hvis vi ser tendenser til mer useriøsitet vil dette temaet kunne aktualiseres. Jeg har stor sympati for at bransjeaktørene ønsker seg en slik regulering.

Selv om Norsk takst tar et samfunnsansvar og sørger for tilfredsstillende kompetanse i egne rekker, kan de ikke kontrollere aktører som ikke er medlemmer, påpekte hun, og mente dette er en situasjon noen kan prøve å utnytte.

Kompetansekrav for å søke sertifisering

For å søke sertifisering i Norsk takst må man ha rett kombinasjon av faglig bakgrunn og takstutdanning. Det er kun takstutdanningen gjennom Norges Eiendomsakademi (NEAK) som er godkjent av Norsk takst og som kvalifiserer til sertifisering i bransjeorganisasjonen. 

Ser klar endring blant boligselgerne

Ser klar endring blant boligselgerne

Etter innføringen av nye regler om bolighandel stiller selgerne nå mye bedre forberedt når takstingeniøren kommer på befaring, viser en fersk undersøkelse.

Kjøp og salg av bolig

Til møtet med takstingeniøren har selgerne fremskaffet mer informasjon og dokumentasjon om boligen enn det som var vanlig tidligere, viser målingen, som er gjort blant takstingeniørene i bransjeorganisasjonen Norsk takst.

Ved boligsalg er
57%
av boligselgere bedre forberedt

– Blant de bygningssakkyndige som utfører slike befaringer, oppgir 57 prosent at selgerne har forberedt seg bedre, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

37 prosent merker ingen forskjell. Kun fire prosent mener selgerne er dårligere forberedt, mens 2 prosent ikke har noen oppfatning.

Drøyt to tredjedeler av takstingeniørene opplever også at selgerne har flere spørsmål om for eksempel tilstandsvurderinger og sitt eget informasjonsansvar enn før lovendringene trådte i kraft.

Viser at reformen virker

– Dette er entydige og gledelige indikasjoner på at reformen virker etter hensikten. Mer informasjon om boligene blir gjort kjent, og selgerne har tatt konsekvensen av at deres ansvar har økt. Kjøperne blir bedre opplyst, og grunnlaget for tvister og krangler i ettertid reduseres, sier Helgesen.

Fra årsskiftet ble det gjort endringer i avhendingsloven, som regulerer kjøp og salg av boliger. Selger kan ikke lenger ta forbehold om at boligen «selges som den er», men må dokumentere tilstanden. Kjøper kan dermed heller ikke klage på forhold det er opplyst om i takstrapport eller salgsoppgave.

For hver bygningsdel skal det nå settes en tilstandsgrad fra 0 til 3. Ved grad 2 eller 3 skal rapporten også si noe om årsak, konsekvens og antatt utbedringskostnad. Dermed får kjøperne bedre oversikt over totaløkonomien i boligprosjektet.

– Disse bestemmelsene ser ut til å motivere mange selgere til å utbedre forhold som ville gitt trekk i tilstandsgrad. Fire av ti takstingeniører oppgir at dette oftere enn før kan observeres ved befaringen.

Bruker mer tid på oppdragene  

De nye reglene har samtidig ført til at den bygningssakyndige må bruke mer tid på hvert oppdrag enn tidligere. I undersøkelsen oppgir 96 prosent av takstingeniørene i Norsk takst at befaringene er mer tidkrevende enn før. Drøyt halvparten anslår at tidsbruken har økt med mer enn 50 prosent.

– Det er mange sjekkpunkter, og en rekke forhold må undersøkes langt grundigere enn det som var vanlig før lovendringen. Vi sørger for å sette av nok tid, og synes det er veldig positivt at dette bidrar til å gjøre bolighandelen tryggere, sier takstingeniør Roger Andersen i Taksteksperten.

Mer enn åtte av ti takstingeniører bruker også mer tid på for- og etterarbeidet, viser undersøkelsen.

– Det er mye informasjon som skal hentes inn, mange beregninger som skal gjøres og en god del offentlige data som skal sjekkes. Behovet for rådgivning kan i noen tilfeller også være betydelig, sier Andersen.

Nettkurs i rapportskriving - NEAK

Nettkurs i rapportskriving

Finner oftere feil i boliger

Finner oftere feil i boliger

Grundige befaringer basert på nye boligsalgsregler gjør at takstingeniørene finner flere avvik enn før, viser en ny måling. Det rapporteres også om en høyere andel kritiske feil og skader.

Takstmenn finner oftere feil i boliger

I en undersøkelse blant boligspesialistene i bransjeorganisasjonen Norsk takst oppgir to tredjedeler at de nå avdekker mer feil og avvik i sitt arbeid med tilstandsrapporter enn tidligere.

– Dette skyldes at kravene til dokumentasjon om boliger som legges ut for salg er skjerpet. Som en konsekvens av dette går de bygningssakkyndige gjennomgående mye mer detaljert til verks enn det som var vanlig før, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

55 prosent av takstingeniørene svarer at de også finner flere kritiske feil og avvik, som for eksempel utettheter, fuktskader, feil konstruksjonsoppbygging og ulovligheter.

At dette blir klart og åpent beskrevet gir en tryggere og mer opplyst bolighandel. Dermed blir det også færre tvister i ettertid, til fordel for både kjøper og selger.

Adm. direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst

Avhendingsloven ved kjøp og salg av boliger

Fra årsskiftet ble det gjort endringer i avhendingsloven, som regulerer kjøp og salg av boliger. Selger kan ikke lenger ta forbehold om at boligen «selges som den er», men må dokumentere tilstanden. Kjøper kan dermed heller ikke klage på forhold det er opplyst om i takstrapport eller salgsoppgave.

Undersøker grundigere
For de bygningssakkyndige innebærer endringene at behovet for mer inngående undersøkelser har økt. I en del tilfeller innebærer de nye reglene at det skal bores hull i vegg mot våtrom og rom under terreng for å måle og undersøke om det er fuktskader.

– På forhånd ble det uttrykt en del skepsis til dette, men vi opplever nå at de fleste synes dette er helt greit.

Kjetil Jahr – takstingeniør i Romerike Takst og leder av Oslo- og Akershusavdelingen i Norsk takst.

I undersøkelsen oppgir 46 prosent av de bygningssakkyndige at de sjelden eller aldri får negative reaksjoner når hulltaking utføres. 41 prosent opplever kundene som nøytrale, og at god informasjon reduserer eventuell skepsis. Kun 13 prosent svarer at en god del kunder gir uttrykk for misnøye.

Finner fukt med hulltaking

– I en del tilfeller fører hulltakingen til at vi faktisk finner såpass mye fukt at det må betegnes som et avvik. For selger ville det etter dagens regler vært svært alvorlig dersom dette ikke var blitt avdekket og beskrevet, sier Jahr.

Nær halvparten av de bygningssakkyndige oppgir at de ved hulltaking i rom under terreng finner fuktavvik i mer enn 5 av 100 boliger. Ved hulltaking for fuktsøk i konstruksjon inn mot våtsone i våtrom finner ikke takstingeniørene like ofte avvik, og det er snaut seks prosent som sier at de finner fukt i mer enn 5 av 100 våtrom.

Når en bygningsdel har svekket tilstandsgrad, skal rapporten i en del tilfeller også gi et anslag for utbedringskostnaden.

– På dette feltet opplever vi stor respekt for de bygningssakkyndiges skjønn. I undersøkelsen oppgir om lag halvparten at dette aldri eller svært sjelden skaper diskusjon med selger eller megler, sier Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Snaut fire av ti svarer at det skjer med jevne mellomrom, men er langt fra vanlig. Kun én av ti opplever at det skjer ofte.

Nettkurs i rapportskriving - NEAK

Nettkurs i rapportskriving