Gjennom det siste halvåret har de offisielle målene for energisparing i boligsektoren blitt tydeligere. Ambisjonene er høye, og innebærer krav som mange må nedlegge stor innsats for å oppfylle.

Først kom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, med tiltak for lavere energibruk i norske boliger. Så fulgte EUs energidirektiv, der målene for lavere klimagassutslipp som ventes vedtatt innebærer reduksjon i boligsektorens energiforbruk på 20 til 22 prosent innen 2035.

– Den norske boligmassen skal kutte omtrent på linje med EU-målene. Det vil kreve omfattende tiltak for svært mange, og vi ruster oss for å kunne tilby god, uavhengig og forbrukertilpasset rådgivning på dette feltet, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

Konkret betyr dette veiledning om hvilke tiltak som vil lønne seg økonomisk, konsekvensberegninger og informasjon om støtteordninger.

Podcast om energisparing

Energieffektivisering er tema i en ny podcast fra Norsk takst, der flere fagmiljøer bidrar til å belyse boligeiernes situasjon.

Stine Bendigtsen, seniorrådgiver bærekraft i Sparebank1 Østlandet, opplyste i sendingen at bankens mål er netto nullutslipp fra kundeporteføljen av boliger i 2050. Hun rådet boligeierne til å tenke seg godt om når man skal gjøre utbedringer i tiden fremover, slik at bærekraftperspektivet ivaretas.

– Banken kan bidra med gode og grønne produkter, grønne lån og har kalkulatorer som hjelper med å beregne hva de ulike tiltakene bidrar til, sa hun.

Trenger bedre støtteordninger

Carsten Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraftarbeid i Huseierne, pekte på at det nå vil behøves støtteordninger i en helt annen dimensjon enn det Enova tilbyr i dag.

– Mange er bekymret for privatøkonomien, og hvordan slike utgifter skal håndteres på toppen av den økonomiske situasjonen de allerede har, understreket Pihl.

Han tok til orde for enkle og ubyråkratiske støtteordninger, momsfritak og skattefradrag for håndverkstjenester samt panteordning for vinduer.

Fra Enova deltok seniorrådgiver Tor Brekke, som jobber med energimerkeordningen og er ansvarlig for tilbudet til husholdningene. Han viste til at en viktig oppgave nå, er å hjelpe nye teknologier inn i markedet.

– Vi har begynt å dele data fra energimerkeordningen med bankene, og det er disse dataene som brukes ved tildeling av grønne lån, sa Brekke.  

Må inn i vedlikeholdsplanen

Norsk takst har i samarbeid med selskapene Unbolt og iVerdi kartlagt vedlikeholdsetterslepet i norske boliger, gjennom et prosjekt kalt «Tilstand Norge». Basert på en gjennomgang av rundt 166000 enheter er dette etterslepet beregnet til over 31 milliarder kroner.

– Beløpet blir enda langt større hvis vi skalerer det opp til hele boligmassen. Når etterslepet skal tas igjen, blir det uhyre viktig å legge behovet for energieffektivisering inn i planene. Hvis ikke kan tiltakene fort bli utdatert og innsatsen tilnærmet verdiløs, sier Daniel Ø. Helgesen.

Boligekspertene i Norsk takst vil i mange tilfeller kunne bidra i arbeidet med en bærekraftbasert vedlikeholdsplan, der oppgraderingene blir en del av måloppnåelsen knyttet til fremtidens krav til energisparing.