Ja, det har blitt tryggere å handle bolig
De nye reglene for boligsalg virker etter hensikten, konkluderte bransjeaktørene i årets boligdebatt under Arendalsuka. Men de vil gjerne ha politikerne med på enda en styrking av forbrukervernet.
For første gang etter innføringen av nye regler i boligomsetningen møttes bransjeaktør og politikere for å diskutere om endringene gir ønsket virkning. Debatten fant sted på den politiske festivalen Arendalsuka, og ble arrangert av Norsk takst og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). Gikk du glipp av debatten, så kan den ses her.
Etter drøyt syv måneders praktisk erfaring med takstrapporter og boligomsetning etter nye bestemmelser, mente adm. direktør Carl O. Geving i NEF at implementeringen har gått enda bedre enn forventet.
– Siden endringer ofte tar tid å innarbeide, tok vi høyde for at klagefrekvensen ville øke det første året, for deretter å falle når endringene fikk satt seg. Men det virker som forbrukerne har tatt til seg informasjonen raskere enn forventet, og det kommer overraskende få klager, sa Geving.
Overraskende få klager
Meglerbransjens inntrykk er at selgerne er blitt mer opptatt av å sikre god dokumentasjon for å unngå ansvar, mens kjøperne er mer oppmerksomme på dokumentasjon og tilstandsgrader enn tidligere. Dermed blir det også mindre rom for konflikter mellom avtalepartene.
I følge adm. direktør Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst, har bransjeorganisasjonens medlemmer nå utarbeidet godt over 60000 tilstandsrapporter etter ny forskrift, og slike rapporter benyttes i nær 100 prosent av alle boligsalg takstingeniørene er involvert i.
Stor tilslutning blant forbrukerne
– I likhet med NEF opplever vi at innfasingen av det nye regelverket har gått enda bedre enn forventet. En undersøkelse utført av YouGov viser dessuten at også både kjøpere og selgere i stor grad er positive til endringene, sa Helgesen.
65 prosent av de spurte mener de nye reglene i avhendingsloven har gjort det tryggere å kjøpe brukt bolig. Bare 12 prosent svarte nei på spørsmålet, mens 23 prosent krysset av for vet ikke. Et klart flertall mente også at risikoen for å kjøpe en bolig med skjulte feil og mangler er redusert.
Norsk takst samarbeidet i lang tid med NEF, Huseierne og Forbrukerrådet for å få innført nye regler i boligomsetningen. Hensikten var å oppnå tryggere bolighandel og færre konflikter i ettertid. Også Morten A. Meyer, generalsekretær i Huseierne, mener alt tyder på endringene var riktige.
– Loven har gitt akkurat det resultatet vi ønsket oss. At selger har fått utvidet ansvar for å gi god boliginformasjon, mens kjøper plikter å sette seg inn i denne, er oppskriften på å gjøre handelen tryggere, sa Meyer.
Bør gi rimeligere forsikring
Også Olav Kasland, fagdirektør i Forbrukerrådet, mente at lovendringene har gjort situasjonen mye tryggere for forbrukerne. Både han og Meyer i Huseierne pekte ellers på at et lavere konfliktnivå bør bety at prisene på boligkjøper- og boligselgerforsikring synker.
– Vi forventer at forsikringsbransjen setter ned prisene på slike produkter, sa Kasland.
Ap, Senterpartiet og SV gikk i forrige stortingsperiode inn for å sende den någjeldende loven tilbake til Regjeringen, og ønsket ytterligere utredninger. Man ville imidlertid ikke bare reversere endringene etter et eventuelt regjeringsskifte, men gi de nye bestemmelsene tid til å virke.
Varslet ingen omkamp
Stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalsen (Ap), som sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen, presiserte i debatten at hennes parti ikke nødvendigvis var skeptisk til selve loven, men til det hun mente var et for dårlig forarbeid.
– Vi skulle også gjerne sett at alle forslag var blitt sendt på en skikkelig høring. Men nå får vi bare følge godt med på hvordan dette utvikler seg, sa Gåsemyr Staalesen, som ikke ga noen signaler om at nåværende regjering vil reversere lovendringene.
Hennes komitekollega Mari Holm Lønseth (H) ga uttrykk for at hun var fornøyd med endringene, og at resultatet er blitt en god forbrukerlov.
Ønsker kompetansekrav
De to fikk klare anbefalinger til ytterligere forbedring av reglene med seg tilbake til Stortinget. Bransjeaktørene ønsker at det skal stilles kompetansekrav til bygningssakkyndige som skal utarbeide tilstandsrapporter, og mener dette vil øke tryggheten ytterligere.
– Det mener vi må på plass. Uten slik regulering risikerer vi at aktører som ikke overholder forskriftskravene etablerer seg i markedet, noe vi allerede har sett enkelte eksempler på, sa Daniel Ø. Helgesen.
Også Carl O. Geving pekte på at manglende kompetansekrav øker risikoen for useriøse aktører.
– De aller fleste bygningssakyndige anstrenger seg for å levere forskriftsmessige tilstandsrapporter. Det kan være vanskelig å avdekke useriøse aktører som ikke forholder seg til forskriftskravene.
Kan tas opp igjen
Holm Lønseth fra Høyre holdt døren åpen for at spørsmålet om kompetansekrav kan tas opp igjen etter hvert:
– Nå har vi startet med å stille krav til selve tilstandsrapporten, men hvis vi ser tendenser til mer useriøsitet vil dette temaet kunne aktualiseres. Jeg har stor sympati for at bransjeaktørene ønsker seg en slik regulering.
Selv om Norsk takst tar et samfunnsansvar og sørger for tilfredsstillende kompetanse i egne rekker, kan de ikke kontrollere aktører som ikke er medlemmer, påpekte hun, og mente dette er en situasjon noen kan prøve å utnytte.
Kompetansekrav for å søke sertifisering
For å søke sertifisering i Norsk takst må man ha rett kombinasjon av faglig bakgrunn og takstutdanning. Det er kun takstutdanningen gjennom Norges Eiendomsakademi (NEAK) som er godkjent av Norsk takst og som kvalifiserer til sertifisering i bransjeorganisasjonen.