Spørsmålet som ble stilt i debatten på Norsk taksts skadekonferanse var om fellesskapsmodellen er under press, og om det i fremtiden vil bli mer kostbart å eie og forsikre en bolig. Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, sa at det allerede skjer en prisdifferensiering, og at dette vil forsterke seg.

– Vi ser på den enkelte kundens historikk, og på forsikringsobjektets historikk, men det skjer innenfor skjønnsmessige rammer. Vi har også mye informasjon om ulik risiko knyttet til ulike typer bolig, sa Holmgren.

Samtidig understreket han behovet for å ivareta kundenes trygghet og forutsigbarhet, og pekte på at det samlet sett kan være en krevende balansegang å ivareta de ulike hensynene.

Mindre gøy, men nødvendig
Marianne Groth, konserndirektør Virksomhetsstyring bank i Eika-gruppen, mente mange boligeiere må tenke mer på vedlikehold og forebygging, og kanskje noe mindre på oppgraderinger.

– Det er kanskje ikke like gøy, men nødvendig, sa hun.

Hun viste til at bankene gjør en grundig vurdering av betjeningsevnen ved kjøpstidspunktet, der man også ser på takstrapporten og behov for presserende vedlikehold, men pekte på at det fremover blir viktigere også å være en god rådgiver etter kjøpstidspunktet, når noe skal gjøres i boligen.

Espen Rostrup Nakstad, leder for CBRNE-senteret ved Oslo Universitetssykehus, reflekterte rundt hvorfor vedlikehold utsettes, og pekte på at det er vanskelig å ta seg råd når man allerede har mye gjeld. Han viste også til at en slik negativ økonomispiral kan føre til uhelse.

– Mitt inntrykk er ellers at mer informasjon om vedlikeholdsbehov bør inn i salgsprospektene. Jeg opplever at det er stor forskjell mellom det som kommuniseres i henholdsvis takstrapport og prospektet som helhet, sa Nakstad.

Vet mer om bilen enn boligen
Helge André Njåstad, stortingsrepresentant for FrP, fulgte opp med å påpeke paradokset i at man gjennom testing på verksted ofte vet mer om bruktbilen man kjøper, enn om boligen.

– Boligeierne burde kanskje få et incitament til å innhente en tilstandsvurdering også utenom tidspunktet for kjøp og salg, sa han.

Ola Borten Moe, Sp-politiker, forretningsmann og gårdbruker, påpekte at prinsippet om differensiering ut fra risiko neppe er kontroversielt, men at det mer vil bli et spørsmål om dosering.

– På banksiden mener jeg det også handler litt om godt håndverk, slik at man holder styr på pantet sitt, sa han.

– Eierne må få vite at det er deres ansvar å vedlikeholde den viktigste formuesgjenstanden de eier. Da må de få gode råd om langsiktig planlegging. Kanskje må de også forsake noe i en periode.

Meyer understreket viktigheten av bankenes rolle i dialogen når kunder vil låne opp for å oppgradere, mens de kanskje heller burde utbedret.

– Så skal vi heller ikke helt underslå utfordringene knyttet til noen få aktører som driver både bank, forsikring og eiendomsmegling, og den rollen de har når priser og boliggjeld drives oppover.

– På bolig øker antall skader voldsomt, mens det på næring er mer stabilt. Det tyder på at virksomheter er mer profesjonelle på vedlikehold. Det vil være god samfunnsøkonomi hvis også boligeierne motiveres sterkere til å unngå skader, sa han.

Øyås fastslo også at forsikringsselskapene gjennom takstrapporten har et godt grunnlag for å vurdere skadepotensial, og at det er et felles ansvar for både boligeiere og alle berørte bransjer å snu kostnadsveksten og vedlikeholdsetterslepet.

Flere debattdeltagere var også inne på klimaendringer, med økende vær- og flomskader, som årsak til mer skade på boligmassen. Astrid Hoem (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, mente klimatilpasning er et ansvar som kommuner, myndigheter og den enkelte bærer felles.

– Dette er en utfordring vi må løse sammen. Også boligeierne må være forberedt, sa hun.

Hoem viste i den forbindelse til rapporten «Klima i Norge 2100», som gir et kunnskapsgrunnlag for tilpasningen.