Tidligere Arendal-debatter har vist at det er bred, politisk forståelse for at dokumentert kompetanse hos bygningssakkyndige må sikres bedre. Tiden er overmoden for å iverksette tiltakene som trengs for å oppnå dette, ble det understreket fra Norsk takst og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, tok utgangspunkt i at takstingeniørenes rolle blir stadig viktigere når dokumentasjonen bærer hovedvekten i bolighandelen, og at det tilhørende ansvaret er blitt svært stort.

– Dette ansvaret må balanseres ut, gjennom justeringer i forskriften med basis i avklarende praksis. Det vil skape et sikrere fundament for de bygningssakkyndiges arbeid, og bidra til ytterligere trygghet for kjøpere, selgere og alle profesjonelle parter som er involvert i bolighandelen, sier Helgesen.

Vil stenge useriøse ute
Under debatten i Arendal karakteriserte han det som «kritisk viktig» å få kompetansekrav inn i forskriften til Avhendingsloven, og henviste til at det nylig er avdekket eksempler på utdanningsinstitusjoner som tilbyr korte, kunnskapsløse kurs til personer uten relevant bakgrunn.

– Når slike useriøse aktører deretter kan markedsføre seg som fagfolk på boligtaksering svekker det både forbrukerens trygghet og tilliten til hele ordningen, sa han.

Carl O. Geving, administrerende direktør i NEF, fremholdt at kompetansekrav for bygningssakkyndige er så viktig at det bør inn allerede i regjeringserklæringen til påtroppende regjering, uansett hvilken side som vinner ved høstens stortingsvalg.

For lavt med 10000-kroners grense 
Overskriften for årets debatt var «Hvordan kan bolighandelen bli enda tryggere?». Siri Gåsemyr Staalesen, avtroppende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, uttrykte tilfredshet med at endringene i Avhendingsloven var kommet på plass, og at konfliktnivået er redusert.

Hun opplyste at spørsmålet om også å innarbeide kompetansekrav for bygningssakkyndige har vært tatt opp i forrige stortingsperiode, men uten at det hittil er trukket noen konklusjon.

Den nåværende avhendingsloven, som trådte i kraft fra 2022, har en egenandel for kjøpere dersom det oppdages mangler ved boligen, slik at man selv må dekke kostnader til utbedringer opp til 10 000 kroner før selger eventuelt blir ansvarlig for overskytende beløp.

– Grensen er satt for lavt, og bør dessuten reguleres i takt med prisstigningen, sa Carsten Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.

Norsk takst er av samme oppfatning. Daniel Ø. Helgesen ønsket både en heving av grensen og et system for selvregulering av denne.

Knappe areal-marginer
Helgesen mente ellers at en finjustering av Avhendingsloven også bør omfatte en endring når det gjelder grensen for når en målefeil for boligens areal skal tillegges vekt. Per i dag anses arealavvik på over to prosent og minst én kvadratmeter som en mangel, med mindre selger kan bevise at kjøper ikke vektla opplysningen.

– Dette er så vidt knappe marginer at det blir et stressmoment, sa han.

Tidligere var det et krav om at avviket måtte være «vesentlig» for å kunne gi rett til prisavslag, eller eventuelt heving av kjøpet.

Redusert konfliktnivå
I forkant av debatten ble de nyeste tallene fra Trygghetsindeksen presentert. Indeksen er et samarbeid mellom NEF, Norsk takst, Huseierne, Forbrukerrådet, Fremtind, Gjensidige og Storebrand, og belyser konfliktnivået etter bolighandel.

Den ferske utgaven av rapporten bygger på data fra drøyt 51 000 bolighandler, 5 854 henvendelser til selgerforsikring og 30 000 tilstandsrapporter. Evalueringen viser at bare 0,3 prosent av transaksjonene resulterer i tvist, og at kun fire saker har endt i retten.

Dette viser at endringene i avhendingsloven har redusert konfliktnivået slik hensikten var, men dette svekker ikke behovet for å gjennomføre også de resterende tilpasningene, mener Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Kontaktinformasjon:
· Daniel Ø. Helgesen – adm.dir. Norsk takst – 952 43 809