Det er nå publisert endringer i forskrift til avhendingslova, ofte omtalt som «tryggere bolighandel». Endringene får virkning fra 1. januar 2026 og gjelder hvordan tilstandsrapporter skal utarbeides og brukes ved boligomsetning. Samtidig er ny versjon av standarden for teknisk tilstandsanalyse av bolig, NS 3600:2025, gjort tilgjengelig.

– Dette er viktige og nødvendige presiseringer som vil bidra til mer enhetlig praksis og tydeligere rapporter for både kjøpere og selgere, sier Daniel Ø. Helgesen, adm. direktør i Norsk takst.

Hva er nytt i praksis
De vedtatte forskriftsendringene er avgrensede og innebærer ingen full revisjon av regelverket. Hovedgrepet er at forskriften nå tydeligere angir hvilke standarder som skal brukes, og hvordan enkelte forhold skal behandles i tilstandsrapporten. Blant annet presiseres det at det ikke skal settes tilstandsgrad på enkelte forhold, som elektrisk anlegg, rekkverkshøyder og visse sikkerhets- og lovlighetsforhold. Dette skal bidra til færre misforståelser og mer lik praksis på tvers av rapporter.

Det innføres også en overgangsperiode for bruk av ny standard. Frem til 30. juni 2026 kan både NS 3600:2018 og NS 3600:2025 benyttes. Fra 1. juli 2026 er det den nye standarden som gjelder.

Endringer i arealopplysninger
Forskriften viser nå direkte til gjeldende arealstandard, NS 3940:2023. Inndelingen i P-rom og S-rom tas ut, og tilstandsrapporten skal i stedet opplyse totalt bruksareal og fordeling mellom ulike typer bruksareal. Målet er tydeligere og mer sammenlignbare arealopplysninger for boligkjøpere.

Viktig for boligkjøpere og selgere
For forbrukere betyr endringene at tilstandsrapportene i større grad skal være bygget opp likt, og at vurderingene skal være mer presist avgrenset. Det skal gjøre det enklere å forstå hva som faktisk er vurdert, og hva som ligger utenfor tilstandsgrader og vurderinger.

– Tydelige og forståelige rapporter er avgjørende for at boligkjøpere skal kunne ta gode valg. Presiseringene som nå kommer, er et skritt i riktig retning, sier Helgesen.

Erfaringene viser behov for videre forbedringer
Samtidig understreker Norsk takst at endringene som nå er vedtatt, i hovedsak er presiseringer og mindre justeringer. Etter at regelverket har vært i bruk siden 2022, har både forbrukere og fagmiljøer gjort seg erfaringer som bør danne grunnlag for videre utvikling.

Særlig har den såkalte 10 000-kronersgrensen for mangelsvurdering ført til mange spørsmål og tvister knyttet til forhold som i praksis har liten økonomisk betydning ved omsetning av brukt bolig. Også reglene for arealavvik har vist seg krevende i praksis.

– Takstbransjen har et stort ansvar i bolighandelen, og det ansvaret tar vi på alvor. Samtidig må regelverket være balansert og stå i rimelig forhold til risiko og konsekvenser, ikke bare i forholdet mellom kjøper og selger, men også for takstingeniørene. Erfaringene nå tilsier at det er behov for en bredere gjennomgang av forskriften og de mest sentrale lovreglene, sier Helgesen.

Vil bidra med faglige erfaringer
Norsk takst peker på at målet må være en trygg og forutsigbar bolighandel for både kjøpere, selgere og fagmiljøene som leverer uavhengig dokumentasjon.

– Når et regelverk har fått virke noen år, er det både naturlig og nødvendig å vurdere om det fungerer etter intensjonen. De endringene som nå kommer, er viktige. Samtidig bør erfaringene brukes aktivt i det videre arbeidet med å forbedre regelverket, sier Daniel Ø. Helgensen.